Sikkerheten til havs har vært på dagsordenen i mange år

  • Sigmund Simonsen
    Sigmund Simonsen
Heimevernet skal bistå politiet å beskytte Europas største gassprosessanlegg på Kårstø.

Det har ikke alle fått med seg.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I Aftenposten harselerer Anders Romarheim, leder for Senter for Internasjonal Sikkerhet, søndag med olje- og gassinndustrien – folkene vestpå i «oljå», som han kaller dem.

Det er for så vidt riktig det Romarheim skriver om at det norske språket ikke skiller mellom «safety», som er tiltak mot ulykker, og «security», som er tiltak rettet mot ondsinnede handlinger. På norsk sier vi sikkerhet om begge fenomener, og det kan nok gjøre at ting tidvis sauses sammen, slik Romarheim skriver.

I min siste bok, «Skipssikkerhetsrett», bruker jeg det norske ordet «sikring» om «security» for å skille.

Men så tar Romarheim sats og hevder med bred penn at «oljå» er helt rå på «safety», men ikke på «security». Stemmer det? Nei.

For å underbygge påstanden trekker Romarheim inn sikkerhetsloven og det poeng at «oljå» helt frem til juli i år ikke var underlagt sikkerhetslovens regime. Underforstått at «oljå» ikke var underlagt «security»-lover med krav om sikring av anlegg. Stemmer det? Nei.

Ikke full oversikt

La oss ta lovverket først. Når Romarheim trekker frem én lov, men ikke andre relevante lover, avslører han at han ikke har full oversikt over sikkerhetslovverket. Det er han dessverre neppe alene om. Sikkerhets- og beredskapslovverket er fragmentert og komplekst.

Romarheim har tydeligvis ikke fått med seg at på sjøen, inkludert i «oljå», kom det på plass et eget security-regelverk i etterkant av terrorangrepet 11. september 2001.

Det regelverket kalles ISPS-regelverket og er blant annet forankret i skipssikkerhetsloven og sikkerhetsforskriften. Loven krever ganske enkelt at det «skal treffes tiltak for å hindre og beskytte skipet mot terrorhandlinger ... og andre ulovlige handlinger». Tilsvarende ble det i 2003 føyd til i petroleumsloven at rettighetshaver («oljå») «skal iverksette og opprettholde sikringstiltak for å bidra til å hindre bevisste anslag mot innretninger samt til enhver tid ha beredskapsplaner for slike anslag».

Når Romarheim trekker frem én lov, men ikke andre relevante lover, avslører han at han ikke har full oversikt over sikkerhetslovverket. Det er han dessverre neppe alene om.

ISPS-regelverket handler altså utelukkende om security og holdes dermed adskilt fra safety-regelverket, selv om både safety og security er inkludert i samme lover – skipssikkerhetsloven, petroleumsloven og havne- og farvannsloven.

Raskt og effektivt

Når Heimevernet nå er kalt ut for å passe på enkelte anlegg, blant andre Kårstø, går det raskt og effektivt. Det er nettopp fordi de har øvd på det, og fordi det finnes planer for det. Bransjen, politiet og Forsvaret har alltid samarbeidet og hatt samøvelser, selv om det er forbedringspotensial.

Kort og upresist innebærer security-regelverket til havs at visse skip, innretninger (plattformer) og havner skal ha ISPS-sertifisering.

Skip, innretninger og havner skal ha gjort sårbarhetsvurderinger og truffet rimelig tiltak for å forhindre og oppdage terrorangrep og lignende. Ting skal i rimelig grad sikres fysisk og overvåkes, og det skal være utarbeidet beredskapsplaner som jevnlig øves på.

Enkelte skip og installasjoner skal endog ha en egen sikkerhetsoffiser ombord som har ansvar for security (SSO - Ship Security Officer). Det skal også selskaper på land ha, altså en CSO (Company Security Officer). Tilsvarende skal den enkelte havn ha en PFSO (Port facility security officer). Dette for å skille mellom safety-ansvar og security-ansvar.

Security-regelverket, sikringssregimet som følges opp av blant andre Petroleumstilsynet, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet, har tydeligvis Romarheim ikke fått med seg. Dette til tross for at Kystverket forrige uke hevet sikringsnivået i enkelte norske havner fra nivå 1 til nivå 2 med hjemmel i nevnte lover.

Beredskapsnivå 2 innebærer at tilleggstiltak for sikkerhets- og terrorberedskap skal opprettholdes for en viss tidsperiode på grunn av en midlertidig økt risiko for hendelser som kan true sikkerheten.

Kunne vært bedre

Den maritime bransjen og «oljå» her vest har altså i mange år hatt oppmerksomhet både på safety og security, riktignok med hovedvekt på safety. Det har i mange år eksistert et lovverk som forplikter bransjen, også når det gjelder security. De siste årene har det for eksempel vært mye oppmerksomhet rundt «cyber security».

Med andre ord kan nok bransjen mer om forskjellen på safety og security enn Romarheim later til å tro – kanskje også fordi arbeidsspråket i bransjen er engelsk. For eksempel snakkes det lite om HMS. Her vestpå går det mest i HSSE (Health, Safety, Security & Environment).

Når det er sagt, kan det godt hende at både bransjen og myndighetene kunne ha gjort mer, og det er vel Romarheims egentlige anliggende. Der er vi altså enige, slik vi oftest er. Anlegg og installasjoner kunne nok vært sikret bedre. Ansvarsområder, planer og lovverk kunne vært klarere. Men den maritime bransjen og myndighetene står ikke helt på bar bakke, slik Romarheim antar.

Romarheim må gjerne ta turen over fjellet til Hauglandet for en konstruktiv HSSE-prat, samt besiktige oljå, anlegg og hav.

Red.anm.: Denne setningen er lagt til etter publisering (5. september kl. 13.45): I min siste bok, «Skipssikkerhetsrett», bruker jeg det norske ordet «sikring» om «security» for å skille.