Kort sagt, tirsdag 20. september

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Samferdsel. Abort. Ukraina-krigen. Dette er dagens kortinnlegg.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten stÄr for skribentens regning. Hvis du Þnsker Ä delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det er nok bilhat nÄ

Norsk sykkelsatsing har ikke vĂŠrt en suksess, skriver veidirektĂžr Ingrid Dahl Hovland i en kronikk i Aftenposten 12. september. Hun vet ikke hvorfor, men lĂžsningen hennes er Ă„ nedprioritere bilistene.

VeidirektÞrens frieri til syklistene kom samme dag som hun skulle vÊre foredragsholder pÄ Den nasjonale sykkelkonferansen 2022 pÄ Hamar. NÄr bare 4 prosent av reiser foretas pÄ sykkel, og mÄlet er 8 prosent, kan dette bli pinlig for veidirektÞren. Hun sitter med ansvaret, og syklingen har ikke Þkt til tross for de mange tiltakene som er iverksatt i landets stÞrste byer.

De nye tiltakene veidirektÞren foreslÄr, er mer av det samme. Noe som tydeligvis ikke fungerer. Kort oppsummert gÄr det ut pÄ Ä ta mer areal fra personbilene og gi syklistene enda mer plass. Tiltaket hadde nok vÊrt godt hvis hovedÄrsaken til at folk ikke sykler, er at det er for trangt i sykkelfeltene. Men for oss som stÄr i lange bilkÞer i innsnevrede bygater, hvis eneste underholdning er Ä se pÄ tomme sykkelfelt, er dette bare provoserende.

DĂ„rligere tilgjengelighet for bilister skader lokalt nĂŠringsliv og dermed sysselsetting. Det fĂžrer til tettere og mer saktegĂ„ende trafikk, mer tid pĂ„ veien og mer kĂž. Alt dette mens folk leter etter parkeringsplass. Det bidrar altsĂ„ til Ăžkte utslipp. NĂ„r bilistene stadig settes helt nederst pĂ„ prioriteringslisten, fĂžrer det til at de som er avhengige av bil, ikke fĂžler seg velkomne i egen by. Åtte av ti fĂ„r ikke hverdagen til Ă„ gĂ„ opp uten bilen – det er realiteten!

Milliarder av kroner er betalt inn av bilistene til sykkelvei gjennom de sÄkalte miljÞpakkene. Bilistene i de store byene er i tillegg blitt fratatt tusenvis av parkeringsplasser, og man har tatt hundrevis av kilometer vei fra bilistene og gitt til syklistene.

I fremtidens mobilitetssamfunn kommer bilen til Ă„ spille en viktig rolle. Og fremtiden formes gjennom innovasjon – ikke forbud. SĂ„ heller enn Ă„ forsĂžke Ă„ tvinge befolkningen over pĂ„ sykkel, har jeg en anbefaling til veidirektĂžren: Jobb med lĂžsninger som tilrettelegger for at alle trafikanter kan fĂ„ best mulig fremkommelighet, uten at enkelte av dem skal straffes. Det er nok bilhat nĂ„.

Hilberg Ove Johansen, daglig leder, Amcar


Ta kvinners aborterfaringer pÄ alvor

Aftenposten gir stor oppmerksomhet til en liten studie med 24 deltagere om kvinners erfaringer med medisinsk abort. Det er viktig Ä ta kvinners erfaringer med abort pÄ alvor og tilpasse behandlingen bedre enn i dag. Kvinnefronten foreslÄr Ä flytte abortene ut av spesialisthelsetjenesten til helsestasjonene. Legene, jordmÞdrene og helsesykepleierne som arbeider der, har kompetansen og nÊrheten til kvinnene og kan gi god og tilpasset informasjon og oppfÞlging.

Verdens helseorganisasjons nye retningslinjer for abort anbefaler medisinsk hjemmeabort i samarbeid med kvalifisert helsepersonell til kvinner som Ăžnsker det. Legeforeningens tidsskrift skrev i 2018 om erfaringene med medisinsk hjemmeabort i samarbeid med avtalespesialist (gynekolog). 476 kvinner deltok, mer enn 90 prosent opplevde det som trygt Ă„ gjĂžre aborten hjemme og ville anbefalt det til andre. Kvinnene var fornĂžyde med informasjonen og oppfĂžlgingen de fikk. Legene brukte 20–40 min pĂ„ konsultasjonene fĂžr og etter, altsĂ„ liten tidsbruk. Smerter og blĂždninger er ventet ved abort. I denne studien opplevde 42 prosent av kvinnene det som lettere enn ventet.

Eli Aaby, jordmor, medlem i Kvinnefronten


Ukraina-krigen: Den enĂžydes tale

Den 29. august hadde jeg et debattinnlegg pÄ trykk i Aftenposten: «Vi bevitner flere kriger: De mest langsiktige fÞres uten skarpe vÄpen.» Der anla jeg forskjellige synspunkter, eller perspektiver, pÄ krigen i Ukraina. SelvfÞlgelig sÄ jeg ogsÄ krigen fra Russlands president Vladimir Putins stÄsted.

Det falt professor Sven Holtsmark ved Institutt for forsvarsstudier tungt for brystet. Han svarte tre dager senere og skrev blant annet «Putins og Waages versjon er ikke troverdig».

Men hvor har han det fra at «Putins versjon» ogsÄ er min? Den eneste forklaringen jeg kan finne, er at Holtsmark bare vil se med ett Þye.

I min naivitet har jeg alltid trodd at det samme gjaldt i Forsvaret som for eksempel i sjakkspillet: Man mÄ sette seg inn i motstanderens tanker og planer for Ä kunne vinne.

Slik synes det ikke Ă„ vĂŠre ved Institutt for forsvarsstudier. Holtsmark bĂžr betenke at det bare er i de blindes land den enĂžyde blir konge.

Peter Normann Waage, forfatter og frilansjournalist