Kort sagt, tirsdag 20. september

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Samferdsel. Abort. Ukraina-krigen. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er nok bilhat nå

Norsk sykkelsatsing har ikke vært en suksess, skriver veidirektør Ingrid Dahl Hovland i en kronikk i Aftenposten 12. september. Hun vet ikke hvorfor, men løsningen hennes er å nedprioritere bilistene.

Veidirektørens frieri til syklistene kom samme dag som hun skulle være foredragsholder på Den nasjonale sykkelkonferansen 2022 på Hamar. Når bare 4 prosent av reiser foretas på sykkel, og målet er 8 prosent, kan dette bli pinlig for veidirektøren. Hun sitter med ansvaret, og syklingen har ikke økt til tross for de mange tiltakene som er iverksatt i landets største byer.

De nye tiltakene veidirektøren foreslår, er mer av det samme. Noe som tydeligvis ikke fungerer. Kort oppsummert går det ut på å ta mer areal fra personbilene og gi syklistene enda mer plass. Tiltaket hadde nok vært godt hvis hovedårsaken til at folk ikke sykler, er at det er for trangt i sykkelfeltene. Men for oss som står i lange bilkøer i innsnevrede bygater, hvis eneste underholdning er å se på tomme sykkelfelt, er dette bare provoserende.

Dårligere tilgjengelighet for bilister skader lokalt næringsliv og dermed sysselsetting. Det fører til tettere og mer saktegående trafikk, mer tid på veien og mer kø. Alt dette mens folk leter etter parkeringsplass. Det bidrar altså til økte utslipp. Når bilistene stadig settes helt nederst på prioriteringslisten, fører det til at de som er avhengige av bil, ikke føler seg velkomne i egen by. Åtte av ti får ikke hverdagen til å gå opp uten bilen – det er realiteten!

Milliarder av kroner er betalt inn av bilistene til sykkelvei gjennom de såkalte miljøpakkene. Bilistene i de store byene er i tillegg blitt fratatt tusenvis av parkeringsplasser, og man har tatt hundrevis av kilometer vei fra bilistene og gitt til syklistene.

I fremtidens mobilitetssamfunn kommer bilen til å spille en viktig rolle. Og fremtiden formes gjennom innovasjon – ikke forbud. Så heller enn å forsøke å tvinge befolkningen over på sykkel, har jeg en anbefaling til veidirektøren: Jobb med løsninger som tilrettelegger for at alle trafikanter kan få best mulig fremkommelighet, uten at enkelte av dem skal straffes. Det er nok bilhat nå.

Hilberg Ove Johansen, daglig leder, Amcar


Ta kvinners aborterfaringer på alvor

Aftenposten gir stor oppmerksomhet til en liten studie med 24 deltagere om kvinners erfaringer med medisinsk abort. Det er viktig å ta kvinners erfaringer med abort på alvor og tilpasse behandlingen bedre enn i dag. Kvinnefronten foreslår å flytte abortene ut av spesialisthelsetjenesten til helsestasjonene. Legene, jordmødrene og helsesykepleierne som arbeider der, har kompetansen og nærheten til kvinnene og kan gi god og tilpasset informasjon og oppfølging.

Verdens helseorganisasjons nye retningslinjer for abort anbefaler medisinsk hjemmeabort i samarbeid med kvalifisert helsepersonell til kvinner som ønsker det. Legeforeningens tidsskrift skrev i 2018 om erfaringene med medisinsk hjemmeabort i samarbeid med avtalespesialist (gynekolog). 476 kvinner deltok, mer enn 90 prosent opplevde det som trygt å gjøre aborten hjemme og ville anbefalt det til andre. Kvinnene var fornøyde med informasjonen og oppfølgingen de fikk. Legene brukte 20–40 min på konsultasjonene før og etter, altså liten tidsbruk. Smerter og blødninger er ventet ved abort. I denne studien opplevde 42 prosent av kvinnene det som lettere enn ventet.

Eli Aaby, jordmor, medlem i Kvinnefronten


Ukraina-krigen: Den enøydes tale

Den 29. august hadde jeg et debattinnlegg på trykk i Aftenposten: «Vi bevitner flere kriger: De mest langsiktige føres uten skarpe våpen.» Der anla jeg forskjellige synspunkter, eller perspektiver, på krigen i Ukraina. Selvfølgelig så jeg også krigen fra Russlands president Vladimir Putins ståsted.

Det falt professor Sven Holtsmark ved Institutt for forsvarsstudier tungt for brystet. Han svarte tre dager senere og skrev blant annet «Putins og Waages versjon er ikke troverdig».

Men hvor har han det fra at «Putins versjon» også er min? Den eneste forklaringen jeg kan finne, er at Holtsmark bare vil se med ett øye.

I min naivitet har jeg alltid trodd at det samme gjaldt i Forsvaret som for eksempel i sjakkspillet: Man må sette seg inn i motstanderens tanker og planer for å kunne vinne.

Slik synes det ikke å være ved Institutt for forsvarsstudier. Holtsmark bør betenke at det bare er i de blindes land den enøyde blir konge.

Peter Normann Waage, forfatter og frilansjournalist