De negative kommentarene illustrerer behovet for vår kronikk om pilleskam

Det er viktig å ha med seg at psykiske lidelser i sin mest alvorlige form kan være dødelige – og medisiner kan være livreddende.

Artikkelforfatterne listes opp under innlegget.

Vår kronikk om pilleskam publisert i Aftenposten 11. august har ført til stort engasjement både på sosiale medier og i Aftenposten. Responsen på kronikken viser hvor lett vi kan misforstå hverandre, og hvor lett det er å miste av syne nyansene rundt komplekse temaer i psykiatrien.

Norsk psykiatrisk forening (NPF) ønsker ikke å bidra til splittelse i fagmiljøene i psykisk helse. Vi mener at alle faggrupper bidrar til å fremme god psykisk helse. Dessuten er forhold utenfor helsetjenesten, som bolig, arbeid, tilhørighet og meningsfull fritid, det viktigste for å få et verdig liv.

Vi mener imidlertid at medisiner sammen med psykologisk og sosial behandling bidrar til et deltagende liv for mange.

Støtte og takknemlighet

Vi vet at noen mennesker har dårlige erfaringer med bruk av psykofarmaka, og at det finnes lidelser der psykofarmaka har en svært begrenset effekt. Samtidig vet vi, både gjennom klinisk erfaring og forskning, at mange mennesker får god hjelp ved å bruke medikamenter om det tilpasses individuelt.

Én pasient kan ha gode erfaringer med et medikament, mens andre får store bivirkninger av samme preparat. Skal man følge nasjonale og internasjonale retningslinjer, er bruk av medikamenter en viktig del av psykiatrisk behandling.

Vi har registrert mye positiv respons, enighet, støtte og takknemlighet for kronikken fra et stort flertall av kolleger, pasienter og pårørende.

Samarbeid og dialog med brukere, pårørende og samfunnet er helt sentralt for NPF i arbeidet med å løfte frem de riktige sakene.

Noen mener NPF burde være opptatt av andre forhold enn medisiner. Og de som følger oss, vet at vi engasjerer oss i hele det psykiske helsefeltet. Like mye som vi har vært opptatt av underbehandling knyttet til pilleskam, mener vi også at det foregår overbehandling og medikalisering av livsproblemer i vårt samfunn.

Bidrar til pilleskam

Noen stemmer har tydelig uttrykt misnøye med vår kronikk og mener pilleskam ikke eksisterer. Så vidt vi kan se, handler imidlertid de fleste av de negative kommentarene om andre forhold enn det avgrensede fenomenet pilleskam.

Det er debattanter som tar opp at psykofarmaka har bivirkninger, de nevner bruk av tvang i psykiatri, mindre valgfrihet, at det har vært gjort feil tidligere og lignende. Dette har vi ikke skrevet om i vår kronikk og mener derfor at det ikke er relevant å drøfte her.

Paradoksalt nok illustrerer de negative kommentarene behovet for vår kronikk.

Noen snakker gjentagende med høy stemme, stor pågåenhet og ensidig negativ vinkling om bruk av medikamenter i psykiatri. De forfekter at man kan klare seg minst like bra uten medisin, at psykoterapi kan avhjelpe alle psykiatriske utfordringer.

Disse stemmene – både blant helsepersonell og andre – er blant de fenomenene som bidrar til pilleskam, tror vi.

Livreddende medisiner

Det er viktig å ha med seg at psykiske lidelser i sin mest alvorlige form kan være dødelige – og medisiner kan være livreddende.

Det er også viktig å vite at det kan ha skadelige virkninger ikke å behandle pasienter eller ikke å bruke medisiner der det er berettiget. Bruk av andre terapiformer (som for eksempel psykoterapi) kan også ha skadelige virkninger.

Det vi ikke tok eksplisitt opp i kronikken vår, men som også er relevant, er bærekraft. Der leger anbefaler psykofarmaka, gjør medisiner oftest at mennesker blir raskere friske – og kanskje friskere – enn med andre terapiformer alene.

Det betyr at lidelsen reduseres. Det betyr også at man raskere kan fungere i familie, jobb og samfunn.

Å tillate seg å vente på å bli frisk uten medisin der hvor medisin kunne fått deg raskt i gang, er en luksus de færreste kan unne seg.

I de aller fleste samfunn vil en pågående depresjon eller psykose – som gjerne varer måneder og år – hos en familieforsørger være en psykologisk og økonomisk katastrofe for familien. I et globalt, bærekraftig solidaritetsperspektiv har neppe argumenter mot psykofarmaka noen rolle.

Vi må også spørre oss om dette er et bærekraftig valg i vårt samfunn, våre sosiale velferdsordninger til tross.

Innlegget er signert av styret i Norsk psykiatrisk forening:

Lars Lien, leder

Solveig Klæbo Reitan, nestleder

Niclas Jørgen Nilsson Halvorsen

Anna Ulrika Larsson

Kristina Norheim Lorentzen

Elisabeth Mork

Shahram Shaygani

Marianne Smetop

Melissa Anne Elin Authen Weibell