Kraftutveksling er viktig for norsk forsyningssikkerhet

Jeg skjønner at de høye prisene gjør folk sinte og frustrerte, skriver innleggsforfatteren.

Høgskolelektor Øystein Sjølies analyse må bygge på en feilkobling.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Høgskolelektor i økonomi Øystein Sjølie hevder i et innlegg i denne avisen at vi ikke vil måtte velge mellom rasjonering eller å bygge opp en stor reservekapasitet om vi ikke utveksler strøm med våre naboland.

Sjølies analyse må bygge på en feilkobling av hvordan ulike deler av kraftsystemet vårt faktisk henger sammen.

For å sikre at det alltid er strøm i kontakten trenger vi balanse mellom forbruk og produksjon hvert eneste sekund. Dette betyr for det første at utveksling med strøm er viktig for å sikre at vi har nok energi i år der tilsiget svikter i Norge.

Også i perioder innenfor året er kraftutvekslingen viktig for å sikre tilgang på kraft, for eksempel på kalde vinterdager eller ved uventede hendelser i det norske kraftsystemet.

Utveksling av kraft bidrar derfor positivt til forsyningssikkerheten for husholdninger, næringsliv og industri.

Kan bli enda viktigere

Viktigheten av å ha tilgang på kraft fra landene rundt oss kan bli enda større i årene vi har foran oss.

I perioden 2013–2021 falt antall konsesjoner gitt til produksjon av fornybar energi fra i overkant av 5 TWh i 2013 til omtrent null i 2021. Under Erna Solberg (H) stoppet utviklingen av landbasert vind helt opp som følge av svak lokal forankring. Havvindsatsingen kom bare så vidt i gang helt på tampen av perioden.

Regjeringen har satt i gang en storstilt satsing på fornybar energi for å snu denne trenden.

Ambisjonen om å tildele arealer til 30 GW havvind tilsvarer alene en produksjonskapasitet tilsvarende hele det norske vannkraftsystemet. Selv om vi hele tiden bemanner opp og forenkler prosesser, tar det imidlertid tid å bygge fysiske innretninger på en skikkelig måte.

Flere analyser peker på at kraftbehovet vil øke i årene fremover. Samtidig vil mer uregulerbar kraftproduksjon både i landene rundt oss og i Norge gjøre det viktigere at vi kan utveksle kraft med våre naboland når værforholdene skaper svingninger i både produksjon og forbruk.

Samtidig skal vi være ærlige om at prissmitten, eller kanskje riktigere forsikringspremien ved å sikre at vi kan få kraft fra våre naboer når vi trenger det, har økt dramatisk som følge av Russlands president Vladimir Putins grep.

Dette henger også sammen med at Tyskland har gjort seg så avhengig av tilførsel av russisk gass, noe som også må ses i lys av utfasing av kjernekraft og kullkraftverk. Og norske strømpriser ville på kort sikt kanskje ha vært lavere uten de to siste kablene.

Jeg skjønner at de høye prisene gjør folk sinte og frustrerte, og at det er vanskelig å se dag for dag at de tiltakene vi har satt i verk, virker.

En ny virkelighet

Samtidig er følgende viktig: Vi står overfor en ny virkelighet.

Prisene våre er høye fordi det totale energisystemet vi er tilknyttet, midlertidig mangler energi. De høye kraftprisene er et signal om det.

Prisene kommer til å gå ned i takt med at både vi og våre naboland kontinuerlig gjennomfører tiltak og gjør det vi kan for at den takten blir så høy som mulig.

Gjennomfører vi drastiske tiltak vi ikke overskuer konsekvensene av, som å avvikle et strengt regulert marked, risikerer vi å forlenge krisen, gå glipp av nye fornybarutbygginger, svekke forsyningssikkerheten og skape mindre verdier som kan deles. Både mål om å skape ny industri og å kutte klimagassutslipp kan i så fall bli satt til side.

Kommer nye tiltak

Kraftsystemet består av fysiske komponenter, og det er opp til oss å bygge fremtidens kraftsystem.

Det siste året har vi satt i verk tiltak som vil øke utbyggingstakten, gi raskere behandling av nytt strømnett og sikre bedre informasjon til strømkundene. I tillegg har vi innført strømstøtteordningen og et system for fastprisavtaler til næringslivet. I året vi har foran oss, vil vi komme med nye tiltak for å møte den ekstraordinære krisen vi fortsatt står i.

Regjeringens tiltak legger til rette for at vi videreutvikler et system vi har bygget opp over mer enn 100 år, slik at vi også i fremtiden kan få lave og forutsigbare strømpriser, samtidig som vi sikrer nok tilgang på kraft når vi trenger det.