Kort sagt, onsdag 31. januar
Terningkast på skolerevyer, lokalisering av politihøyskolen, kjønnsdiskriminerende fødselspenger, søskenbarnekteskap, seniorer i arbeidslivet, offentlig vs. privat virksomhet, Metoo og menneskerettigheter, trevirke som biodrivstoff og Rune Slagstads bok om den norske fjellheimen. Dette er dagens kortinnlegg!
Kutt terningkastet, Aftenposten
Komiker Sigrid Bonde Tusvik skriver i Dagsavisen at Aftenposten tar «generasjon alvor» for alvorlig, og mener at avisens terningkast på skolerevyene er ødeleggende for ungdommene. Aftenposten selv mener de gjør elevene en tjeneste ved å behandle dem på lik linje med de profesjonelle. Begge har på sitt vis rett.
Sigrid Bonde Tusvik hardt ut mot Aftenposten: «Skolerevyer trenger ikke terningkast to i det hele tatt»
Fordelen med terningkast er at elevene skjerper seg når noe står på spill. Det gir dem noe å strekke seg mot. Dessuten er det et visuelt virkemiddel, som på en uhyre effektiv måte forteller leseren hva som er bra og dårlig.
Den åpenbare ulempen er at det er en fordummende vurderingsform: Vi vet hva en toer betyr og trenger egentlig ikke lese begrunnelsen. Men en revy er sjelden bare dårlig. Terningkastet oppfordrer til unyansert skumlesning, noe hverken anmelder, leser eller den som anmeldes er tjent med.
Noen liker også konkurransen som følger terningkastet. Det gir dem motivasjon til å delta, og kampen om terningen mellom skolene har helt klart en forenende effekt på elevene. Hva er vel mer samlende enn krig? Det er ikke utenkelig at Aftenposten selv faller for denne dramatikken, og gir spalteplass til skolerevyene.
Men for humoren er terningkastet en skandale. Skolerevyen er den siste kreative arenaen hvor ungdommene får herje som de vil uten innblanding fra lærerne og politikernes kompetansemål.
Det er en viktig scene for utviklingen av norsk humor nettopp fordi de tenker annerledes enn strømlinjede, bunnlinjeorienterte voksne. Men tørr man å gå nye veier når resultatene kan være et spørsmål om overlevelse, slik underskuddet til Kongshavnrevyen er i dette tilfellet?
I Norsk Revy mener vi prosessen er viktigere enn produktet. Selv om det kan være vanskelig for tenåringene å se nå, er det det skapende fellesskapet de kommer til å huske om ti år. For alt vi vet, kan en toerrevy ha en mye bedre kreativ prosess enn en sekserrevy, men dette er selvfølgelig umulig for Aftenposten å vurdere. Det avisen derimot kan gjøre er å bidra til utvikling, ved å skrive en kvalifisert tilbakemelding som elevene kan lære av. Med en konstruktiv anmeldelse hvor det er plass til både ris og ros sørger man for at både prosess og produkt anerkjennes.
Det er ingen tvil om at Aftenposten gjør en viktig jobb når de løfter frem skolerevyene. Omtalen i avisen øker statusen til sjangeren og løfter frem talenter som Sigrid Bonde Tusvik, men det går helt fint an å gjøre det uten distraksjon av et terningkast.
Hanne Vilja Sagmo, daglig leder i Norsk Revyfaglig Senter
Politihøgskolen til Moss
Regjeringens stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikt har fått mye oppmerksomhet knyttet til utflytting av statlige arbeidsplasser. Blant annet vurderes Politihøgskolen (PHS) for utflytting, et forslag et samlet Østfold står bak.
I Aftenposten i forrige uke går rektor Skarpenes ved PHS og politimester Sjøvold i Oslo ut og forhåndskonkluderer med at skolen må ligge i Oslo. Samtidig ber de oss politikere puste med magen og vente på utredningene. Parallelt har PHS en tett dialog med Oslo kommune. Er det noe de to politilederne kan være helt sikre på, er det at vi ikke kommer til å sitte i ro og vente på en utredning.
For alle oss som ikke bor i Oslo, er det åpenbart at hovedstandens bygrense ikke er en grense mellom en god og en dårlig politiutdanning. Vi har forståelse for at en ny skole må ligge i nærheten av Oslo, men nærhet må måles i tid og ikke i kilometer. Moss ligger 27 minutter fra Oslo S.
Samfunnet investerer nær 30 milliarder i Follotunnelen og legger til rette for nødvendig utvikling utenfor Oslo. En mulighet er å etablere en ny PHS i Moss.
Siv Henriette Jacobsen, gruppeleder Ap, Østfold, Johan Edvard Grimstad, gruppeleder Sp, Østfold og Olav Moe, gruppeleder KrF, Østfold
Norge kjønnsdiskriminerer
I November 2017 slo ESA fast at Norges foreldrepengesystem er kjønnsdiskriminerende. Likestillingsminister Linda Hofstad Helleland har nå svart at dette er Norge uenig i, og at vi har et vidt handlingsrom til å utforme ordningen slik vi selv ønsker.
I 1.–3. kvartal 2017 mottok 8718 mødre engangsstønad. Potensielt like mange fedre ble derfor nektet fedrekvote, og noen fikk ingen permisjon. Hvorfor? Fordi mor ikke oppfylte NAVs aktivitetskrav. «Norge er et av verdens mest likestilte land. Vi har en svært god foreldrepengeordning som gjør det mulig for begge foreldrene å være hjemme med barnet i dets første leveår», uttaler Helleland til NRK. Systemet er absolutt raust for de fleste. I 2017 var det imidlertid rundt 18.000 foreldre som ikke opplevde denne rausheten.
Hvis mor har mottatt engangsstønad, betyr det kun fellesperiode for far. Denne fellesperioden begynner seks uker etter fødsel og kan ikke utsettes. Det betyr at hvis mor ikke er i jobb/studier seks uker etter hun har født, så mister far uker av denne permisjonen. Man forventer ikke av mødre som har vært i jobb, at de skal være tilbake seks uker etter fødsel. Hvorfor skal man da forvente dette av mødre som har mottatt engangsstønad?
Det er et paradoks at dagens regjering, som vil ha flere fedre ut i permisjon, samtidig håndhever et system som i praksis nekter flere tusen fedre hvert år noen form for permisjon i det hele tatt.
Mari Svarstad Haugland, masterstudent
Lovforbud mot søskenbarnekteskap er et overfladisk integreringstiltak
Løsningen for problemer vedrørende tvangsekteskap, sosial kontroll og familieinnvandring, er bedre integreringstiltak. Arbeiderpartiets nye innvandringspolitiske talsmann, Masud Gharahkhani Gharahkhani, mener et forbud mot søskenbarnekteskap kan bidra til å bekjempe sosial kontroll, stramme inn familieinnvandring, og bekjempe tvangsekteskap. Inntil det motsatte er bevist, er dette teori og ikke fakta.
Loven forbyr ikke ekteskap mellom søskenbarn. Det vil Arbeiderpartiet og Frp endre. Disse partiene vil fatte et vedtak for til syvende og sist å stramme inn familieinnvandringen. Jon Helgheim (Frp) sier at Frp primært er opptatt av at søskenbarnekteskap kan skape helseproblemer, men at han ikke ser bort fra at et forbud også kan ha en effekt på integrering og familieinnvandring.
Jeg mener dette er et godt eksempel på hvordan visse politikere har misforstått hva som er god integrering. Ut fra min erfaring som politisk rådgiver, vil jeg si at dette er helt overfladisk. Det dreier seg ikke om kontroll, det dreier seg om mistillit og frykt for kulturkollisjon som har stått i veien for en sunn integrering opp gjennom årene.
Jeg synes at integreringstiltak, som for eksempel introduksjonsprogram og praksisplasser, har bidratt til å gjøre innvandrere økonomisk selvstendige, men ellers har spilt fallitt. SVs programerklæring om å «bekjempe sosial kontroll og æreskultur ved å utvide ordningen med minoritetsrådgivere og styrke den flerkulturelle kompetansen i det offentlige», er godt gjennomtenkt. Myndighetene trenger en kartlegging av hva som er kimen i problemet. Veien til et harmonisk samfunn er fortsatt lang, og uten SVs reform ser jeg ikke lys i tunnelen.
Mohamed Saif Al-Mofty, Oppegård
La seniorene få jobbe
Vi lever av hverandres arbeid, sa finansminister Erik Brofors etter krigen. Statsminister Stoltenberg gjentok i nyttårstale. Gammel god viten fra minst opplysningsfilosofens Adam Smiths dager. I et bredt politisk forlik vedtok Stortinget i 2011 en pensjonsreform i denne ånd. Vi lever lenger, blir flere eldre, færre unge, vi må jobbe lenger. Innlysende, flott, arbeid er et gode.
Konsekvens; De som kan, vil og har helse får jobbe lenger, tar ut lønn og pensjon, uten avkortning i pensjon. I privat sektor. Eller slutter tidlig, får lavere pensjon, arbeid lønner seg. Bra.
Ikke helt slik i offentlig sektor. Jobber man etter 67, kommer lønnen, du kan ta ut folketrygddelen, men tjenestepensjonen spises. Står man til 72 (arbeidsmiljøloven), tariffavtalene sier 70, spises tjenestepensjon opp. Den man selv har medbetalt på og må medbetale dersom man arbeider etter 67. Det er ikke primært politikerne skyld, men organisasjoner, ikke minst de med særavtaler. Dette gjør arbeidsglade 67-åringer pluss til B-lagspensjonister.
Syter jeg for min syke mor? Delvis. Jeg er snart 67, lektor, 40 års fartstid, full jobb, fortsetter (minst) til 72. Helt alene er jeg neppe. Men hvorfor gjøre dette når min pensjon senere blir langt dårligere, når arbeid pensjonsstraffes?
Vi lever av hverandres arbeid, ikke av tidligpensjon. Gjør noe med det i de kommende pensjonsforhandlingene! Med virkning fra nå!
Einar Kr. Steffenak, Ilseng
Offentlig vs. privat sektor: Like vilkår, gode løsninger
I diskusjonen om rollefordelingen mellom offentlig og privat sektor forekommer påstander og forestillinger som ikke virker helt etterrettelige. LOs Stein Reegård fremsetter noen slike i Aftenposten 26. januar.
For det første, konkurranse skal ikke fremmes uten forbehold. Vi må alltid ha for øye at konkurranse skal tjene deg og meg – og våre barn. Noe annet krever da heller ikke EØS-avtalen eller ESA.
EØS-avtalen krever imidlertid like vilkår som et virkemiddel for å oppnå virksom konkurranse. Når kommuner velger å drive næringsvirksomhet i et visst omfang, så skal ikke staten gi kommunenes næringsvirksomhet bedre rammevilkår enn privates.
Og det er næringsvirksomhet saken handler om. Ikke offentlig tjenesteyting. Det er også klart fra rapporten som Reegård har vært med å utarbeide, og hvor det er gjort et solid stykke arbeid.
Som det følger av rapporten: Myndighetsoppgaver er ikke næringsvirksomhet, men såkalt ikke-økonomisk aktivitet. Offentlige tjenester som er allment tilgjengelige og basert på solidaritet, er ikke-økonomiske. Helseforetak driver i all hovedsak ikke-økonomisk aktivitet i form av lovpålagte spesialisthelsetjenester. Offentlig godkjent og finansiert utdanning faller i all hovedsak utenfor statsstøttereglene. Også offentlig finansierte kulturtjenester som er allment tilgjengelige, utgjør ikke-økonomisk aktivitet.
På dette grunnlaget fortsetter vi i ESA å jobbe konstruktivt med norske myndigheter for å finne gode løsninger.
Gjermund Mathisen, konkurransedirektør i ESA
Giske, Metoo og «menneskerettsbrudd»
Giskes anklager om brudd på rettssikkerhet gjelder ikke bare Arbeiderpartiet. Seksuell trakassering er forkastelig. Men Metoo-bølgen blir tidvis en reinkarnert inkvisisjon. Rettssikkerhet og menneskeretter er uten relevans bare man blir indignert nok.
I Aftenposten 18. januar uttalte professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, Bente Træen, det også andre har sagt: Seksuell trakassering skal defineres subjektivt. For å fordømme trenges ingen objektiv sannhet, bare en subjektiv anklage. Et svensk riksdagsmedlem ble ekskludert fra alle verv i Miljøpartiet på basis av varsler uten å få vite innhold eller avsender. Den svenske utdannelsesminister overveier å fryse forskningsmidler allerede ved varsel om seksuell trakassering: en resept for å drepe konkurrenters prosjekter. Håndteringen av Metoo i Norges to største partier gir kort vei til «svenske tilstander».
Et sentralt punkt i menneskerettskonvensjoner er at en tiltalt har krav på en rettferdig behandling. Metoo viser at dette ikke er en allment akseptert etisk verdi, selv ikke i land som roser seg av å være verdens mest etablerte rettsstater og i verdenstoppen menneskerettslig.
Ole Gjems-Onstad, professor ved Institutt for rettsvitenskap, Handelshøyskolen BI
Bioindustriens absurde logikk
Mathias Sellæg er enig i forskning som viser at karbonlageret i Europas skoger kan fordobles. «Imidlertid vet han (dvs. jeg) åpenbart ikke ... at en ytterligere dobling forutsetter enda mer aktiv skogforvaltning», skriver han.
Han vet åpenbart ikke hva forskerne skriver. Den nevnte rapporten konkluderer: «Å gå tilbake til å bruke trevirke som biodrivstoff kan utslette fordelene med (skog som) karbonlager gjennom de siste fem årtier.» (Ciais et al. 2008, «Nature Geoscience 1: 425-429)
Ved en skogbrann slippes det ut CO₂, mener Thor-Herman Thorsen. Men hvis man i stedet bruker veden til drivstoff (og kaster bort mer enn halve energien i produksjonsprosessen), blir den «klimanøytral». Med andre ord: Trevirke som brenner ute i det fri slipper ut CO₂. Men hvis man brenner opp trevirket som ved eller drivstoff, gir det ingen utslipp!
Denne absurde logikken ligger til grunn for offisiell norsk klimapolitikk. Verden vil bedras.
Øyvind Kvernvold Myhre, forfatter og fysiker, Gran
Da fjellet ble dannet
På nyåret fikk jeg Da fjellet ble dannet av Rune Slagstad. Kort etter fikk boken en negativ anmeldelse av professor Erik Bjerck Hagen. Det er lov å gjøre et poeng av at deler av stoffet har vært publisert før, i (Sporten) en idéhistorisk studie fra 2008, men det brede publikum kan misledes til å velge bort boken. Det ville være synd! Det finnes en stor gruppe fjell- og turinteresserte som ikke har lest 900 sider lange (Sporten) en idéhistorisk studie som vil ha stor interesse av Da fjellet ble dannet. Bokens bakgrunn oppgis jo i kolofonen.
Gjenbruk av tittelen fra Nasjonalmuseets fjellutstilling i 2008 er treffende: forvandlingen av våre mektige og utilnærmelige fjellområder til lun fjellheim, på 1800-tallet inntatt av vitenskapsmenn, kunstnere og «de dannede». Da fjellet ble dannet stiller i en annen kategori enn de fleste fjellbøker. Selv for en museumsmann gir den stoff til dypere tanker om norsk identitetsbygging. Det de fleste vil sitte igjen med, er økt forståelse av hvorfor vi nordmenn er blitt som vi er blitt, hvorfor vi må dra til fjells!
Pål Sagen, Norsk Kultursenter & Fjord, Fjell og Reisemuseet på Koppang
