Debatt

Vurdering uten karakterer er ikke dulling | Eivind Sletner og Hege Cecilie Nicolaysen

  • Eivind Sletner
    adjunkt med tilleggskompetanse, Mysen videregående skole
  • Hege Cecilie Nicolaysen
    lektor med tilleggskompetanse, Mysen videregående skole
Fremovermeldinger, med klare anbefalinger for videre arbeid, er det som fungerer, skriver innleggsforfatterne.

Som lærere bør vi være trenere, ikke dommere.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vurdering uten karakterer er blitt et hett tema de siste dagene.

I denne debatten har Lektorlaget frontet at kontinuerlig bruk av karakterer gjennom året er til det beste for eleven, at karakterer er en del av en realitetsorientering før yrkeslivet og at det er karakteren som best forteller elevene «hvordan de ligger an».

Ikke å gi karakterer er å «dulle med» elevene, i hvert fall «nesten», mener Lektorlaget.

Dette mener vi er feil, og vi ønsker derfor å forklare hvorfor vi har gått over til vurdering uten karakter.

Les også

Norsk Lektorlag om dempet karakterbruk: «Det blir nesten litt dulling»

Direkte forstyrrende for læring

For det første er forskningen på området nærmest entydig: Stendige karakterer påvirker læringsutbyttet og motivasjonen hos elevene på en negativ måte.

Eivind Sletner og Hege Cecilie Nicolaysen.

Frykten for dårlige karakterer gjør at elevene i større grad velger de minst utfordrende oppgavene.

Det reduserer interessen for faget til fordel for ytre motivasjon, og det gjør at de opplever mindre glede og er mer engstelige i læringssituasjoner.

I tillegg viser det seg at en tilbakemelding som skal hjelpe eleven videre, har liten virkning der den følges av en karakter. Samme tilbakemelding gir god effekt der den ikke følges av en karakter.

Karakterer gjør altså noe med hvordan elevene leser tilbakemeldinger og er direkte forstyrrende for læring.

Fremovermeldinger er det som fungerer

Videre vet vi at karakterens rolle som læringsfremmende verktøy er relativt ny og tilfeldig. Historisk sett ble den gitt først etter avsluttende eksamen, og man var bekymret for at for mye karakterfokus skulle virke forstyrrende på læringen.

I dag kan vi si at denne bekymringen var berettiget.

Læring skjer når elevene er aktive i egne læringsprosesser, bruker læringsstrategier og vurderer egen fremgang i trygge omgivelser.

Fremovermeldinger, med klare anbefalinger for videre arbeid, er det som fungerer.

Les også

Flere ungdomsskoler dropper karakterer

Det er for oss vanskelig å forstå hvordan en karakter, som kan være satt sammen av flere titalls kompetansemål, skal virke opplysende i denne prosessen.

Gammel vurderingspraksis hindrer

Ludvigsenutvalgets utredning om fremtidens skole fremhever at for å ruste dagens elever for fremtidens arbeidsliv, må deres evner til samhandling og omstilling utvikles.

For å komme dit må vi jobbe for at elevene tar eierskap i egen læringssituasjon og lærer seg å tilpasse arbeidsmetoder og praksis i forhold til aktuelle mål.

Gammel vurderingspraksis er til hinder for dette, noe også mange elever synes å være klar over. Et elevperspektiv på dette får vi så nylig som i Aftenposten 14. februar, under overskriften «Vi jobber kun for karakterene, ikke selve læringen».

Trenerrollen fremmer læring

Det er altså med solid ryggdekning vi velger å endre praksis ved å ta trenerrollen i våre klasserom. Dommere er vi bare to ganger i året – når terminkarakter og standpunktkarakter skal settes.

Vi gjør det ikke for å beskytte elevene fra virkeligheten, men for å fremme læring. Lektorlaget fremstår for oss som både uansvarlige og bakstreverske i sitt forsøk på å vingeklippe en ny og bedre vurderingspraksis.


På Twitter: @iamastangeloop

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Fremovermeldinger, med klare anbefalinger for videre arbeid, er det som fungerer, skriver innleggsforfatterne.
Fremovermeldinger, med klare anbefalinger for videre arbeid, er det som fungerer, skriver innleggsforfatterne.

Les mer om

  1. Skole og utdanning