Debatt

United victims of Benetton

  • Arild Hermstad
    Arild Hermstad

Mens eierne i vestlige land håver inn milliongevinster, sitter det lutfattige arbeidere igjen i andre enden, skriver artikkelforfatteren. Bildet viser en overlevende som løftes ut av den kollapsede bygningen hvor 1138 tekstilarbeidere døde. Foto: Kevin Frayer

Årets etikkversting er klesgiganten Benetton fordi de nekter å betale en høyst rettferdig og nødvendig erstatning til ofrene for Rana Plaza-kollapsen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er nå snart to år siden 1138 tekstilarbeidere døde da bygningen Rana Plaza i Bangladesh falt sammen.

Arild Hermstad. Foto: Privat

Den italienske klesgiganten har en bekreftet link til Rana Plaza. Likevel nekter Benetton, som eneste store internasjonale selskap, å betale de 35 millioner kronenene som de skylder til fondet for de etterlatte.Samtidig vet vi at selskapet hadde 14,4 milliarder kroner i omsetning det året fabrikken kollapset.

Hva skjedde med det sosiale ansvaret?

Da Luciano Benetton skapte selskapet i 1963 ønsket han å tilby folk mer fargerike klær. Siden har selskapet markert seg med slagordet United Colours of Benetton og blitt oppfattet som en progressiv aktør i kampen mot rasisme, fordommer mot homofile og hiv-/aidssyke.

Dessverre ser det nå ut som det sosiale ansvaret har forsvunnet for klesgiganten.

Nekter å offentliggjøre

Benetton har vært utsatt for betydelig press. I London har det vært store protester mot deres flaggskipbutikk på Oxford Street. Tilbake står tekstilarbeidere som er skadet, deres familier som har mistet levebrødet og andre etterlatte.

Benetton skriver i en epost til Framtiden i våre hender at de har gitt penger til 280 familier gjennom en veldedig organisasjon. De vil imidlertid ikke si hvor mye de har gitt, og det tilsvarer neppe de 35 millionene de skylder.

Fondet som alle de andre internasjonale selskapene har betalt til, har full åpenhet og samarbeider også med fagforeninger i Bangladesh.

Som om ikke det var nok, nekter selskapet å offentliggjøre flere av fabrikkene hvor de i dag produserer klær. Det skjer på tross av at stadig flere kleskjeder nå opererer med åpne fabrikklister. Med slike åpne lister kan vi vite hvor klær produseres og overvåke forholdene i fabrikkene.

Vi vet at det nettopp var hemmeligholdet som gjorde Rana Plaza-tragedien mulig.

Ingen visste hvor ille det sto til, fordi ingen gjorde de nødvendige inspeksjonene. Myndigheter, fagforeninger og uavhengige organisasjoner manglet informasjon .

Det er altså slik informasjon Benetton fortsatt holder skjult. Slik kan klesgiganten komme til å forårsake nye tragedier.

Lutfattige arbeidere

Akkurat nå går web-serien «Sweatshop – dødsbillig mote» sin seiersgang i Europa. Både Der Spiegel, Le Monde og kjendisen Ashton Kutcher har omtalt serien hvor tre norske ungdommer møter virkeligheten i klesindustrien. I dag har traileren til serien over tre millioner visninger på Youtube.

Serien var på mange måter en respons til tragedien i Rana Plaza.

Gjennom norske ungdommers opplevelser kommer vi tettere på en bransje som fortsatt har store utfordringer med å sørge for etiske klær og levelønn for arbeiderne.

For mens eierne i vestlige land håver inn milliongevinster, sitter det lutfattige arbeidere igjen i andre enden.

I mer enn tyve år har Framtiden i våre hender overvåket næringslivet i inn— og utland. Siden 2003 har vi kåret etikkverstingene. For 2014 går prisen til Benetton for at de nekter å betale en høyst rettferdig og nødvendig erstatning til ofrene for Rana Plaza-kollapsen.

Flere meninger? Les hva debattredaktøren anbefaler.

Se første episode av serien Sweatshop her:

  1. Les også

    Nazma er en av dem nobelprisvinneren vil hjelpe

  2. Les også

    120.000 tekstilarbeidere aksjonerer i Kambodsja

  3. Les også

    De virkelige moteslavene

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. SID

    Hey, bloggen! Her er klagens outfit. | Sunniva Nerbøberg (17)

  2. SID

    Sweatshop: Tårer redder ikke verden | Håvard Norli Rensvold

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Forbrukerne må presse på for bedre vilkår i klesindustrien

  4. ØKONOMI

    Han tjente 132 millioner i fjor på å selge deg billigklær. Hun tjente 10.800 kroner på å lage dem.

  5. DEBATT

    Kort sagt 11. mai

  6. VERDEN

    Hundretusener er plassert i kinesiske interneringsleirer. Nå settes de også i tvangsarbeid.