Roald Amundsen - er det filmen eller mannen som anmeldes? | Alexander Wisting

  • Alexander Wisting
Å konkludere med at Roald Amundsen ikke fortjener et filmportrett, vitner om dårlig historiekunnskap, skriver debattanten.

Etter min mening klarer filmen å trekke sammen mye av det viktigste fra et nesten ufattelig innholdsrikt liv.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Som Roald Amundsen-biograf gleder jeg meg over at den snart 150 år gamle polfareren fortsatt skaper engasjement. Men da jeg leste anmeldelsene av den nye Amundsen-filmen i Aftenposten og Stavanger Aftenblad (krever innlogging), ble jeg overrasket. I løpet av få linjer stemplet Aftenposten Amundsen som «illojal løgner» og «en fyr som satte andres liv i fare». Stavanger Aftenblad avsluttet med den enda mer kraftfulle oneliner-konklusjonen at Amundsen var «En mann som i rettferdighetens navn ikke fortjener et filmportrett om seg selv».

Som forfatter har jeg all respekt for anmelderes rett til å gi negativ omtale av en film eller bok de ikke liker. Det er jobben deres. Men når man velger å rive fra hverandre en film på noe som jeg tolker som antipatier mot virkelighetens Roald Amundsen, finner jeg det underlig. For det er vanskelig å forstå hva man egentlig anmelder i Aftenposten og Stavanger Aftenblad. Er det mannen eller filmen?

Les også

Roald Amundsens polarskip «Maud» tilbake i Norge etter 100 år

Forutinntatt bilde

Det synes som om begge anmeldere åpenbart har et rimelig forutinntatt bilde av polfareren. Å konkludere med at Amundsen ikke fortjener et filmportrett, vitner om dårlig historiekunnskap. For Amundsen er mye mer enn en som gikk på ski til et gitt geografisk punkt. Her snakker vi om etnografi, unike oppdagelser, teknologi og ledelsesfilosofi på et banebrytende nivå. En mann som preget sin samtid og flyttet grenser uten å være politisk korrekt. Et menneske som hadde større mot til å stå opp mot sin tids konvensjoner enn flesteparten av oss.

Personlig synes jeg at Amundsen-filmen gir et virkelighetsnært og interessant portrett av polfareren uten å heroisere eller demonisere. Det ville vært lett å score billige poeng på å rive Amundsen ned, slik flere forfattere har gjort. Men filmen har ikke falt for denne fristelsen. I stedet har regissør, manusforfatter og skuespillere maktet å nyansere Roald Amundsen og hans nærmeste mer enn noen annen filmatisk fremstilling.

Les også

Var Roald Amundsens evner som husmor den egentlige grunnen til at han nådde Sydpolen?

Et ufattelig innholdsrikt liv

Etter min mening klarer filmen å trekke sammen mye av det viktigste fra et nesten ufattelig innholdsrikt liv. Den både underholder med spektakulære scener og gir rom for refleksjon gjennom et rolig fortellergrep. Filmen skaper en solid plattform for å gå videre inn i Roald Amundsens historie. Etter mange års erfaring fra foredrag i grunnskole og ungdomsskoler vet jeg at Amundsens liv fungerer godt for å skape interesse blant unge for en av Norges viktigste samfunnsbyggende epoker. Jeg håper derfor nordmenn i alle aldre tar seg en tur på kino for å gjøre seg opp sin egen mening. Det fortjener både Amundsen-filmen og polfareren selv.

Alexander Wisting er forfatter av biografien «Roald Amundsen – Det største eventyret»

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter