Debatt

Hva mener egentlig Per Fugelli?

  • Torbjørn Røe Isaksen

Fugelli skriver som om enhver kobling til arbeidsliv, næringsliv og samfunnsgavnlig virksomhet nærmest er en uting, skriver Torbjørn Røe Isaksen. Olav Olsen

Mener virkelig Per Fugelli at universiteter og høyskoler i størst mulig grad skal frikobles fra arbeids- og næringsliv?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Per Fugelli sier og skriver mye klokt. Men hvis det første steg mot visdom, som filosofen Solomon ibn Gabirol skrev, er stillhet og det neste steget er å lytte, har han fortsatt et stykke igjen å gå.

Torbjørn Røe Isaksen

Dessverre har han en tendens til å skru på sitt eget ytringsfilter slik at andres uttalelser blir tatt ut av sin sammenheng, og vridd og vendt på til de passer hans eget verdensbilde. Det gjør han også i Aftenposten 6. februar. Det stemmer at jeg mener universiteter og høyskoler må se til arbeidslivet. Vis meg den høyere utdanningsinstitusjon i Norge som ikke mener det! Men det betyr ikke at jeg har et instrumentelt syn på våre høyere utdanningsinstitusjoner. Snarere understreker jeg i alle taler – også den på NHOs årskonferanse – at universiteter og høyskoler, og kunnskapen de forvalter og videreforedler, ikke kan ses i et kortsiktig nytteperspektiv.

Resultater over tid

For det første fordi kunnskap har en egenverdi. Fugelli siterer ofte orakelet i Delfis «kjenn deg selv». Institusjoner for høyere utdanning bidrar til at vi kan kjenne oss selv bedre. For det andre fordi forskning, undervisning og utvikling ofte vil gi resultater over tid. Ikke i morgen, men om ti år. Derfor snakker jeg ofte om den langsiktige investeringen våre kloke forfedre gjorde da de i 1811 fikk startet opp Norges første universitet i Christiania, tre år før Grunnloven så dagens lys.

Fugelli går et steg lenger enn å identifisere spenningen mellom nytte og egenverdi som høyere læringsinstitusjon står i. Han skriver som om enhver kobling til arbeidsliv, næringsliv og samfunnsgavnlig virksomhet nærmest er en uting. Skal universitetene, i masseutdanningens tid, være blinde for studentenes senere muligheter i arbeidsmarkedet? Og hva med profesjonsutdanningene? Skal en eiendomsmegler, en sykepleier og en lærer ikke lære om en profesjons normer, verdier og fellesskap? Skal de bare oppdras til «selvstendighet» og «ulydighet» som Fugelli skriver? Vi skal ha fri forskning, men er det urimelig å rette noe av forskningsinnsatsen inn mot store, nasjonale satsinger som vi skal gjøre i fellesskap? Skal vi ikke kunne peke ut klimaforskning som spesielt viktig for oss alle? Hva med kreftforskning? Skal universiteter og høyskoler slutte med å oppmuntre til entreprenørskap?

Hele mennesker

Per Fugelli har mange ganger bekreftet noe viktig som jeg lærte som barn: Vi er hele mennesker. Kunnskap, kreativitet, individualitet og fellesskap henger sammen. Det går an å lage et utdanningssystem hvor dannelse og selvstendig tenkning står i motsetning til praktisk nytte og arbeidslivets krav. Der er vi ikke i dag, og vi skal vokte oss vel for å komme dit. Universiteter og høyskoler lever i den samme spenningen som illustreres i Rafaels bilde Skolen i Athen: Platon peker opp mot ideenes verden, Aristoteles mot denne verden. Den spenningen blir ikke borte, og den lever vi godt med.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Studenter mangler norsk fagspråk: Vi risikerer at stadig flere fag ikke kan formidles på norsk

  2. KOMMENTAR

    Kunnskapsministeren og hans handlekraftige statssekretær har i stillhet fått til det kommunalministeren har bommet på

  3. DEBATT

    Akademisk frihet fra stat og nytte

  4. DEBATT

    At «OsloMet» vant navnekonkurransen, er et grelt eksempel på tomhetens triumf | Oscar Amundsen

  5. DEBATT

    Rektor ved Universitetet i Oslo mener forslaget vårt «kortslutter» pågående arbeid. Det er feil.

  6. DEBATT

    Det er ingen egne regler for ansatte ved fagskole, høyskoler og universiteter