Forslag til ny etterretningslov lar bukken passe havresekken og invaderer vårt digitale privatliv | Skjerdal og Smith
Lovforslaget legger til opp til en digital masseovervåking som er fremmed i vår kultur.
Vår digitale verden skaper en rekke utfordringer som myndighetene må håndtere. Regjeringen ønsker derfor å få på plass en ny lov om Etterretningstjenesten som er oppdatert og tilpasset dagens samfunnsforhold.
Advokatforeningen støtter målet, men ikke resultatet. Vi mener regjeringens lovforslag inneholder flere krenkelser av Norges menneskerettslige forpliktelser og legger til opp til en digital masseovervåking som er fremmed i vår kultur.
Utvalget som skal kontrollere Norges hemmelige tjenester, er sterkt kritisk til ny etterretningslov
Lovforslaget truer vår rett til vern om privatliv og familieliv. E-tjenesten vil kunne foreta en innsamling av elektronisk kommunikasjon som i særdeles stort omfang vil inneholde privat, og til dels konfidensiell, informasjon. Dette vil bli lagret for håndtering og bearbeidelse uten noen reell mulighet for etterkontroll.
Vide fullmakter
Forslaget inneholder vide fullmakter til gjennomføring av hemmelig overvåking av bolig, kontor og andre private rom, hvor beslutningen om overvåking i de fleste tilfeller tilligger E-tjenesten selv.
Riktignok videreføres den etablerte begrensning som innebærer at E-tjenesten kun skal befatte seg med forhold i utlandet, for eksempel nordmenn i utlandet. Denne begrensningen gjelder imidlertid ikke der det foreligger konkrete holdepunkter for at virksomhet i Norge eller utlending i Norge opptrer på vegne av fremmed stat.
Lar bukken passe havresekken
Ifølge lovforslaget er det E-tjenesten selv som skal vurdere om det foreligger holdepunkter som tilsier tiltak. Videre må overvåking av privat rom anses som strengt nødvendig, men også denne vurderingen skal utføres av E-tjenesten selv.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) legger stor vekt på at overvåkingen må være underlagt kontroll av en utenforstående og uavhengig instans. Departementet mener det er tilstrekkelig at Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) gjennomfører tilsyn, som da vil være av generell art og i praksis bli utført som stikkprøver etter at overvåkingen er gjennomført.
Advokatforeningen kan vanskelig se at dette tilfredsstiller de krav til systemrettssikkerhet som Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) stiller.
Konfidensielle, private forhold
Ifølge lovforslaget gis sjefen for E-tjenesten adgang til å behandle opplysninger om konfidensielle forhold som er særskilt vernet etter loven, blant annet kommunikasjon med advokat eller lege. Også her er tilsynet begrenset til EOS-utvalgets mulighet for gjennomgang i ettertid.
EMD har i flere saker understreket at i den grad det er innrettet systemer for informasjonsinnsamling av denne type kommunikasjon, selv der den utilsiktet fanges opp, må det underlegges konkret og uavhengig kontroll.
Heller ikke her opplever Advokatforeningen at forslaget tilfredsstiller de krav til konkrete kontrollmekanismer, i første rekke forhåndskontroll, som EMD oppstiller for innhenting og behandling av kommunikasjon hvis fortrolighet er særskilt beskyttet.
Masseovervåking
Den mest inngripende endringen for de fleste av oss er at lovutkastet gir E-tjenesten adgang til systematisk å innhente all kommunikasjon som passerer norsk grense.
I praksis betyr kravet om at datatrafikken må ha krysset landegrensen, lite. Det meste av kommunikasjonen på Internett går via datasentre eller rutere i utlandet.
Her snakker vi derfor om en enorm informasjonsinnsamling der store deler av all elektronisk kommunikasjon i Norge vil fanges opp. Forslaget innebærer en elektronisk masseovervåking som griper sterkt inn i privatlivet for hver og en av oss.
Heller ikke her kan Advokatforeningen se at lovforslaget tilfredsstiller EMKs minimumskrav til rettssikkerhetsmekanismer mot myndighetsmisbruk og krav til vern om vårt privatliv og familieliv.
Utfordrer Grunnloven
Etter Advokatforeningens syn strider lovforslaget på flere punkter mot EMK, og forslaget utfordrer også Grunnloven. Den masseovervåking som lovforslaget legger opp til, er noe nytt i det norske samfunn og vil gjøre store deler av din digitale kommunikasjon og informasjonsinnhenting tilgjengelig for myndighetene.
