Debatt

«Det store blå» kan bli et symbol på innovasjonskraft og på Norge som ledende havnasjon | Torstein Storækre

  • Torstein Storækre
    Torstein Storækre
    FP Eiendom (Aker)

Kombinasjonen av 2000 arbeidsplasser, hotell og besøkende vil gjøre «Det store blå» til Norges mest spennende og spektakulære knutepunkt når bygget og Fornebubanen står ferdig om noen år, skriver innleggsforfatteren. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Hadde man ikke våget å trosse de høye stemmene, hadde Oslo aldri vært den moderne veksthovedstaden vi ser i dag.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bare 10 prosent av Oslos befolkning støttet utbyggingen av Barcode. Hele 71 prosent var imot. Motforestillingene i debatten som raste, minner mye om Kåre Willochs innvendinger mot å bygge høyhus på Fornebu i dag.

Katalysator for områdeutvikling

I Aftenposten 22. januar uttrykker Willoch bekymring for konsekvensene av å bygge et høyhus i forbindelse med realiseringen av Verdenshavets hovedkontor.

Vår tidligere statsminister frykter at det visuelle inntrykket av hovedstaden og de myke linjene som omfavner indre Oslofjord, brytes ved oppføringen av et høyt signalbygg på Fornebu.

Torstein Storækre. Foto: FP eiendom

Det er et synspunkt mange deler, og som vi har stor respekt for. All endring skaper debatt. Ikke minst gjelder dette store grep knyttet til by- og stedsutvikling.

Men hadde man ikke våget å trosse de høye stemmene, hadde Oslo aldri vært den moderne veksthovedstaden vi ser i dag.

Det er lett å glemme hvor mange sentrale, og ressurssterke, aktører som mente at operaen skulle ligge på Aker brygge/Vestbanen. Men hadde den blitt gjemt bort bak den fredede vestbanebygningen, slik det ble argumentert hardt for, hadde Oslo mistet momentet som fortsatte med utviklingen av Barcode og det sydende livet på Sørenga.

Etableringen av Operaen ble en katalysator for områdeutvikling og har gitt enorm næringsvekst i et område av byen som hadde stort behov for endring.

Les også

Plasseringen av Operaen var en genistrek | Erling Dokk Holm

Ingen ønsker fortsatt stagnasjon

Vi som holder til på Fornebu, merker konkurransen fra Bjørvika. Eller rettere sagt: Vi taper i konkurransen med Bjørvika.

Fornebu har vært et område det har vært knyttet store forventninger til og visjoner for helt siden nedleggelsen av flyplassen på 90-tallet. Men til tross for planer om Fornebubane, har flere store selskaper de siste årene valgt å flytte fra Fornebu, og Fornebu taper oftere konkurransen om nyetableringer.

Ingen ønsker at denne stagnasjonen skal fortsette. Spørsmålet er hvordan utviklingen kan snus. Er det noe vi har lært gjennom de siste årene, så er det at enkeltstående bygninger og klynger av kontorbygg ikke er nok.

Må bryte med 1800-tallets idyll

Fornebu trenger en «motor» som vi som fellesskap skal klare å løfte området fra det vi ser i dag, til å bli den levende, verdiskapende bydelen både befolkningen, næringslivet og politikerne ønsker.

Skal vi lykkes med det, kan det være at vi – som med Barcode – må bryte med beskrivelsene av 1800-tallets idyll. Flere nordiske byer bygger, eller planlegger å bygge, høyhus. Nettopp for å sikre en motor i områder som trenger vekst.

Malmö er særlig interessant. Turning Torso på 190 meter var selve ankeret i utbyggingen av den nye bydelen Västra Hamnen på begynnelsen av 2000-tallet.

Høyhuset ble bygd som et landemerke med mål om å stimulere økonomisk aktivitet i området, og slik ble det.

Turning Torso i bakgrunnen. Foto: Berit Roald / SCANPIX

I Göteborg følger man nå suksessoppskriften fra Malmö i utviklingen av en ny bydel, Elvebyen. Ambisjonene har mye til felles med Bærum kommunes plan for Fornebu.

I likhet med Fornebu ligger Elvebyen i utkanten av dagens sentrumsområder, ved innseilingen til Göteborg. Og i likhet med Fornebu er målet å skape et attraktivt, levende område med urbane kvaliteter.

For å lykkes med dette har kommunen valgt å la Karlatornet stå i sentrum for utviklingen. Signalbygget blir 245 meter høyt og skal stå ferdig i 2020.

Et historisk mulighetsrom

Dette er tenkningen som ligger bak vår ambisjon om å bygge et høyhus.

Etableringen av Verdenshavets hovedkontor gir et historisk mulighetsrom for Bærum fordi prosjektet i seg selv er noe mer enn etableringen av et selskap eller bygg.

Kombinasjonen av 2000 arbeidsplasser, hotell og besøkende vil gjøre «Det store blå» til Norges mest spennende og spektakulære knutepunkt når bygget og Fornebubanen står ferdig om noen år.

I dag lever Barcode som et ikonisk symbol på den moderne hovedstaden. Bare 7 prosent av Oslos befolkning svarte i siste undersøkelse at de ikke liker byggene.

I likhet med Turning Torso og Karlatornet kan «Det store blå» bli et symbol både på innovasjonskraft i Bærum og på Norge som ledende havnasjon.

Det er muligheten til å utvikle disse kvalitetene Bærums politikere må ta stilling til. Selv om det smerter å brekke opp Asbjørnsens beskrivelser av området fra 1848.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Barcode
  3. Arkitektur
  4. Utbygging

Relevante artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Krymper Røkke-tårnet, men vil helst ikke jekke ned høyden

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Røkke-tårnet er ingen gave til Bærum. Det kan bli en gave til Kjell Inge Røkke.

  3. DEBATT
    Publisert:

    Røkkes skyskraper redder ikke verdenshavene. Det burde Aker være ærlige nok til å si

  4. DEBATT
    Publisert:

    Et vakttårn mot forurensning!

  5. OSLO
    Publisert:

    Oslo før: Også forslaget om 13 etasjer på Egertorget utløste i sin tid storm

  6. DEBATT
    Publisert:

    Røkke-tårnet vil trampe på sine omgivelser