Røykeloven var radikal, men en suksess. Nå trenger vi en radikal lov som beskytter barn mot sosiale medier | Jostein Alberti-Espenes

Nettvett taper mot selskaper som lever av å markedsføre seg inn mot barn og ungdom, mener Jostein Alberti-Espenes.

Nettvett taper mot markedsføring.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Hverken Iphone, Android, Facebook eller Snapchat eksisterte da stortingsmelding nr. 30, Kultur for læring (2003–2004) anbefalte digitale ferdigheter sammen med de andre grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning og muntlighet.

Argumentasjonen knyttet seg til bruk av digitale verktøy og forståelse og mestring av digitale sjangrer og uttrykksformer. Reformen Kunnskapsløftet tok neppe høyde for at barn og ungdom kunne utstyres med smarttelefoner.

Les også

God selvfølelse kommer ikke med andelepper og et ansikt uten mimikk

Nettvett taper mot markedsføring

I dag har vi økning i psykiske helseplager hos ungdom, økning i skjermtid, økning i konflikt, krenkelse og mobbing via sosiale medier, eller «SoMe», fortvilte fortellinger fra ungdom som er avhengige av likes. Vi har forskning som sier at bruk av smarttelefon og SoMe svekker sosial kompetanse. Barn under – og over – 13 år har tilgang til ekstreme bilder, filmer og historier.

Lærere konkurrerer med elevers og studenters skjermer. Vi observerer foreldre som sitter opptatt med skjermen, mens minstemann forsøker å få kontakt fra barnevognen. Skuespiller Ane Dahl Torp stiller i et innlegg i Aftenposten spørsmålet: «Hvem skal være autoritet når både skole og foreldre frarådes å ta den rollen?»

Hadde det ikke vært bedre hvis flere barn ventet med personlig debut på sosiale medier til den anbefalte aldersgrensen på 13 år er nådd? spurte Ane Dahl Torp i sitt innlegg.

Senter for IKT i utdanningen, nå overført til Utdanningsdirektoratet, har siden januar 2010 hatt ansvar for å bidra til økt kvalitet i IKT-opplæringen. Senteret og direktoratet må forholde seg både til SoMe-arenaenes aggressive markedsføring og økt risiko for krenkelse og mobbing, og samtidig bidra til å realisere en god opplæring i IKT-ferdigheter.

Løsningen har så langt vært nettvett, altså at barn og ungdom selv må ta ansvar for kritisk å bruke vettet sitt.

Dette vettet taper mot selskaper som lever av å markedsføre seg inn mot barn og ungdom, og det taper mot voksnes manglende nettvett.

Les også

«Kjære min datters venner. Det er med stor sorg vi må fortelle dere at...

Trenger radikalt lovverk

Den nye læreplanens rammeverk for digitale ferdigheter viderefører nettvettfokuset. «Digitale ferdigheter utvikles gjennom å bruke digitale ressurser. Det innebærer å benytte digitale ressurser til å tilegne seg faglig kunnskap og til å uttrykke egen kompetanse. I dette ligger det også en økende grad av selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale ressurs.»

Læreplanen holder således en beskyttende hånd over SoMe-plattformer laget kun for å tjene store mengder penger, og hvor den viktigste brukergruppen er den samme som læreplanen er til for.

Ane Dahl Torps avsluttende dystopi – at barn under 13 selv må være autoritetene – har skremmende gode fremtidsutsikter. Røykeloven var radikal, men en suksess. Nå trenger vi en radikal lov som beskytter barn mot SoMe.