Debatt

I forskningslitteraturen om ledelse fant vi oppskrifter på å manipulere folk og mye svada | Simen Gaure og Eric Nævdal

  • Simen Gaure
    Matematiker
  • Eric Nævdal
    Samfunnsøkonom
Man skal ikke se bort fra at å studere et fag med et slikt menneskesyn sosialiserer en til å bli et ganske slemt menneske, skriver artikkelforfatterne om det de har lest av dagens ledelsesforskning.

Om ledelsesforskning er så bra, hvorfor uteksamineres det folk som snakker i floskler, manipulerer sine ansatte og tydeligvis ikke er særlig flinke til å omorganisere offentlige faginstitusjoner?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Undertegnede hadde 9. februar en kronikk der vi argumenterer for at en ledelsesutdannelse ikke kvalifiserer til å lede eller omorganisere et offentlig fagmiljø.

I separate innlegg er vi blitt kritisert av Andreas Kolstø, Tom Bolstad og Erik Døving & Aagoth Storvik.

«Økonomer» med spesialisering i ledelse

Bolstad er forulempet på vegne av siviløkonomstanden. Vi skjønner ikke helt hvorfor, siden vi var nokså klare på at handelshøyskoler utdanner mange siviløkonomer med verdifull kompetanse. Det er «økonomene» med spesialisering i ledelse som vi ønsker å holde unna sjefsjobber i offentlig faginstitusjoner.

Simen Gaure
Eric Nævdal

«Flyplasslitteratur»

Kolstø og Døving & Storvik er så vidt vi kan forstå, enige med oss i dette siden begge innleggene påpeker at man trenger fagkunnskap. Vi er enige. Ledere trenger kvaliteter i tillegg til faglig dyktighet.

Faglig dyktighet er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for en som leder fagfolk. Men innlegget til Døving & Storvik inneholder noen poenger som fortjener nærmere diskusjon.

Døving & Storvik beskylder oss for å forholde oss til «flyplasslitteratur». De kan ikke ha lest det vi skrev ordentlig, siden vi faktisk leste en del akademisk publisert forskningslitteratur. Vi fant dårlig metode, oppskrifter på å manipulere folk og mye svada. Christine Meyers artikkel er nevnt som et eksempel.

Vi har lest litt til, og dette inntrykket har festet seg, selv om det også er en del bra. Men vi har ikke utdannelse i ledelsesfag og er derfor ikke eksperter i ledelseslitteratur og muligens urettferdige.

Flyplassvarianten av ledelse:

Døving & Storvik burde derfor bekymre seg mindre for hva vi mener og mer for at når organisasjoner utsettes for endringsledelse, så er det flyplassvarianten de utsettes for.

Vi nevnte SSB og Riksarkivet som eksempler og kunne nevnt Avinor, Medietilsynet og Innovasjon Norge. Disse organisasjonene er alle blitt utsatt for ledere som er autoritativt beskyldt for å ikke forstå organisasjonenes samfunnsoppdrag og behandle sine ansatte på en manipulerende måte.

Det er sikkert flere eksempler. Om ledelsesforskning er så bra, hvorfor uteksaminerer institusjonene der man driver med denne forskningen, folk som snakker i floskler, manipulerer sine ansatte og tydeligvis ikke er særlig flinke til å omorganisere offentlige faginstitusjoner?

Ganske slemt menneske

Noe av forklaringen kan være at ledelsesfaget ser ut til å ha et instrumentelt syn på arbeidstagere. Arbeidstagerne eksisterer kun for å oppnå ledernes mål.

Selv Tom Karp som har skrevet sympatisk om arbeidstageres behov for stabilitet, er ikke egentlig opptatt av at folk skal behandles skikkelig, men av at man gir dem stabile kår fordi det tjener lederens interesser. Man skal ikke se bort fra at å studere et fag med et slikt menneskesyn sosialiserer en til å bli et ganske slemt menneske.

Vi vil oppmuntre ledelsesforskerne til en smule selvrefleksjon. Det er et faktum at mange av dem som er blitt utsatt for moderne ledelse, har forakt for ledelsesfaget. Hadde det vært vårt fag, hadde dette bekymret oss meget. Kan det hende at det er ledelsesfaget selv som trenger endring?

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Ledelse
  2. Arbeidsliv
  3. Debatt