Debatt

Hva gjør vi når vi oppdager at våre foreldre virker mye eldre enn før?

  • Jorun Pedersen

Det er ikke ønskelig at man blir avhengig av hverandre på en negativ måte.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er jul og mange av oss tilbringer mer tid med familien. Da oppdager vi kanskje at våre foreldre virker mye eldre enn før. Det naturlige kan være å foreslå at de skal ta imot litt hjelp, men det vil de ofte slett ikke. Et resultat kan være en krangel for første gang siden vi var i tenårene.

Tall fra Helsedirektoratet viser at hver femte person i Norge over 65 år lider av depresjoner.

I dag utgjør det omtrent 100.000 mennesker, og antallet deprimerte eldre øker for hvert år. Likevel søker svært få av dem hjelp. Hvordan kan vi møte dette på en bedre måte?

Skriv dagbok

Dersom pårørende noterer ned opplevelser, kan dette være et godt utgangspunkt for en samtale.

For eksempel: I går oppdaget jeg at du spurte meg om det samme tre ganger etter hverandre, var du klar over det selv?

Eller: Jeg ser at dette virker litt vanskelig for deg nå, skal vi sammen finne en løsning? Dersom disse problemstillingene er knyttet til objektive observasjoner kan det være lettere å akseptere at det er behov for assistanse.

Hjelpsom elektronikk

Mange er redde for å miste muligheten for å bo hjemme. Dersom man greier å få snudd diskusjonen til konstruktive samtaler om praktiske ting, slipper man å snakke om følelser. Poenget er jo å legge forholdene praktisk til rette.

Det er kanskje ikke lenger hyggelig å gå på konserter eller fotballkamper for å se på barnebarna dersom hørsel eller syn svikter. Dersom man i tillegg er redd for å glemme når avtalene er, unngår man å inngå dem og resultatet blir ensomhet og isolasjon.

Dersom neste generasjon tar over oppgaver, for eksempel kalenderoppføringer, nettbank, handling av mat etc., er det viktig at den eldre fremdeles er den som bestemmer.

Det finnes enkle fjernstyrte elektroniske kalendre hvor pårørende kan bistå med å legge inn dagens aktiviteter og hvor barnebarna kan legge inn bilder fra fotballkampen. En introduksjon av disse hjelpemidlene kan være enklere dersom fagpersonell foreslår det, eller dersom de introduseres som hjelp til oss som pårørende.

For eksempel: Jeg sover bedre om natten dersom jeg vet at du kan tilkalle hjelp når du trenger det. Eller: Det er fint for meg også å vite når du skal til legen – da kan jeg kjøre deg. Eller: Jeg føler meg mer trygg når jeg vet at du får påminnelser om når du skal ta medisinen din.

Involver fastlegen

Alle endringer i tilstanden for våre foreldre bør undersøkes. Eksempelvis kan det første tegnet på urinveisinfeksjon hos eldre mennesker være forvirring.

Alvorligere ting, som for eksempel demensdiagnose kan forveksles med depresjon, stress, migrene eller andre sykdommer.

Jo tidligere man kommer seg til fastlegen, og jo bedre beskrivelse man har på de endringene som har forekommet jo lettere vil det være for fastlegen å finne årsaken til endringen.

Mange får det bedre dersom de kan opprettholde rollene i familien lengst mulig. Det er ikke ønskelig at man blir avhengig av hverandre på en negativ måte.

Det finnes både hjelpemidler og omsorgstjenester som gjør at man kan opprettholde rollene i mor/datter-forholdet på en god måte.

Ikke gå glipp av debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. De sykeste eldre får ikke de tjenestene de trenger

  2. En hånd til hver

Les mer om

  1. Debatt
  2. Eldre
  3. Eldreomsorg