Debatt

Samvittighetsfrihet - en menneskerett

  • Håkon Bleken
  • Janne Haaland Matlary
    professor i statsvitenskap, UiO

Kvinnens rett til abort og legens rett til samvittighetsfrihet har hittil vært harmonisert uten problemer, skriver artikkelforfatterne. Foto: Fotolia/NTB Scanpix

Fastlegenes reservasjonsrett truer ikke menneskerettighetene, tvert imot.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Etter at samarbeidsavtalen mellom Høyre, Frp, Krf og Venstre ble kjent, har det ikke vært måte på indignasjon. Indignasjonen gjelder avtalens punkt om å lovfeste fastlegers rett til å nekte å henvise til abort av samvittighetsgrunner.

Opphisselsen er vanskelig å forstå dersom motstanderne av dette forslaget virkelig mener det de sier: Nemlig at abort er et dypt og vanskelig spørsmål om liv og død. Å anerkjenne de moralske utfordringene ved å gjennomføre en provosert abort, innebærer aksept av at abortspørsmålet på ingen måte bare dreier seg om kvinnens rett til å bestemme over egen kropp. Hvem kan for alvor være uenig i at et hvert menneske har rett til å bestemme over seg selv, inklusive egen kropp? Det er når denne retten kolliderer med andre verdier som retten til liv, at de moralske utfordringene oppstår.

Retten til å bestemme selv

De fleste vil være enige i at selvbestemmelsesretten rent generelt begrenses av hensynet til andre. Spørsmålet er derfor om fosteret er en slik «annen». Selvbestemt abort er i Norge begrenset til de første 12 ukene av

Håkon Bleken.

svangerskapet. Allerede i dét ligger en aksept fra samfunnets side av at fosteret har en, om enn begrenset, rett til liv. Spørsmålet er hvor grensen for fosterets rettsløshet går. Det fremstår som nærmest uforståelig at ellers oppegående politikere, bloggere og leger (særlig gynekologer) ikke kan tolerere at noen fastleger trekker denne grensen annerledes enn flertallet i det norske samfunn.

Noen hevder uten nærmere begrunnelse at fastlegenes reservasjonsrett truer menneskerettighetene. Men det forholder seg motsatt: Et hovedformål med menneskerettigheteneer å verne mindretallet mot flertallets «diktatur», i dette tilfellet statens diktat om at enhver fastlege selv personlig må henvise til abort. Man tåler ikke at en slik lege ber om å få henvise den abortsøkende kvinnen

Janne Haaland Matlary.

til en kollega som ikke har samvittighetskvaler. Tvert i mot brukes det mot disse fastlegene at de så langt råd er forsøker å imøtekomme kvinnens lovbestemte rett til abort uten å komme på kant med egen samvittighet. Er det noen forskjell da på å henvise til abort og henvise til en kollega? spørres det retorisk.

Den Europeiske Menneskerettighets konvensjon (EMK) artikkel 9 stadfester at « enhver har rett til samvittighetsfrihet». Men det er ikke nok for å verne samvittighetsfriheten at den enkelte må få lov å mene hva han vil. Man må også ha rett til å vise sin oppfatning i handling. I motsatt fall er samvittighetsfriheten et tomt skall. Derfor sier EMK artikkel 9: « retten omfatter frihet til å vise sin overbevisning i handling offentlig så vel som privat». Det kan ikke være særlig tvilsomt at det er denne retten fastlegene påberoper seg.

Men, innvendes det, hvordan skal det gå hvis hvermannsen kommer trekkende med samvittigheten sin i hytt og pine? Hva skal vi gjøre med politimannen som nekter å pågripe folk som utøver vold mot homofile fordi homofili strider mot samvittigheten hans? Fra det opplagte utgangspunkt at samvittighetsfriheten ikke alltid kan ha forkjørsrett, feilsluttes det at vi får avskaffe den (i hvert fall for fastlegenes vedkommende). Utfordringen er imidlertid å avgjøre når samvittighetsfriheten skal ha forkjørsrett i forhold til andre rettigheter, som for eksempel kvinnens lovbestemte rett til abort. Motstanderne av avtalen mellom de borgerlige partiene tror de elegant kan hoppe bukk over denne problemstillingen.

Ta samvittighetsfrihet på alvor

EMK regulerer avveiningen mellom disse interessene i artikkel 9. Det heter at « samvittighetsfriheten skal bare kunne begrenses ved lov når det er nødvendig i et demokratisk samfunn med det formål å sikre…helse…eller beskytte andres frihet og rettigheter». I tillegg finnes det en omfattende rettspraksis fra den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) som drøfter og avgjør denne avveiningen i konkrete saker.

Det forslaget regjeringen står for bekrefter en praksis som har vært gjeldende her i landet i 35 år med godkjennelse fra statens side uten at det har skapt nevneverdige problemer. Problemet oppsto først da noen AUFere i Telemark fant ut at det var smart å fremprovosere en konflikt med en lege i Vinje kommune som de visste reserverte seg. Dessverre kastet den rødgrønne regjeringen seg på denne provokasjonen på tross av at helsedepartementet en rekke ganger tidligere i uttalelser har fastslått at reservasjonsrett for fastlegene er uproblematisk så lenge pasienten ikke nektes sin lovbestemte rett til abort. Kvinnens rett til abort og legens rett til samvittighetsfrihet har altså vært harmonisert hittil uten problemer.

Den forrige regjeringen ønsket en praksis hvor den enkelte fastlege personlig måtte delta i prosessen frem til en abort. Det ble imidlertid det vi kjenner til ikke i noe tilfelle forsøkt satt makt bak en endret praksis. Det var med god grunn. Både regjering og departementet visste selvfølgelig at Norge i så fall med stor grad av sannsynlighet ville blitt dømt for brudd på menneskerettighetene i Strasbourg.

En forskrift som anerkjenner fastlegenes reservasjonsrett bringer norsk lov i overensstemmelse med menneskerettighetene og bør ønskes velkommen av alle som virkelig tar samvittighetsfriheten på alvor. En slik lov har ingenting med innskrenkning i retten til selvbestemt abort å gjøre.

  1. Les også

    Hvor mange ganger har du vært fastlege, Kaluza?

  2. Les også

    Hvor mange ganger har du vært gravid, Hareide?

  3. Les også

    Kvinner trenger ikke gå via fastlegen for å ta abort

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Abort ble diskutert mye friere for 15 år siden. Nyansene forsvinner i moralsk indignasjon

  2. KRONIKK
    Publisert:

    Kampen om reservasjonsretten: Dette kan en arbeidstager nekte å gjøre

  3. DEBATT
    Publisert:

    Selvbestemt abort: Hva vil foreldre forlange å få vite om barnet? I liberalismens tid står etiske utfordringer i kø.

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, 25. mars

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kvinnedagen: En kampdag mot mine egne

  6. DEBATT
    Publisert:

    Venstre ønsker mer liberal abortlov. Det er bakstreversk og inhumant.