2019 skal bli det store Bokåret! | Trine Skei Grande

Det blir dugnad, ikke party.

Norge som gjesteland under bokmessen i Frankfurt er hverken speil- eller røykeffekter. Det er en del av en håndfast satsing hvor vi i 2019 skal løfte frem norsk litteratur internasjonalt og feire både boken og leseglede her hjemme.

Norske forfattere, NORLA og forlagsbransjen har i mange år vært pådrivere for at Norge skal være gjesteland under bokmessen i Frankfurt. Og i 2019 skal det skje! Men Norge skal ikke bare være fokusland i Frankfurt neste år. Det er vi også under filmfestivalen i Berlin og under verdens største jazzmesse i Bremen. Verden ser til Norge, og den unike muligheten skal vi ikke la gå fra oss.

• Jan Kjærstad tar et oppgjør med Norges satsing på verdens største bokmesse: Det store selvbedraget

Et samlet løft

Derfor vil vi gjøre hele 2019 til det store Bokåret! Det skal vi markere stort, men ikke med én stor fest. For det er ikke noe motsetningsforhold mellom det å satse internasjonalt og her hjemme.

Norsk litteratur skal feires over hele landet, med aktivitet i skolen, på biblioteket, på festivaler, i gaten og, ja, der folk er. Slik at de som leser, kan lese, burde lese, vil lese, skal merke at vi feirer boken.

• Slik reagerer bokbransjen på Jan Kjærstads utspill: – Frankfurt-satsingen skal være mer enn et fyrverkeri

Derfor bevilger vi like mye til boksatsing her hjemme som til bokmessen i Frankfurt. Nasjonalbiblioteket er tildelt 30 millioner kroner til fordeling for å formidle og fremme leseglede over hele landet. Frankfurt-satsingen må sees i forlengelse av det som er et samlet løft for hele litteraturfeltet.

Stor leserskare

Tidligere gjesteland under bokmessen i Frankfurt har kunnet vise til både en markant økning i antallet oversatte titler og en tilsvarende økning i eksportinntekter. Vi ser allerede hvordan norske forfattere har en stor leserskare i Tyskland.

Jostein Gaarder, Jo Nesbø, Maja Lunde og Samuel Bjørk har alle toppet salgslistene, og under Frankfurt gir vi enda flere litterære talenter muligheten til å vise frem sin skjønnlitteratur eller sin sakprosa.

Over statsbudsjett bevilges godt over 200 millioner kroner i året til litteraturpolitikk. Av dette utgjør i overkant av 33 millioner kroner forfatterstipender. I mange år har modige litteraturpolitiske valg skapt den bransjen vi har i dag. Valg som har løftet frem både kvalitet og mangfold.

Samtidig peker denne regjeringen på enda et moment i Jeløy-plattformen, nemlig formidling. Kvalitet alene er ikke nok. Vi må også ha gode systemer som formidler litteraturen som skapes til stadig nye lesere.

Liberale demokratier under press

I Europa i dag ser vi at de vestlige demokratiene og mange av de verdiene vi bygger liberale demokratier på, er under press. Illiberale krefter vinner frem med sine budskap om å bygge murer fremfor broer. Å bygge kulturelle allianser med liberale demokratier har derfor en stor egenverdi.

2019 vil utgjøre den største utenrikskulturelle satsingen i nyere tid. Det har kommet etter iherdig innsats fra bransjene selv. Ikke med et ønske om å feire seg selv med pomp og prakt, men med et mål om å vise frem våre mangfoldige kulturuttrykk for en hel verden.
Den innsatsen skal vi være stolt av, selv om det er en jobb vi aldri blir helt ferdig med.

• Les også den islandske ambassadørens forsvar for satsing på bokmessen: Stor fremgang for islandsk litteratur etter bokmessen i Frankfurt

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.