Debatt

Alle kirker bygget før 1850 bør fredes | Jørn Holme

  • Jørn Holme
    Riksantikvar
Gimmestad kirke i Gloppen fra 1692 er foreslått nedlagt som menighetskirke.

De viktigste kirkene i Norge bør fredes for ettertiden, settes i stand ved hjelp av statlig finansiering og få et godt vern gjennom bruk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Når Kirkemøtet nå samles i Trondheim, er det med vissheten om at kirkene i Norge går en usikker fremtid i møte. I fjor skilte stat og kirke lag. Regjeringens forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn er under behandling, og den nye loven vil få konsekvenser for forvaltningen av kirkebygningene i Norge.

Gjennom tusen år er det blitt bygget og utsmykket kirker i Norge. Der andre land også har hatt andre typer signalbygg, er det kirkene som historisk har vært våre mest påkostede bygg.

Les også

Ni kirker i Oslo foreslås nedlagt

Av de rundt 1600 kirkene i Norge er det bare kirker fra før 1650 som har et automatisk vern gjennom kulturminneloven. Kirker som Røros kirke, Kongsberg kirke, Oslo domkirke eller Ishavskatedralen i Tromsø er for eksempel ikke fredet.

Fredning av de viktigste kirkene

Når staten ikke lenger styrer kirkeforvaltningen, må de viktigste av kirkebyggene sikres gjennom fredning. I vårt høringsinnspill til den nye loven har vi foreslått at alle kirker bygget før 1850, og et utvalg av kirker bygget etter 1850, blir fredet.

Stat og kirke er altså skilt, men det er en skilsmisse uten bidragsplikt. Til nå er det kommunene som har vært ansvarlige for å bekoste vedlikehold av kirkene, og mange kommuner sliter med å holde sine kirkebygg i stand. Noen ønsker å legge ned kirker, og vi må anta at det etter hvert også vil kunne bli spørsmål om riving av kirkebygg som ingen vil ta ansvar for.

Bevaringsprogram for middelalderkirker

Gjennom Riksantikvarens bevaringsprogram for stavkirker er alle landets 28 stavkirker satt i stand. Et enstemmig storting vedtok i desember 2015 å be regjeringen vurdere et bevaringsprogram for de mest verneverdige kirkene etter modell av stavkirkeprogrammet.

Les også

Kristendommen er et fundament i vår kultur | Knut Olav Åmås

Riksantikvaren foreslo i 2016 et bevaringsprogram for kirker bygget før 1650. Vi foreslår at den tidligere rentefrie låneordningen gjennom Husbanken, som ble opphevet i statsbudsjettet i år, gjeninnføres og utvides med tilskudd. Vi anbefaler også en innføring av en systematisk vedlikeholdstjeneste for kirker.

Vern gjennom bruk

Skal vi oppnå et godt vern av kulturhistorisk viktige kirker, må byggene være i bruk. Vi mener at kirkene, kirkekunsten og de flotte kirkerommene bør kunne oppleves av mange.

Selv om det er den enkelte kommune som er ansvarlig for vedlikehold og istandsetting av kirkebygg, må staten ta et større ansvar.

I andre europeiske land ser vi at noen kirker også brukes som ungdomsklubber og kulturhus. Dette er interessante eksempler for oss i Norge å kjenne til. Slike ideer er det opp til menighetene å diskutere, og Riksantikvaren vil være en konstruktiv samarbeidspartner. Vi må tillate endringer av kirkebyggene som fremmer fortsatt bruk uten å forringe kirkenes kulturhistoriske kvaliteter.

Uten et bærekraftig økonomisk fundament kan ikke kirkebyggene ivaretas for fremtiden, hverken som kirker, kulturhus eller kulturminner. Selv om det er den enkelte kommune som er ansvarlig for vedlikehold og istandsetting av kirkebygg, må staten ta et større ansvar.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Den norske kirke
  2. Riksantikvaren
  3. Vedlikehold
  4. Arkitektur