Er 2000 kroner en «ubetydelig verdi»? | Jostein Bakke

  • Jostein Bakke
    politiinspektør, Oslo politidistrikt
Høyesterett har i en fersk dom bestemt at 2000 kroner regnes som en «ubetydelig verdi» når vi snakker om tyverier, skriver innleggsforfatter.

Høyesterett sender et uheldig signal.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Er 2000 kroner en «ubetydelig verdi»? Jeg synes heller ikke det. Men Høyesterett har i en fersk dom bestemt at 2000 kroner regnes som en «ubetydelig verdi» når vi snakker om tyverier.

Dette er et uheldig signal fra Høyesterett om at det ikke er så farlig å stjele. Tyverier av mindre gjenstander er et betydelig samfunnsmessig problem.

Det stjeles for eksempel for milliarder fra varehandelen hvert år, og det er vi andre som må betale for dette med høyere priser. Noen må betale ved å se drømmen om å drive en egen kiosk gå i knus.

Jostein Bakke, politiinspektør, Oslo politidistrikt.

Tidligere dom fravikes nå

I 1982, skriver Høyesterett, la Straffelovrådet til grunn at den alminnelige grensen den gangen lå på kr 500, mens det i Oslo ble praktisert en grense på kr 1000.

Det står i dommen at Oslo «fremdeles» har denne grensen, men det er ikke riktig. Oslo har siden 2013 hatt en veiledende verdigrense på kr 500. Og det har vært en forutsetning at det gjaldt én enkeltstående impulshandling.

Høyesterett gjør seg ingen refleksjoner rundt følgende spørsmål: Er det mulig å forene den nye grensen med lovens ordlyd? Er virkelig 2000 en «ubetydelig verdi»? For meg selv, for eksempel, er det ikke det.

Hvor finner vi dem som synes at to tusenlapper er uten særlig betydning? Høyesterett har besluttet at dette heretter er et «bagatellmessig forhold» (avsnitt 19 i dommen).

I over hundre år har grensen vært inntil rundt 500 kroner. Opprinnelig bestemte loven (i 1902) at grensen var fem kroner, dvs. ca. 350 kroner i dag.

Etter krigen var grensen rundt en hundrelapp i dagens penger. I 1948 vurderte man å heve lovens verdigrense til kr 30, som tilsvarer ca. 630 kroner i dag, men man bestemte seg heller for nåværende ordlyd: «ubetydelig verdi».

I 1984 bemerket Høyesterett, ikke overraskende, at kr 500 (litt over 1250 kroner i dag) ikke var en «ubetydelig verdi». Denne dommen fravikes altså nå, men Høyesterett kommenterer ikke at dette gjøres.

Dommen blir ikke nevnt. Hvorfor ikke? Hele vurderingen lyder slik: «Jeg er enig i at dette [kr 2000] er en passende veiledende verdigrense etter straffelovens §323.», altså verdigrensen «de fleste» politidistriktene synes å benytte. Og med dette pennestrøket endres en over 100 år lang praksis.

Les også

Denne ble godt leste tidligere i år: Harald Stanghelle: Den politiske dommer

Er det greit å stjele?

Det hele koker ned til et spørsmål om holdninger. Bør samfunnet reagere på tyverier på samme måte som på vanlige trafikkforseelser? I 2009 gjennomførte jeg en undersøkelse om hva tyverier kostet for dem som ble utsatt for det.

I mange av de svarene jeg fikk, fortalte folk mer om hva tyveriet hadde påført dem i engstelse, tap av ting med personlig verdi, bryderi med opprydning, diskusjoner med forsikringsselskap osv.

De fleste som stjeler, slipper unna med tyveriet sitt. Det Høyesterett nå gjør, er å alminneliggjøre tyverier. Hvordan det reageres på tyverier som blir avdekket, er av betydning for normdannelser i samfunnet, og Høyesterett bidrar ikke positivt i septemberdommen.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.