Debatt

Kort sagt, torsdag 8. november

  • Debattredaksjonen

Aftenpostens avishode og nye design, eiendomsskatt og velferd, samt Vinderen skoles lave driftsbudsjett. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenpostens avishode var en kjent trykkskrift

Aftenposten har gravd i sine arkiver og fått bistand fra skrifteksperter da logoen ble justert i forbindelse med det nye avisdesignet. Skriften i logoen fra 1862 er helt ukjent fra andre steder, og kanskje skåret i tre, heter det i avisen 3. november.

Skriften er i dag så lite kjent at det er forståelig at man kan begynne å spekulere. Men for 150 år siden var den en kjent trykkskrift, støpt i bly og solgt av blant andre tyske skriftstøperier under navnet Midoline. Den finnes i skriftprøvene til Christiania-trykkeriene Fabritius (1888) og Carl C. Werner (1899), riktignok i en magrere versjon. Begge disse skriftprøvene er tilgjengelige digitalt hos Nasjonalbiblioteket.

Midoline ble ikke brukt til store tekstmengder. Man ser den brukt til titler og overskrifter, som en kontrast til datidens fraktur. Den kan karakteriseres som en hybrid gotisk skrift, fordi den har tatt opp trekk fra antikvaen. Det gjør den mykere og åpnere enn andre gotiske skrifter og mer lesevennlig. Men enkelte av de store bokstavene er forvanskede eller litt pussige – som A-en. Den har i alle år vært viktig for å karakterisere Aftenposten.

Aftenposten har nå justert den nærmere originalen fra 1861, og beholdt den lange s-en. Dette er et heldig valg.

Torbjørn Eng, typografihistoriker



Aftenpostens nye ansikt er ikke vellykket

Jeg så frem til avisens nye ansikt 6. november og ble skuffet. Avisen fremsto grimete og rotete.

Sorry, dette var ikke vellykket. Her ble det hummer og kanari. Man ville beholde noe, fornye noe, endre noe og gjenkjenne noe. Man ville for mye og for lite. Resultatet ble ikke vellykket.

Det er alltid vanskelig å forandre og bevare. Det vet vi fra politikken. Noe krav fra leserne om forandring var det neppe. Det var vel helst et ønske fra dagens selvbevisste 40-åringer som ville vise at de kan mer enn å arve form og layout.
Men dette ble en nokså glorete fruktsalat. I tillegg var man svært uheldig med typer som fløt og gjorde stoffet delvis uleselig. Det siste kan enkelt rettes opp, verre er det med det konseptet man har valgt. Man går ikke lett tilbake på det, da kapitulerer man, – og det gjør ikke aviser!

Jeg tror mye kan rettes opp med å gjøre stoffet og inndelingen mindre glorete. Nå forstyrrer farger og oppdeling. Avisen maser, ja forstyrrer leseren. Og det er vel ikke meningen.

Man kan godt beholde omplasseringen og inndelingen. Da blir det politikk med mer i første del, kultur og sport som dessert. Avisen blir lettere å dele ved frokostbordet.

Det er stort sett godt voksne som leser papirutgaven, og vi ønsker også å se teater og kino listet som i gode gamle dager. Hvorfor må man på nett for å planlegge teater og kinobesøk? Det skjer helst og best ved frokostbordet. Og der er ikke PC-en.

Jens Christian Hauge, Oslo

Velferd koster

Eiendomsskatten i Oslo er vanskelig å forsvare, skriver Aftenposten i sin leder tirsdag 6. november. Det er jeg sterkt uenig i. Da det rødgrønne byrådet overtok styringen av Oslo, etter 18 år med blått styre, overtok vi en by som ikke hadde råd til å gi innbyggerne sine grunnleggende velferdstjenester. Oslo hadde den laveste barnehagedekningen blant byene i landet, det var altfor få ansatte i hjemmetjenestene, og flere foreldre hadde ikke råd til å la barna delta på aktivitetsskole grunnet for høy pris.

Takket være en moderat eiendomsskatt har Oslo fått handlingsrom til å ferdigstille 3000 nye barnehageplasser, 500 nye årsverk i hjemmetjenestene og gratis aktivitetsskole for alle førsteklassinger i løpet av neste år. Hele 370 norske kommuner har eiendomsskatt, inkludert kommuner som styres av både Høyre og Fremskrittspartiet, og ingen har en så moderat modell som Oslo.
Jeg er svært tilfreds med at både tingretten og lagmannsretten tydelig slår fast at Oslos eiendomsskattemodell er lovlig. Det eneste de to rettsinstansene ser ulikt på, er hvorvidt utskrivning av eiendomsskatt våren 2016 kan sees som første gangs utskrivning eller ikke. Vi går nå nøye gjennom dommen og vurderer hva vil skal gjøre videre i saken.

Robert Steen, finansbyråd i Oslo (Ap)



Byråden tar ikke ansvar

FAU ved Vinderen skole har ved gjentatte anledninger forsøkt å forklare byråd Inga Marte Thorkildsen at kraftig redusert driftsbudsjett i 2018 innebærer at skolen ikke drives innen forsvarlige rammer og i strid med Opplæringsloven.
Dette betyr at elever med særskilte behov blir overlatt til seg selv. Elever som henger etter normalt undervisningsforløp får ikke hjelp til å ta igjen det tapte. Skolebøker som er utdatert blir ikke erstattet. Digitale hjelpemidler blir ikke innkjøpt. Dette skyldes at nåværende byråd og flertall i bystyret har kuttet i driftsbudsjettet for de fleste grunnskolene i Oslo vest. Vinderen skole mottar 58.827 kr pr. elev i 2018. Gjennomsnittet for alle skoler i Norge er 91.000 kr pr. elev. Byråden rykker nå ut og sier hun vil øke finansieringen til alle skoler i Oslo med 55 millioner kr. Dersom dette fordeles på alle skolene i byen, blir det i så fall 380.000 kr til Vinderen skole. Det er ikke engang nok til å ansette én ny lærer.

Det er vanskelig å ta byråden på alvor når hun presenterer dette som løsningen på den alarmerende situasjonen i grunnskolen i Oslo vest.

Thomas M. Kristensen, FAU Vinderen skole

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Aftenposten
  3. Oslopolitikken
  4. Eiendomsskatt
  5. Robert Steen
  6. Skole og utdanning
  7. Inga Marte Thorkildsen

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 30. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 29. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 28. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 26. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, søndag 25. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober