Rettslige utfordringer struper medisinsk forskning
Dette går ut over deg, meg og alle europeiske borgere.
Viktig internasjonal medisinsk forskning møter alvorlige hindringer etter innføringen av GDPR. Det er fordi ulike land har motstridende lovverk. Dette går utover selve forskningen og forskerne, men først og fremst europeiske borgere.
Nå trenger vi hjelp fra norske politikere for å påvirke i Brussel og Washington D.C.
I løpet av det siste året med en verdensomspennende helsekrise har vi sett hvor viktig internasjonalt samarbeid er for å få raske fremskritt innen medisinsk forskning. Jo flere kloke hoder som arbeider på de samme problemstillingene, og jo bedre data de har, jo raskere kommer resultatene.
Hindrer samarbeid
Det finnes unntaksbestemmelser i GDPR som tillater overføring til akutt forskning i en pandemi. For langsiktig forskning på korona og ordinær medisin-forskning, blant annet på kreft, må derimot hovedreglene benyttes.
Vi ønsker uansett ikke å benytte unntaksbestemmelser. De plasserer nemlig risikoen for dataoverføringen hos forskingsdeltakeren i stedet for hos forskningsinstitusjonene. Og det er der risikoen hører hjemme.
Medisinsk forskning skjer i henhold til strenge etiske regler. Personvernet til dem som har bidratt med data, beskyttes. Selv om forskningsdeltagernes identiteter alltid erstattes med koder, er datasettene ofte så omfattende at de ikke kan defineres som anonyme. Forskningsdeltagernes personvern må derfor ivaretas godt, også når forskningsdata deles internasjonalt.
Men lovverket blokkerer nå for internasjonal datadeling innen mye medisinsk forskning. Dermed blokkerer det også for internasjonalt samarbeid. Ulike lovverk står i direkte konflikt med hverandre. Det gjør at vi ikke får etablert en nødvendig garanti for at personvernet ivaretas ved overføringen.
Akutt situasjon
Vi kan dele data innad i EØS og med enkelte andre land. Men vi får for eksempel ikke overført forskningsdata til forskere ved nasjonale institusjoner i USA, som National Institutes of Health, eller til internasjonale organisasjoner, som Verdens helseorganisasjon.
I fjor satte de europeiske vitenskapsakademiene ned en arbeidsgruppe som skulle se på problemet. Vi representerte Norge i gruppen. Rapporten kom i vår. I disse dager har vi oppsummert hovedpunktene i det store internasjonale tidsskriftet Nature Medicine.
En rekke forskere har påpekt problemet de siste årene, men situasjonen er blitt mer akutt nå på grunn av den ytterligere skjerpede utviklingen. Eksempler på dette er Schrems II-avgjørelsen i EU-domstolen i fjor sommer og
påfølgende retningslinjer fra Det europeiske personvernråd.
Hvem går dette ut over?
Politisk press
Det går ut over deg, meg og alle europeiske borgere. Dersom informasjon om europeiske borgere ikke inkluderes i store forskningsstudier, får vi ikke vite om et forskningsresultat, et nytt medikament eller en ny vaksine vil fungere på oss. Vi har andre gener, andre vaner og en annen livsstil. Vi må ha våre data med i de store samarbeidene for å vite om resultatene også gjelder for oss.
Hva kan norske politikere gjøre?
Selv om vi ikke er med i EU, kan norske politikere gjennom diplomatiske kanaler utøve politisk press i Brussel og på våre internasjonale partnere, som USA, for å finne løsninger.
Det er ikke bare midt i en pandemi det er viktig å dele forskningsdata. Det er også mellom pandemier.
Vi trenger raske fremskritt innen mange felt. Men hverken forskerne eller Datatilsynet klarer å løse dette. Vi trenger politikerne på banen nå!
