Debatt

Kort sagt, tirsdag 17. oktober

  • Aftenpostens debattredaksjon

Fremmedfrykt og ME. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Anerkjenn fremmedfrykt

Kristin Clemet skriver om elefanter i rommet i innvandringsdebatten (Aftenposten 8. oktober), og Likestillings- og diskrimineringsombudet etterlyser en tiltaksplan mot muslimhat (Klassekampen 11. oktober). Jeg mener at fremmedfrykt er elefanten over andre elefanter, og at mangel på anerkjennelse for at fremmedfrykt er et dyptfølt menneskelig instinkt skaper fremmedfiendtlighet. Fremmedfrykt er like gammel som menneskeheten og har vært grunnleggende for hvordan flokk, stamme og samfunn har utviklet seg.

For leger er det grunnleggende å ta folks engstelse på alvor, selv om den skulle være irrasjonell. Uten å forstå og anerkjenne frykten, ingen tillit! Det gjelder også i innvandringsdebatten. Beskyldninger som «å spille på fremmedfrykt» er vanskelige å imøtegå uten å bli stemplet som rasist, og undertrykte meninger kan skape oppdemmet sinne, mistillit og grobunn for ekstremisme. Europa opplever den største folkevandringen i historien. Hvis vi ikke våger å snakke åpent om frykt for hva dette kan bety for samfunnet, vil frykten og mistilliten kunne sementeres og hemme god integrering og inkludering.

Trond Markestad, lege og professor emeritus, Universitetet i Bergen


ME – en multifaktoriell sykdomstilstand

Til tross for en påfallende økning av ME-tilfeller i vestlige land, hersker det fortsatt stor uenighet om sykdommens natur. Debatten om dette er sterkt polarisert, noe som også fremgår av de mange innleggene i Aftenposten i det siste.

Mens mange fortsatt oppfatter ME som i alt vesentlig psykososialt betinget, med mulighet for vellykket psykoterapi, mener flere og flere forskere på feltet at det dreier seg om en multifaktoriell sykdomstilstand, hvor en rekke somatiske (kroppslige) faktorer spiller sammen med psykososiale faktorer både ved utløsning og vedlikehold av sykdomstegn.

Denne oppfatningen ligger også til grunn for den omfattende utredningen fra Institute of medicine (IOM) i USA som Ola Didrik Saugstad henviser til (Aftenposten 4. oktober). Konklusjonen fra IOM, som nyter stor prestisje, er likevel ikke endelig, men er en oppfordring til videre forskning. Det er neppe grunnlag for å påstå som Henrik Vogt og Bård Stranheim (Aftenposten 10. oktober) at rapporten var et resultat av press fra den amerikanske ME-bevegelsen.

Det er gjort en rekke funn hos ME-pasienter som tyder på at mange organsystemer er affisert, blant annet tegn på betennelse i hjernen som Saugstad nevner, og immunologiske forstyrrelser. Funnene spriker dog en del og er vanskelige å tolke. Er de utløsende, bidragende eller betydningsløse? De bør ikke uten videre avfeies som uvesentlige for sykdomsmekanismene.

Et hovedproblem ved ME er at vi ikke har noen laboratorietest som definitivt sikrer diagnosen. Det er derfor sannsynlig at det kan være en viss heterogenitet innen ME-gruppen. Kan det være noe av forklaringen på den sterke uenigheten om resultater ved kognitiv terapi?
Siden ingen sitter med fasitsvarene her, har det liten hensikt å slå hverandre i hodet med antall egne forskningspublikasjoner på feltet. Jeg kan heller ikke se at en erfaren forsker som Saugstad skulle være inhabil i ME-debatten på grunn av familiære forhold til en pasient, slik Vegard Bruun Wyller antyder (Aftenposten 10. oktober).

Stig S. Frøland, professor i medisin


Om feilinformasjon og saklighet

I Aftenposten den 11. oktober advarer professor Vegard Bruun Bratholm Wyller ME-pasienter mot å lytte til professor Ola Didrik Saugstads «udokumenterte svartmaling». Saugstad tar nemlig «for gitt at de sykeste ME-pasientene er grunnleggende forskjellige fra mindre syke». Saugstad forveksler vitenskapelig diskusjon med ideologisk kamp, skriver Wyller. Saugstad feilinformerer alvorlig syke pasienter slik at de i verste fall ikke følger Wyllers innstendige råd, nemlig at alle pasienter med diagnosen ME skal tilbys kognitiv terapi. «Risikoen ved slik samtaleterapi er minimal, mens den mulige gevinsten er stor. I beste fall kan man bli frisk», avslutter Wyller sin tirade.

Medisinen har mange eksempler på sekkediagnoser der en samler ikke-forklarlige lidelser under en merkelapp. Yrkesnevrose og fibromyalgi er eksempler. Disse diagnosene rommer en rekke tilstander med forskjellig etiologi, dvs. forskjellige utløsende faktorer og sykdomsmekanismer. Å hevde, med solid støtte i internasjonal forskning, at dette også gjelder for ME, sammenlignes av Wyller med å forfekte at solen går i bane rundt jorden. Wyller må være ganske desperat når han faller for denne type argumenterer.
Det mest alvorlige i Wyllers angrep på sin kollega, Saugstad er imidlertid påstanden om påvirket habilitet som pårørende til en ME-pasient. Her når Wyller et bunnmål av usaklighet, helt på grensen til det injurierende. Jeg spør meg om en kreftforsker som er pårørende til en kreftpasient er inhabil som forsker? Det er etter mitt skjønn Wyller som bryter med alle saklighetskrav.

Torleiv Ole Rognum, professor i rettsmedisin

90 land?

Noreg gjev utviklingshjelp til 90 land. Det norske bistandsbudsjettet er på om lag 34 milliarder årleg. Det er sikkert fleire land som gjev bistand til nett dei same landa som Noreg støtter. Det synest å vera lite rasjonelt at Noreg skal gje bistand til heile 90 land. Det må verta ein dyr administrasjon og store reisekostnader for å fylgja opp bistanden i så mange land.

Noreg burde heller gje bistand til eit, eller nokre fåe land. FN kunne organisere dette på ein god måte.

Slik det er no med heile 90 land å gje bistand til går det sikkert bort mykje midlar til anna enn bistand. Og det vert lite oversikteleg korleis bistandspengane vert bruka. Det ein spara ved å rasjonalisere bistanden på denne måten kunne brukast til å gje meir bistand.

Kan hende folk ville verta meir engasjerte, og sjå meir positivt på hjelpetiltaka, dersom Noreg hjelpte færre land, som me får «eineansvaret» for frå FN.

Ved å konsentrere seg om eit, eller nokre fåe land, kunne ein fylgja betre med på korleis midlane kjem til nytte og bruken av pengane ville truleg lettare verta akseptert.

Sverre Thune

pensjonert høgstrettsadvokat, Hønefoss


Ingen bærekraft fra Høyre

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde slår i Aftenposten fast at norsk politikk ikke lenger kan «være en konkurranse om å bevilge «litt mer» penger til alt.» Om hun mener alvor, er hun medlem av feil parti.

I 2013 var oljepengebruken på 125 milliarder kroner. For 2018 er det foreslått å bruke hele 231 milliarder kroner. Det er nesten en dobling på noen få år. Hvert eneste parti på Stortinget har i sine alternative statsbudsjetter foreslått å bruke mindre oljepenger enn Høyre- og Frp-regjeringen. Likevel mener Høyres Tybring-Gjedde tydeligvis at hun kan belære andre om økonomisk ansvarlighet.

Det vil bli mer økonomisk utfordrende tider i årene som kommer. Og jo lenger vi venter med å ta grep, jo vanskeligere vil det bli. De økonomiske forskjellene vokser, produktiviteten faller, befolkningen blir eldre og vi merker de dyre og alvorlige konsekvensene av klimaendringene. Dette krever en mer ansvarlig økonomisk politikk. Vi trenger all den fremgangen vi kan få ved å øke produktiviteten, både i privat og offentlig sektor, sikre kompetent arbeidskraft, innovasjon, effektivisering, bedre organisering og økt bruk av teknologi. Regjeringens enorme oljepengebruk, i kombinasjon med 22 milliarder i skattelettelser, har ikke vært løsningen i møte med dette, og vil heller ikke være det.

Kari Elisabeth Kaski

finanspolitisk talsperson SV

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. ME
  3. Kristin Clemet
  4. Likestillings- og diskrimineringsombudet
  5. Innvandring

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 5. august

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 4. august

  5. DEBATT

    Forskningsstengte universiteter og tolketjenester. Det er temaene i dagens kortinnlegg.

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 1. august