Debatt

Tvilsom løsning for det nye regjeringskvartalet | Thomas Thiis-Evensen

  • Thomas Thiis-Evensen, professor emeritus Arkitektur- og designhøgskolen Oslo

Det verste med vinnerutkastet er gjenfyllingen mot Akersgata som sprenger seg inn mellom Høyblokken og kollen med Trefoldighetskirken, Deichmanske bibliotek og Margaretakyrkan. At kjempevolumet gjøres «festlig» med skråning, spiss og trekant skjuler ikke det enkle faktum at denne kjempen deler landskapsdraget mot gaten i to, skjuler bibliotekbygningen, den svenske kirken og kliner seg inntil Høyblokken, skriver Thomas Thiis-Evensen. Foto: Team Urbis / Statsbygg / Statsbygg

Så er dommen falt og juryen har talt: Regjeringskvartalet som det viktigste symbolanlegget siden Slottet, Stortinget og Nationaltheatret er utpekt. Har vi fått det beste forslaget?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nei, fordi det synes å ha gått en rett linje fra statens bakværelse til vinnerbordet. Eller for å utdype: Arkitektene som har laget reguleringsplanen der volumer, høyder og tetthet er detaljbestemt av staten, plukkes ut som vinnere av den samme staten. Dommer og jury er den samme.

Inhabilitet kaller kritikerne det – og historien er full av eksempler:

Lik renessansefyrstene som hadde malere ansatt i husholdningen for å avbilde prinsipalene i takene svevende mellom guder og engler. Og de malte og malte, hyllet og hyllet for ellers kunne de jo miste jobben. Eller Henrik Bull som vant arkitektkonkurransen om Nationaltheatret der faren visstnok satt som formann.

Er dette slemme og konspirative sammenligninger? Ikke hvis Regjeringskvartalet hadde hatt bare tilnærmet samme kvalitet som verkene både til Michelangelo og Henrik Bull.

For selve årsaken til den tvilsomme løsningen er ikke nødvendigvis at arkitektene ikke er flinke nok. Men bindingene har redusert dem til umælende illustratører av statens krav om å presse altfor mange kvadratmeter inn på en altfor liten tomt.

Debatten i pressen derimot har vært svært kritisk til hva en slik overoppheting vil kunne føre til av mindre sikkerhet, symboltap, murvirkning og grønttap.

Alle egg i en kurv

Mange spør som Kåre Willoch om det egentlig er så lurt nettopp av sikkerhetsmessige grunner å samle alle egg i én kurv hvis det først smeller?

Årsaken synes snarere å være rent økonomisk som at en samlokalisering skulle gi mer effektiv drift. Men man har da fortsatt telefoner! Hva gjelder symboltapet angår diskusjonen særlig rivningen av toppetasjene på den eksisterende Høyblokken og flyttingen av Utenriksdepartementet fra Victoria terrasse.

Selv har jeg ment at å tukle med Høyblokken av «plasshensyn» er som å angripe den eneste originale dokumentasjonen på at terroristen ikke lyktes.

Det samme med flyttingen av Utenriksdepartementet fra sitt opprinnelige sted ved Slottet. Denne koblingen som ble etablert i 1905 har sterk symbolbetydning som bilde på nasjonens selvbevissthet etter unionsoppløsningen.
Begge beslutningene raderer historien ut av hukommelsen.

Men det verste eksempelet er allikevel gjenfyllingen mot Akersgata som sprenger seg inn mellom Høyblokken og kollen med Trefoldighetskirken, Deichmanske bibliotek og Margaretakyrkan.

Deler landskapet i to

Videre har det vært et ras av protester mot at det overfylte regjeringsanlegget blir for høyt og rigid og vil ruve som en mur mot omgivelsene.

Igjen ser vi at kreativiteten gir tapt for økonomi og plasskrav, særlig tydelig i gigantblokken ut mot Youngstorget.

Ikke en fargeklatt, ingen kontraster, ingen overraskelser, bare grå ruter i langsom tristesse karakterisert av Aftenpostens kulturredaktør som «greit nok» i et oppgitt hjertesukk. Ingen lærdom av den frodige Barcode-rekken i Bjørvika. Eller Havnelageret vis-à-vis som også er et enormt volum, men som nærmest virker nett fordi størrelsen er nedtrappet med tårn, karnapper og fargekontraster.

Men det verste eksempelet er allikevel gjenfyllingen mot Akersgata som sprenger seg inn mellom Høyblokken og kollen med Trefoldighetskirken, Deichmanske bibliotek og Margaretakyrkan.

At kjempevolumet gjøres «festlig» med skråning, spiss og trekant skjuler ikke det enkle faktum at den kjempen deler landskapsdraget mot gaten i to, skjuler bibliotekbygningen, den svenske kirken og kliner seg inntil Høyblokken. Faktisk er den eneste bonusen ved at Y-blokken rives muligheten til å strekke ut et åpent parkdag mellom de gamle praktbyggene i nord og Finansdepartementets steinvegg i sør. Og Høyblokken ville stå fritt mot det grønne som det viktigste bygget.

God arkitektur fordrer skaperevne, men også kritikk. Ja, de går sammen de to fordi det er arkitektenes primære plikt å veilede byggherren frem til de vakreste løsningene. Med påholden penn går det sjelden bra.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kåre Willoch
  2. Deichmanske bibliotek
  3. Arkitektur
  4. Trekant