Matematikkfaget må ta hensyn til hjernen | Hanne S. Finstad

 Hjernen  må ikke overbelastes når den møter ny informasjon, skriver artikkelforfatteren.

Det er ikke plass til programmering i mattetimene. Risikoen er stor for at vi skaper flere mattetapere.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Hjernens arbeidsminne må ikke overbelastes når den møter ny informasjon, skriver artikkelforfatteren som advarer mot programmering som en del av matematikkenpå barnetrinnet.
Hanne S. Finstad

For å lære matematikk, må det skje helt bestemte biokjemiske prosesser i hjernen. Derfor må vi ta hensyn til hva hjernen trenger når fremtidens matematikkfag blir formet. Og da er det ikke plass til programmering i mattetimene.

Les også

Oslo kommune skal lære niåringer å programmere

Vi er ikke skapt for matte

Vi er i utgangspunktet ikke skapt for å lære matematikk. Ingen drev med det i steinalderen, som utgjør mesteparten av menneskets historie.

Når vi allikevel klarer å lære matte, er det fordi hjernen er plastisk. Nevroner som gir oss en medfødt evne til å vurdere størrelser, blir omskolert til å forstå hva presise tallsymboler betyr. Hvis vi så øver inn ferdigheter trinn for trinn, vil vi gradvis trenge dypere inn i matematikken.

Underveis må tre biologiske behov bli møtt:

  • For det første må hjernens arbeidsminne ikke blir overbelastet når den møter ny informasjon.
  • For det andre trenger hjernen å repetere og gjenta for at den nye kunnskapen skal feste seg i langtidsminnet.
  • I tillegg må treningen være spesifikk. Hjernen blir for eksempel ikke automatisk god i subtraksjon selv om den kan addisjon.

Alt låser seg

De siste årene har jeg møtte mange barn på 4.- og 5.- trinn som har gitt opp matematikken. Alt låser seg bare vi nevner gangetabellen, og enkel addisjon som å legge sammen åtte og fem, er krevende.

Noe gikk veldig galt da disse barna ble introdusert for matematikk. De fikk ikke god nok forståelse for tallenes verdier og forhold til hverandre før de måtte i gang med mer utfordrende matematikkoppgaver.

Flere mattetapere

Vil disse barna tjene på at også programmering blir en del av matematikktimene?

Vil de tjene på å lære algoritmisk tenkning hvor de bryter ned et problem i mindre deler som kan løses systematisk ved hjelp av programmering?

Hvor krevende er ikke slike oppgaver for arbeidsminnet?

Vil de tjene på å legge mindre vekt på passiv innlæring og pugging av metoder?

Hvordan vil langtidsminnets behov for spesifikk trening og repetisjon respondere på en slik pedagogikk?

Risikoen er stor for at vi skaper flere mattetapere hvis programmering skal bli en del av matematikken på barnetrinnet. I stedet trenger vi, slik matematikkpedagogene hevder, færre temaer og større rom for fordypelse.

Vi må lære det grunnleggende først

Digital teknologi og tenkemåte er sentralt i dagens samfunn og hører hjemme i skolen. Men det bør ikke gå utover innlæring av grunnleggende matematikk på barnetrinnet.

Selv om samfunnet er i stor endring, trenger vi de samme grunnleggende faglige ferdighetene som vi trengte for hundre år siden. Vi må lære å regne og vi må lære å lese, og ingen av disse ferdighetene kommer av seg selv.

En nyfødt baby suger til seg språk og lærer i løpet av noen år å snakke fordi hjernen er utrustet slik. Men lesing og regning må vi ha hjelp til å lære, og det er store individuelle forskjeller i hvor raskt vi gjør det.

Derfor må vi gi hvert enkelt barn den tiden de trenger og forståelse for at de bare kan bli bedre ved å øve og tørre å gjøre feil.

På Twitter. @HanneSerine

Ja eller nei til programmering inn i mattefaget? Meningene er delte: