Debatt

I statsbudsjettet 2018 får 9000 flere pleiepenger. Likevel beskyldes Regjeringen for kutt | Kristian Tonning Riise

  • Kristian Tonning Riise
    Stortingsrepresentant for Hedmark Høyre og leder i Unge Høyre

Hvis alt skal breddes ut og maksimeres hver gang man gjør justeringer i en velferdsordning, så blir det til slutt umulig å endre på noe som helst, skriver Kristian Tonning Riise (H). Her er finansminister Siv Jensen (Frp) ved fremleggelsen av statsbudsjettet. Foto: Stein J. Bjørge

Selv når man øker en velferdsordning med over en halv milliard, kommer kuttbeskyldninger. Det er et sykdomstegn ved norsk politisk debatt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: Stein J. Bjørge

Foto: Stein J. Bjørge

Det er ingenting i politikken som er så enkelt som å foreslå noe man vil bruke mer penger på.

Norge har i lang tid vært i den heldige situasjonen at nye penger har kommet inn på statsbudsjettet, og titalls milliarder i økt handlingsrom har vært tilgjengelig for regjeringen hvert eneste år. Oljeinntektene har rett og slett skånet oss for den virkeligheten de fleste andre land har måttet leve med, at nye store satsinger gjerne krever at noe annet må reduseres.

Konsekvensen er at vi i Norge har mistet forståelsen av hva ordet «kutt» i realiteten betyr. For eksempel blir det gjerne omtalt som «kutt» eller «nedprioritering» dersom man får like mye penger til noe i år, som det man fikk i fjor.

Dette året opplevde vi imidlertid ny rekord i merkelig kutt-logikk.

Pleiepenger-utgiftene er ikke kuttet

Under trontaledebatten i Stortinget gikk det nærmest sport blant representantene fra opposisjonen, i å være mest indignert over regjeringens angivelige «kutt» i pleiepenger. Motivasjonen skal også angivelig være å finansiere «skattekutt til de aller aller rikeste».

Realiteten er derimot den at det slettes ikke er kuttet i pleiepenger. Utgiftene til pleiepenger er tvert imot mer enn doblet (Ikke er det gitt andre skatteletter enn de som ble vedtatt i fjorårets skatteforlik heller, men vi kan la det ligge for denne gang.)

Kristian Tonning Riise er stortingsrepresentant for Hedmark Høyre og leder i Unge Høyre. Foto: Morten Uglum

Bakgrunnen for debatten er altså at regjeringen i fjor fremmet et forslag om nye regler for pleiepenger. Det innebar en betydelig utvidelse av ordningen, der mange flere familier fikk rett på pleiepenger. Endringene innebærer blant annet at varig syke barn nå inkluderes i ordningen.

Sykdomskravet er lempet på, fra å gjelde kun livstruende eller svært alvorlig sykdom til nå å inkludere også barn med behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Mulighetene for gradering er utvidet, slik at det blir lettere å kombinere pleie og delvis arbeid. I tillegg skal pleiepengene nå gis fra første dag, og begge foreldre skal kunne ta ut pleiepenger ved behov.

Les også

Mødre til alvorlig syke barn utfordret Solberg: – Vi som har langtidssyke barn, vil bli hardt rammet

Samlet innebærer disse grepene at opp mot 9000 flere barn og familier nå får pleiepenger. Dette innebærer en anslått merkostnad på om lag 560 millioner. Altså mer enn en dobling av utgiftene til pleiepenger før disse endringene ble vedtatt.

Doblingen blir glemt i debatten

Så kommer vi til utfordringen. På grunn av de store utvidelsene ved inkluderingen av også varig syke barn har man måttet tydeliggjøre noen rammer for pleiepengene.

For pleiepenger har aldri vært en permanent lønnsordning for utførte pleieoppgaver, slik man har kunnet få inntrykk av fra den offentlige debatten, men en midlertidig inntektserstatning for yrkesaktive som må være borte fra jobb for å pleie syke barn.

Derfor er det blant annet vedtatt at pleiepengene skal utgjøre hundre prosent lønnskompensasjon i ett år, og deretter med 66 prosent i inntil fire år, slik det også er med sykepenger og arbeidsavklaringspenger.

Les også

Slik vil budsjettet påvirke lommeboken din

Typisk nok er det disse rammene som nå er grunnlag for debatten. At ordningen fra før av er mer enn doblet er med ett glemt.

Glemt er det også at mange av de som nå mener at ordningen er urettferdig fordi lønnskompensasjonen reduseres etter et år, ikke ville fått pleiepenger i det hele tatt om det var den gamle ordningen som gjaldt.

Et sykdomstegn ved norsk politisk debatt

At det tilsynelatende kun er regjeringspartiene som har fått med seg dette, er et sykdomstegn ved norsk politisk debatt som det rett og slett er på tide å ta et oppgjør med.

For det første må man kunne forvente et minimum av politisk redelighet, selv fra en venstreside som har tapt et valg.

Det er rimelig patetisk å beskylde noen for nærmest å angripe de svakeste for å finne penger til skattekutt, når utgangspunktet for debatten er en velferdsordning som er mer enn doblet.

Dernest, og kanskje enda viktigere, må det etter hvert være slik at de som mener endringer i en ordning slår feil ut, må kunne levere andre forslag enn kun å legge på mer penger.

Les også

Barnelege om ny pleiepengeordning: Krenker de svakeste barna

Her har vi altså justeringer av en ordning som i sum øker statens utgifter til pleiepenger med 560 millioner kroner.

Så mener noen at rammene som er satt slår feil ut for noen familier med varig syke barn, men er det noen som har et forslag til alternativ fordeling av disse pengene? Nei, alle merkostnadene er nå lagt til grunn, og det forventes at alle endringer kommer på toppen av dette.

«Regjeringen må snu når det gjelder pleiepenger,» har SV-leder Audun Lysbakken sagt. Det mener han neppe.

Skulle vi snudd og gått tilbake til den gamle ordningen ville omtrent 8000-9000 personer mistet pleiepenger og staten ville spart omtrent en halv milliard.

Tre lærdommer å trekke fra debatten

1) Partiene på venstresiden må faktisk begynne å sette seg inn i forslagene fra regjeringen før de kritiserer dem, og ikke bare anta at utgangspunktet for alle debatter er at man har kuttet i noe.

2) Også i opposisjonen må det være mulig å fremme forslag om alternative inndekninger innenfor en budsjettramme, ikke ha som eneste utgangspunkt alltid at alle endringer må innebære en merkostnad.

3) På høyresiden må man ta en vurdering på om det i det hele tatt har noe for seg å legge frem slike endringer. Selv når man øker en velferdsordning med over en halv milliard blir man beskyldt for kutt.

Regjeringen kunne nemlig latt være å foreslå noen endringer i pleiepenger i det hele tatt. De kunne bare beholdt den gamle ordningen. Da ville vi ikke hatt denne debatten.

Borte ville beskyldningene om kutt i pleiepenger vært. Hva ville forskjellen vært? Jo, 9000 færre personer ville fått pleiepenger. Det bør være et tankekors for enkelte.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Statsbudsjettet 2018
  2. Statsbudsjettet
  3. Pleie og omsorg
  4. Velferdsstaten

Statsbudsjettet 2018

  1. POLITIKK

    Her er endringene i kulturbudsjettet

  2. NORGE

    De borgerlige er enige om nytt statsbudsjett. Vraker Tesla-avgiften og innfører lærernorm.

  3. DEBATT

    Å prioritere knappe ressurser er noe av det vanskeligste vi gjør

  4. DEBATT

    Kjære høyrepolitiker. Vil du passe det pleietrengende barnet mitt hvis jeg må på jobb?

  5. ØKONOMI

    Bilavgiftene har sunket 25 milliarder kroner på ti år