Debatt

Kortinnlegg | torsdag 20.juli

  • Redaksjonen

Dagens korte innlegg handler om forsvaret i 1905, rutinetesting av hiv og reklamehumbug.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Myter om militærmakt i 1905

Aftenpostens kommentator Sveinung Berg Bentzrød gir i sin nyhetsanalyse 12. juli en påminnelse om at Norge som et lite land i verden ikke kan ruste seg til den absolutte sikkerhet mot ytre farer. Som Bentzrød understreker, er Norges sikkerhet først og fremst et spørsmål om stormaktene interesser. Det viktigste sikkerhetspolitiske virkemiddelet er derfor den vestlige sikkerhetsgaranti i forskjellige varianter fra Novembertraktaten av 1855 til Nato-traktaten, slik det er vist i artikkelsamlingen Selvstendig og beskyttet (2008).

Bentzrøds henvisning til unionsoppløsningen i 1905 bidrar ikke til en edruelig sikkerhetspolitisk diskusjon, men heller til å fordunkle analysen. Det er ikke dekning for å si at opprustningen i 1890-årene styrket Norge mot Sverige. Den parallelle, svenske opprustningen medførte nemlig at i 1905 var styrkeforholdet det samme som det hadde vært i 1895, slik militærhistorikeren Jan Glete har påvist.

Forestillingen om at den norske forsvarskraften i 1905 fikk svenskene til å avholde seg fra å angripe Norge, er ren mytologi. Hverken kongen, regjeringen eller riksdagen og slett ikke de sentrale militære på svensk side vurderte å bruke det militære kort for å tvinge «norrbaggarna» tilbake i unionen. Alle parter visste at et svensk overfall i 1905 ville ikke stormaktene ha tolerert.

Således har militærhistorikeren Gunnar Åselius studert den svenske militærledelsen uten å finne militær aktivisme i de ansvarshavende kretsene. En tredje svensk historiker, Bo Stråth har studert kongehuset og politikerne med samme resultat.

Roald Berg, professor Universitetet i Stavanger


Rutinetesting av hiv

I Kort sagt 14. juli spør Anonym ektefelle hvorfor pasienter ikke testes for hiv oftere slik at testing gjøres til rutine. Grunnen er dels at det er få smittede i Norge, dels at hiv ikke er et veldig smittsomt virus. Få fastleger har hivpositive i sin praksis.

Hivtest som rutine tror ikke vi er noen god idé. Problemet er dårlig kunnskap om hiv i befolkningen, blant helsearbeidere og fastleger. Hiv er en av de mest tabubelagte diagnoser man kan få. Til tross for at man nå raskt blir satt på medisinering, blir smittefri og lever like lenge som andre.

Når leger ikke tester personer utenfor risikogrupper, til tross for tydelige symptomer, er dette et problem som kan få alvorlige konsekvenser. Det er derfor betimelig å stille spørsmål om testing for hiv bør være noe som tas selv om mistanken om hivsmitte ikke er spesielt høy.

Rutinemessig testing er ikke løsningen. Kunnskap om symptomer, hvordan hiv smitter og at hvem som helst kan være så uheldig å få overført smitten selv om man ikke tilhører risikogruppene må til. Da tror vi fastleger lettere vil ta en test når tegn på immunsvikt oppstår.

Johan Peter Hougen, juridisk rådgiver HivNorge


Humbug, slankekrem og piller som ikke virker

Jeg blir så lei og irritert av alle kjendiser, «lissom»-professorer og andre som reklamerer for hårprodukter, slankekrem og piller og annet som bare er humbug og ikke virker. Mye av disse blir fortalt forbrukerne at de er dokumentert virkningsfulle og så står det frem folk som påstår at «det virker for meg».

De er blitt bedre, fått nytt liv, hår etc. Selvfølgelig står de frem i mediene og forteller dette! De får jo betalt. Og godt betalt.

Dette skulle vært ulovlig, og forbudt, og de som reklamerer for all denne «dritten»burde holdt seg for gode til dette, selv om de trenger pengene. Jeg skjønner heller ikke myndighetene her. Sjekker de aldri hva og hvorfor?

Det er altfor lettvint og kan virke som svindel.

Ester Ny Pettersen

Legalisering av nikab må begrunnes

Menneskerettsdirektør Petter Wille og jusstudent Marius M. Kjølstads (W&K) respons på mitt innlegg utelater hovedpunkter og tillegger meg andres meninger. W&K mener passforskriftens forbud mot tildekking er klare, men fortier problemet ved passkontroll.

Jeg siterte her politiet om uklar og variabel praksis. De fortier så forskriftens selvmotsigende unntak «når det er grunn til å anta at vedkommende vil bruke tilsvarende hodeplagg i fremtidige kontroller». W&K påstår feilaktig at jeg hevder at nikab er et politisk plagg. Jeg siterte Walid al-Kubaisis konklusjon på dette punkt, med kildeangivelse.

Som vitne i Hodne-saken fikk han bare svare på spørsmål han ble stilt, som ga retten mangelfullt grunnlag: Da Koranen hverken påbyr nikab, burka eller hijab er deres religiøse begrunnelse tvilsom. De kan sees som kulturelle konvensjoner med politiske undertoner.

Når W&K eksplisitt forsvarer maskert adferd i norsk offentlighet med politisk begrunnelse, blir nikab og burka et prekært problem. Det er ikke forbud, men bruk som må begrunnes. Temaet omgis av en berøringsangst som ikke løses av lettvint polemikk.

Erling S. Skaug, professor emeritus, Universitetet i Oslo

Fem ting som bør skattelegges

1. Hasj
2. Fleinsopp
3. LSD
4. Marijuana
5. Khat

Sondre Hansmark Persen, ungdomskandidat for Hordaland Venstre

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Utenrikspolitikk
  3. Nato
  4. Forsvarspolitikk
  5. Reklame
  6. Medier og reklame
  7. Hiv/aids

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 28. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 27. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 26. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 25. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november