Debatt

Kort sagt, torsdag 22. jui

  • Redaksjonen Aftenposten

Fortetting i Oslo, Kashmir-konflikten, nytt regjeringskvartal og dialekter. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Groruddalen trenger ikke flere høyblokker!

Oslo byråd planlegger bygging av nye boliger og ønsker en fortetting. Hele Oslo bør være med på å bære byrdene av en slik fortetting. Skillet mellom øst og vest må ikke forsterkes.

Det eneste Groruddalen ikke trenger, er flere høyblokker. Her trenger vi flere rekkehus, småhus og kanskje noen lavblokker, men det er under tvil.
I en leder forleden skrev Aftenposten at Oslo må sørge for et mer variert boligtilbud både i vest og øst. Alle vet at Groruddalen trenger mer variert bebyggelse, både av estetiske, men også av befolkningsmessige årsaker. Det må derfor tas noen upopulære avgjørelser. Noen flere områder i byen må tåle flere boligblokker. Hvor høye de skal være, ja det kan man heller diskutere.

Å rasere villastrøk bør ikke være nødvendig, men at man fortetter med blokker der dette passer, det må være mulig.

Det er mange interessante innspill å lese om byrådets planer. Villastrøk med eplehager er truet, til og med rekkehus passer ikke inn i stilen i visse bomiljøer, leser vi i Aftenposten. De ser ut til å nå ut med sine budskap til byens politikere. «Det er så mange andre steder som egner seg bedre» er en ofte brukt kommentar. En annen formulering er at «Fortetting kan skje i industriområder». De kunne like gjerne sagt Groruddalen
Vi i Groruddalen kan klare oss uten store eplehager og vi tåler et mangfold av hustyper. Men vi vil bare ikke ha flere høyblokker.

Anne-Grete Kvanvig, Oslo


På tide å akseptere delelinjen gjennom Kashmir

Kjell Magne Bondevik skriver i Aftenposten 19. juni at Norge bør megle i Kashmir-konflikten mellom India og Pakistan. Det er et prisverdig initiativ.
Innlegget er imidlertid noe naivt. India har i tiår motsatt seg tredjeparts innblanding, og ingenting tyder på at de vil endre oppfatning. Pakistan er mer villig til å akseptere megling, for konflikten står om indisk Kashmir, men begge gjør krav på hele.

Bondeviks årsaksforklaring er feil premiss. Dagens uro i Kashmir-dalen stammer fra slutten av 1980-tallet, ikke 1947. Uro og misnøye ble skapt av forfall i demokrati og styresett. Kasjmirere i dag ønsker seg selvstyre og fred. Religiøse og språklige skiller samt wahhabisering av Pakistan, gjør at få trekkes dit.

Sterke krefter på begge sider ønsker å opprettholde konflikten. Bondevik viser til president Musharrafs fredsfølere, men overser at samme Musharraf sto bak Kargil-konflikten. Etterretningstjenestene på begge sider spiller urent spill, dels sammen med terrorister.

Delelinjen gjennom Kashmir har vært en realitet siden 1947. Det er på tide å akseptere den. Begge stater må ta på alvor stagnasjonen og det manglende demokratiet – på hver sin side av delelinjen.

Arild Engelsen Ruud, professor, Universitetet i Oslo


Vil vi få det beste nye regjeringskvartal?

Svært mange ytrer seg om arkitektforslagene til nytt regjeringskvartal. Langt de fleste er kritiske, hvilket ikke overrasker. Men uansett hvor uakseptabelt brutale/høye/uvennlige man synes prosjektene fremstår, så skal det kåres en vinner.

Ett arkitektteam skal betros den enormt store og krevende oppgave det innebærer å utforme dette viktige området.

Ulf Grønvold skrev 19. juni om hvorledes denne konkurransen er lagt opp og hvorledes vinneren skal kåres. Hans betraktninger er viktige og sikkert overraskende for de fleste. Hans hovedpoeng er at konkurransejuryen ikke skal kåre vinneren, men kun utpeke to likeverdige finalister. Deretter skal den endelige vinner utpekes etter forhandlinger med Statsbygg «på bakrommet». Grønvolds poeng er at dette underminerer juryens posisjon og svekker de faglige vurderinger. I en arkitektkonkurranse er det aldri to prosjektforslag som er akkurat like gode.

Men situasjonen er faktisk enda verre enn hva Grønvold beskriver. Det er nemlig slik at prosjektforslagenes kvalitet (slik juryen har bedømt dem) kun blir vektlagt 50 prosent. De to andre kriterier er kompetanse/bemanning/oppgaveforståelse (35 prosent) og tilbudt timehonorar (15 prosent). Konsekvensene av dette er følgelig at det er stor risiko for at det beste prosjektet ikke blir valgt. Og hvem som egentlig var best, får vi først vite i ettertid.

Vi får håpe at det endelige valg sammenfaller med hva juryen egentlig har konkludert med, slik utfallet ble i konkurransen om nytt Nasjonalmuseum. Men det er langt fra sikkert. Det som er sikkert, er at den konkurranseformen Statsbygg har funnet på, er svært betenkelig.

Per Rygh, tidligere konkurranseleder i Norske Arkitekters Landsforbund


Dialekter til besvær

Atle Christiansen har anmeldt Bjørnar Bergems debutroman Gauphosta. Om Christiansens litterære meninger, mener jeg ingen ting. Men hvis du ikke er lokalkjent, skal du være forsiktig med å uttale deg om dialekter.
Han skriver: «Einar Skjæraasen (1900–1960) fra Trysil skrev noen vakre og etter hvert klassiske dikt på østerdalsdialekt ...»

Jeg tror nok jeg har mine sambygdinger med meg når jeg mener at trysildialekten er noe helt eget, og at vi ikke bør blande den sammen med noe annet. For øvrig er det vel noe drøyt å slå sammen alle de særegne dialektene i Østerdalen til noe Christiansen kaller «østerdalsdialekt».

Øyvind Bæk, Trysil

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Byplanlegging
  3. Pakistan
  4. India
  5. Konflikt
  6. Regjeringskvartalet
  7. Trysil

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 10. juli

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 9. juli

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 8. juli

  4. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 4. juli

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 26. juni

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 27. juni