Debatt

Dagens foretaksmodell for sykehus fritar politikerne fra ansvar | Werner Christie

  • Werner Christie, lege og tidligere helseminister, førstelektor på BI og NTNU, fagansvarlig for nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten
Vår sykehusorganisering lider under mangel på politisk ansvarliggjøring, skriver artikkelforfatteren.

Sykehusene kunne med fordel organiseres mer som kommunene, der fagfolk og politikere tar ledelsesansvar sammen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Vår sykehusorganisering lider under mangel på politisk ansvarliggjøring, skriver artikkelforfatteren.

Martinussen, Magnussen, Frich og Vrangbæk drøfter 13. juni sykehusenes foretaksmodell opp mot en forvaltningsmodell der fylkeskommunene eller et nytt regionalt politisk nivå får tilbake ansvaret. De konstaterer også at legene foretrekker det siste.

Faye-Lund mener derimot i sin kronikk 18. juli at staten gjennom helseregionene eller et nytt regionnivå bør styre både spesialist- og primærhelsetjenesten. Det er neppe hensiktsmessig.

Forskjellene som bør være der

Ingen politiske organisatoriske grep for samorganisering kan utviske de faglige og administrative forskjellene som er, og bør være, mellom primær- og spesialisthelsetjenester.

Werner Christie.

Primærhelsetjenestens egenart som helsevesenets grunnmur og ivaretager av pasientenes daglige velferd vil lett bli ødelagt dersom den styres ovenfra med samme logikk som spesialisthelsetjenesten.

Sykehusene må naturlig nok ha en høykompetent og høyteknologisk tilnærming til pasientenes kortsiktige og akutte problemer. Det krever sterk regional samordning av tjenestestrukturen.

Primærhelsetjenesten skal derimot møte pasientens daglige behandlings- og omsorgsbehov i nær tilknytning til pasientens livsverden og nettverk. Den må inkorporere forebygging og sikre helheten i behandlingen og en personlig omsorg som del av pasientens daglige liv.

Primærhelsetjenesten i Norge er med sin desentraliserte, lokalpolitisk styrte forvaltningsmodell et unikt element i den norske velferdsstaten.

Nærhet og lokalkjennskap sikrer at pasientens faglige og personlige behov kan ivaretas best mulig. Desentralisert tillitsbasert ledelse praktiseres og er det som anbefales av forskningen på kompetanseorganisasjoner som helsetjenesten.

Problemet med foretaksmodellen

Det er alltid behov for god samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjenester.

Fagbaserte pasientforløp i regionalt sammenhengende behandlingskjeder fra primærhelsetjeneste til regionsykehus og rikshospital er tiltak som skal sikre samordning mellom nivåene ut fra pasientens behov og «best practice».

Norge baserte seg i motsetning til mange andre land gjennom hele 90-tallet konsekvent på en samarbeidsmodell for organiseringen av helsetjenestene.

Senere har elementer av Thatcher-inspirert «Managed Competition» og New Public Management sneket seg inn i styringen. Det er blitt til «foretaksmodellen» for sykehusene, som Martinussen m.fl. omtaler.

Problemet med den, ifølge moderne forskning, er at den er for mye basert på kontroll og styring ovenfra og ned og for lite basert på tillit og delegert ledelse for maksimalt utbytte av et høykompetent personale.

Fokuset er, ifølge blant andre Harvard-professor Michael Porter, for sterkt på innsatsfaktorene penger, personell og utstyr og altfor lite på hvilke verdier helsetjenesten direkte og indirekte faktisk leverer.

Omsorg som gir liv til årene

Kommunenes forvaltningsmodell gir muligheter for tillitsbasert ledelse og innovative tilpasninger av helse- og omsorgstjenestene og øvrige sektorer.

Det sikrer mulighetene for et forebyggende miljø og samfunnsliv og en omsorg som ikke bare gir år til livet, men liv til årene.

Helseministerens utmerkede nye visjon «Leve hele livet» krever at lokal politikk og helsefag er på samme lag, noe vår unike primærhelsemodell gir godt grunnlag for.

I Englands helstatlige helsevesen, NHS, blir dette skillet en av deres grunnleggende systemutfordringer, som de nå forsøker å løse med mer integrert samarbeid med lokalsamfunnene.

Mangel på politisk ansvarliggjøring

Helsehus og sykehus er «folkets hus», som de betaler for og bruker jevnlig, ikke minst i dramatiske faser av livet. Solide faglige premisser må ligge til grunn, men politiske beslutninger bør sikre legitimiteten i verdivalgene.

Dagens foretaksmodell for sykehus fritar politikerne fra ansvar for den regionale og nasjonale helheten og gjør at enhver ordfører kan opptre på egne vegne uten overordnet perspektiv eller forpliktelser.

Slik sett lider vår sykehusorganisering under mangel på politisk ansvarliggjøring og kunne med fordel organiseres mer som kommunenes forvaltningsmodell.

Der har fagfolk og politikere etter hvert blitt flinke til å ta et helhetlig ledelsesansvar sammen.


På Twitter: @WernerChristie

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Her er innleggene artikkelforfatteren svarer på:

Les mer om

  1. Sykehus