Abortdebatten i USA har hele tiden vært en kamp om rettferdighet
Hvis vi i Norge i det hele tatt kan lære noe av den amerikanske abortdebatten, er det at vi aldri må glemme at loven er et redskap for et rettferdig samfunn.
Nylig ble den amerikanske høyesteretts notat om arbeidet med å stramme inn mulighetene for abort lekket. I ettertid er det mange i Norge som hiver seg inn i debatten og prøver å bruke den amerikanske konteksten som noe vi kan lære av i vårt norske ordskifte.
Dette kan være fruktbart. Men det må gjøres med innsikt i at den amerikanske konteksten er fundamentalt forskjellig fra den norske.
En streng abortlov vil ramme skjevt
Det moralske spørsmålet angående abort handler i all hovedsak om å finne en god balanse mellom fosterets rettigheter på den ene siden og kvinnens rettigheter på den andre siden, som professor i pediatri Ola Didrik Saugstad skriver i Aftenposten 21. mai.
Han ønsker en balansert debatt i Norge hvor man anerkjenner kompleksiteten i dette vanskelige spørsmålet.
Det jeg stusser over i innleggene til dem som tar del i denne debatten, er den manglende forståelsen av den amerikanske konteksten.
Slik jeg ser det, kan ikke den amerikanske debatten reduseres til hverken vern om det ufødte liv eller kvinners rettigheter. Den handler om hvordan man skal bruke loven som et redskap til å fremme rettferdighet og ikke opprettholde diskriminering og undertrykking.
I USA er det ingen tvil om at en streng abortlov vil ramme skjevt, og den vil ramme fattige på verre måter enn den vil ramme dem med ressurser.
Slik sett er det ikke mulig å forstå den amerikanske debatten som løsrevet fra strukturell urettferdighet.
Kamp om rettferdighet
I sin kronikk henviser Saugstad til Margaret Sanger, grunnleggeren av Planned Parenthood. Han mener å vise at hun er en av dem som ønsket mulighet for abort og prevensjon som et ledd i å fremme arvehygiene og redusere fødsler av fargede barn.
Dette er, slik jeg har forstått historikerne, et lite balansert portrett av Sanger. Det overser ett viktig element, nemlig at abortdebatten i USA hele tiden har vært en kamp om rettferdighet.
Professor Susan Reverby hevder at Sanger uten tvil hovedsakelig var opptatt av at kvinner ikke skal tvinges til å føde barn de selv ikke ønsker.
På Sangers tid var dette ekstremt radikalt. Særlig var det situasjonen til kvinner i arbeiderklassen som motiverte henne. Hennes egen mor, fra arbeiderklassen, døde i en alder av 48 år, etter at hun hadde født 11 barn.
Dette, sier historikerne, er noe som Sanger mente kunne vært unngått dersom hennes mor hadde hatt mer kontroll over sin egen helse. Det motiverte hennes arbeid med å tilgjengeliggjøre p-piller og abort for alle kvinner.
Poenget mitt er ikke å renvaske Sanger, jeg er enig i at det er bra at Planned Parenthood forkaster hennes rasistiske verdier. Poenget er å få frem at den amerikanske abortkampen ikke kan forstås som hovedsakelig en kamp for og imot arvehygiene, ei heller som en kamp for å beskytte det ufødte liv eller å verne om kvinners rettigheter.
Loven som redskap
Hvis vi i Norge i det hele tatt kan lære noe av den amerikanske abortdebatten, er det ikke at abort og p-piller kan misbrukes som midler for arvehygiene og rasisme. I stedet bør vi lære at vi aldri må glemme at loven er et redskap for et rettferdig samfunn.
Lovverket i USA er ofte til hinder for nettopp dette, noe en streng abortlov er ett eksempel på.
Dette må også sees i sammenheng med skoleverket. I den offentlige skolen i USA er det ingen seksualundervisning. Kunnskap om prevensjon er sjeldent.
Studier viser at god seksualundervisning og tilgang til prevensjon fører til færre tenåringsgraviditeter. På tross av dette mener konservative krefter at status quo bør opprettholdes, og at man heller skal forby abort.
Abortdebatten i USA handler om hva slags lovverk man bør ha, dersom man ønsker et rettferdig samfunn hvor loven brukes for å bekjempe diskriminering og undertrykking, ikke opprettholde en allerede eksisterende diskriminering.
I Norge har vi en annen kontekst. Like fullt er det viktig at vi fokuserer på hvordan vårt lovverk skal bidra til rettferdighet.
