Det er rektortørke i hele landet. Hva vil du gjøre, Brenna?
Kunnskapsministeren kan ikke sitte stille og se på.
Skolelederforbundet har lenge advart om en kommende krise når det gjelder å rekruttere ledere til skoler og barnehager. Tiden er nå dessverre moden for å fastslå at krisen er et faktum.
Hvordan påvirker det elevene at det nærmest er umulig å skaffe en rektor til skolen deres? Dette er et alvorlig spørsmål som både lokale og sentrale politikere må stille seg nå ved skolestart.
Rektortørke i hele landet
Hele det siste året har det haglet inn med meldinger om at det er vanskelig å få nok kvalifiserte søkere til rektorstillinger. Ifølge våre medlemmer er det dagligdags ikke å få søkere i det hele tatt.
Små skoler sliter mer enn store. Men også byskoler med mange elever opplever utfordringer med å rekruttere og beholde skoleledere.
Ofte må stillingene lyses ut på nytt og på nytt. Til slutt ender man kanskje opp med en konstituert rektor hentet fra samme skole. Hyppige medieoppslag viser at problemet gjelder hele landet, fra Bærum til Båtsfjord.
Hva er grunnen til at en av landets mest givende lederjobber er så lite attraktiv?
Avskrekkende arbeidsbyrde
I en Fafo-undersøkelse fra 2019 slås det fast at kun 5 prosent av rektorene ser for seg å være i den samme rektorstillingen om ti år.
I en rapport fra i fjor, utført av Oslo Met og Høyskolen i Innlandet, oppgir nesten halvparten av mellomlederne i skolen at de ikke ser for seg å ta steget opp til rektorjobben.
De som har svart, trekker blant annet frem følgende hovedårsaker til at de ikke ønsker å bli rektor:
- Svært høy arbeidsbelastning
- En overlast av administrative oppgaver
- Mangelfulle støttesystemer fra skoleeiers side
Her er det viktig å merke seg at rektors arbeidsmengde ikke bare er høy. Spennet i typer oppgaver rektor skal løse, er også blitt stadig bredere. Det er snart ingenting i skolen rektor ikke skal ha full innsikt i, sier våre medlemmer.
Det er også en stor forskjell på hvordan ledelsen på en grunnskole og en videregående skole er rigget. Kommunene bør rustes slik at de i større grad kan gi grunnskolerektorene den samme lederstøtten som mange rektorer i videregående skole har.
Arbeidsgiver sitter med hendene i fanget
For å løse lederrekrutteringskrisen i skolen mener vi at lokale og sentrale skolemyndigheter må ta store grep. Et spesielt tungt ansvar hviler på kommunene.
Støtteapparatet rundt rektor må bygges opp. Flere ansatte som kan avlaste rektor administrativt, er en absolutt nødvendighet. Elevenes læringstilbud er avhengig av at skolen holder en stø pedagogisk utviklingskurs. Hvis rektor ikke har tid til å lede og utvikle det profesjonelle fellesskapet, som skal være rektors hovedoppgave, så blir god skoleutvikling svært vanskelig.
Slik situasjonen er i dag, sitter dessverre mange skoleeiere med hendene i fanget og ser på at rektor seiler sin egen sjø. Enkelte steder reduseres og sentraliseres de administrative personalressursene.
Mange skoleledere opplever kommunen som en krevende «bestiller». De opplever at de som rektor blir henvist til å være en utøver av administrative oppgaver som de tidligere disponerte ressurser på skolen til å løse.
I tillegg kompliseres bildet av at mange skoleledere faktisk tjener mindre enn dem man er satt til å lede.
Mer attraktive lønns- og arbeidsvilkår pluss opprustning av det administrative laget rundt rektor er i våre øyne den eneste farbare vei ut av rektorkrisen.
Tilbudet til barn og unge står på spill
Krisen er nå så stor at kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) ikke kan sitte stille og se på at kommunene ikke tar ansvar for å skaffe lederne støtten og arbeidsvilkårene som trengs.
Brenna lovet nylig i et NRK-oppslag å ta grep for å bedre rektors arbeidshverdag, blant annet ved å se på tidstyvene.
Skolelederforbundet oppfordrer kunnskapsministeren til å gå i tettere dialog med oss om lederes arbeidsvilkår og rekruttering av gode ledere.
Arbeidet er for lengst på overtid. Kvaliteten på tilbudet til våre barn og unge står på spill.
