Vi bevitner flere kriger. De mest langsiktige føres uten skarpe våpen.

  • Peter Normann Waage
    Peter Normann Waage
Russlands president Vladimir Putin holdt 31. juli en tale under Marinens dag i St. Petersburg. Der understreket han at Natos ekspansjon østøver er en trussel mot Russland.

Den mest iøynefallende er en ukrainsk forsvarskrig. Men det pågår minst fire andre.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Kampen om og mot sannheten er en del av enhver krig. Ukraina har med god margin vunnet propagandakrigen. Den mest iøynefallende krigen er en ukrainsk forsvarskrig.

Denne krigen støtter Vesten både moralsk og med våpen. Russland har utvilsomt gått til angrep, men mot hva og hvem?

Natos ekspansjon er en trussel

Fra et russisk synspunkt dreier det seg om en angrepskrig mot Nato. Uansett om det er rett eller ei, har Russland gjennom mange år opplevd Natos ekspansjon østover som en trussel. Den opplevelsen ble ikke mindre ved at Nato-sjef Jens Stoltenberg i ukene før krigsutbruddet stadig gjentok at Ukraina var velkommen i Nato.

Flere land var betenkte på å ta Ukraina inn som nytt medlem. USA var derimot klinkende klare – og Stoltenberg virket mer som et talerør for USAs president Joe Biden enn for et samlet Nato.

Men et Ukraina i Nato er like utenkelig for Russland som det er for USA at Mexico skulle inngå en militær allianse med Kina. På lengre sikt er nok målet å sette en multipolar verden opp mot en verden behersket av USA og Vesten.

Et Ukraina i Nato er like utenkelig for Russland som det er for USA at Mexico skulle inngå en militær allianse med Kina

Det ble bekreftet i Russlands president Vladimir Putins tale under «Marinens dag» 31. juli. Da understreket han at USA og Natos ekspansjon er de største truslene mot Russland. I dette perspektivet må vi se Putins nylige møte med Irans øverste leder ayatollah Ali Khamenei og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.

Advarer mot «vestlig dekadanse»

Våpenleveransene fra Nato-land til Ukraina og samarbeidet mellom vestlig og ukrainsk etterretning skaper et bilde av at Ukraina allerede er medlem av militæralliansen. I dette perspektivet står vi overfor en krig ført mellom Vesten og Russland på ukrainsk territorium og med ukrainerne som offer.

Krigen hadde allerede pågått i åtte år da Russland invaderte Ukraina. Da holdt den seg i Øst-Ukraina, der kampene sto mellom utbrytere som ville slutte seg til Russland, og den ukrainske sentralmakten.

Russland har ikke rasjonalisme og vitenskap som rettesnorer, men religionen, og er forutbestemt til å «frelse» Vesten

Nå er det ikke bare rene krigshandlinger som har foregått lenger enn siden 24. februar. I flere år har Putin advart mot det han kaller vestlig dekadanse – som må leses som et kodeord for det liberale samfunn. Til tider kan man få inntrykk av at han betrakter Vesten som et sted der pedofile og alt det som i den russiske kirkens øyne er uhyrligheter, har makten.

Bare ekstreme høyreorienterte strømninger og partier i Vesten syntes å finne nåde for Putin. Derfor ble Putin omfavnet av blant andre Marine Le Pen i Frankrike og Ungarns statsminister Viktor Orban– for Le Pens vedkommende inntil 24. februar.

En verdikamp

Denne «krigen», som snarere er en verdikamp, føres ikke med våpen, men må tas på alvor. Her mobiliserer både patriark og president med ord og påstander hentet fra en tradisjon i den russiske idéhistorien: slavofilen. Den hevder at Russland er det eneste kristne riket, at Vesten av forskjellige grunner er svakt og nær sin undergang.

Russland har ikke rasjonalisme og vitenskap som rettesnorer, men religionen, og er forutbestemt til å «frelse» Vesten.

Slike ideer går lettere hjem hos store deler av den russiske befolkningen enn våpenmakt mot ukrainere. De bidrar til en mobilisering blant befolkningen mot Vesten og vil på lengre sikt kunne fordype kløften mellom «det rene Russland» og «det skitne Vesten».

Splittelse og uro i Vesten

Noe annet som på litt kortere sikt ikke bare vil kunne forsure forholdet mellom Russland og Vesten, men splitte Vesten, er Putins stryping av olje- og gassleveransene til Europa som svar på sanksjonene.

Han har lenge arbeidet for splittelse og uro i Vesten, med påfølgende svekkelse og kaos. Hvis vinteren blir kald, blir det forsiktig sagt spennende å følge utviklingen i Tyskland og de andre landene som er avhengig av energiforsyninger fra Russland.

Vi bevitner med andre ord flere kriger. De mest langsiktige og med størst konsekvenser føres uten skarpe våpen:

  • Ukrainas forsvarskrig.
  • Russlands krig for å hindre et ukrainsk Nato-medlemskap og danne et bolverk mot USAs herredømme.
  • Vestens krig mot Russland på ukrainsk territorium for å svekke landet og sikre sitt herredømme.
  • En verdikamp mellom det liberale, åpne Europa og det autoritære Russland.
  • Putins «krig» mot Europa ført med den manglende energileveransen.