Ekteskapsloven gir mange ektefeller et falskt økonomisk vern
Dermed er den en fattigdomsfelle, akkurat på samme måte som for samboere.
«Et samboerskap som tar slutt, er ofte en fattigdomsfelle for kvinner,» skriver saksbehandlerne Børsum, Mesel og Lindberg i Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) i Aftenposten 17. februar.
Artikkelforfatterne peker på behovet for lovgivning for samboere. Vil det løse fattigdomsfellen? Jeg tror ikke det. Det er ingen grunn til å tro at samboere vil få sterkere vern mot fattigdom enn ektefeller har i ekteskapsloven.
Tradisjonelt har det vært en oppfatning om at ekteskap gir økonomisk trygghet. Ekteskap, og ekteskapslovens «vern mot fattigdom,» er slik jeg ser det, et falskt vern både for menn og kvinner. Det gir ikke den økonomiske tryggheten mange søker.
To forhold
I ekteskapsloven er den reelle hovedregelen at verdier ektefellen tar med inn i ekteskapet, eller mottar i arv eller gave under ekteskapet, kan holdes utenfor delingen ved ekteskapets opphør.
Det skyldes at vi i 1991 innførte en ny hovedregel om skjevdeling. Skjevdelingsregelen brukes ved de fleste ekteskapsbrudd. Det skyldes to forhold.
For det første inngår de fleste ekteskap etter at de har passert 30 år og allerede har etablert egenkapital i bolig.
For det andre får de fleste barn i 30-årene. I realiteten innebærer det ofte at en av ektefellene er etablert med bolig og dertil hørende skjevdelingskrav ved ekteskapsinngåelsen.
Det neste tiåret etableres familielivet med barnefødsler, fødselspermisjon og redusert lønn, og store utgifter. Mange søker avdragsfrihet på boliglån for å få større økonomisk frihet i tidsklemma. Det medfører lite opparbeidelse av felles formue til likedeling.
Ekteskapsloven gir dermed mange ektefeller et «falskt økonomisk vern» og er dermed en fattigdomsfelle, akkurat på samme måte som for samboere.
Endret spillereglene
Tidligere lagdommer Vibecke Groth skrev nylig et innlegg i Dagens Næringsliv med tittelen: «Ikke gift deg rikt. Det er billigere å låne pengene.» Hun sier at ekteskap kan medføre at du sitter tomhendt igjen.
Deretter konkluderer hun med at enhver selvfølgelig skulle ha innrettet seg annerledes, vært økonomisk uavhengig. Men hun sier også at det kan være reglene det er noe galt med.
Kanskje tiden er moden for en revurdering av ekteskapslovens skjevdelingsregel?
Groth peker på en helt sentral utfordring ved vår lovgivning. Ekteskapslovens regel om skjevdeling kom inn i norsk lovgivning i 1991 som en nyvinning. Det endret spillereglene for ektefeller. Før 1990-tallet delte ektefeller alle verdier likt.
Den ektefellen som ville sikre sine verdier i bolig, måtte ta initiativ til å inngå ektepakt om særeie. Etter lovendringen tidlig på 1990-tallet er det den økonomisk ressurssvake som må ta grep for å sikre de økonomiske interessene i bolig.
På tide å revurdere?
Skjevdelingsregelen er særnorsk. Danskene fikk ny ekteskapslov i 2017. De vurderte den norske regelen, men valgte å beholde hovedregelen om likedeling av felleseie. Det er til ettertanke.
JURK setter fokus på et viktig samfunnsspørsmål ved å etterlyse regler for samboere. Men spørsmålet må reises bredere.
Kanskje tiden er moden for en revurdering av ekteskapslovens skjevdelingsregel? Kanskje vi, for å hindre falskt vern og fattigdomsfeller, bør vurdere likedeling av felles bolig?
