Kort sagt, mandag 13. september
Vanndamp og klima. Ullevål sykehus. Asylsøkere. Dette er dagens kortinnlegg.
Gi oss tall på hva vanndamp betyr for temperaturen!
Mitt forsøk på å estimere hvor mye drivhusgassen vanndamp betyr for temperaturen over Nordkalotten ble avvist av klimaforskerne Bjørn H. Samset, Trude Storelvmo og Jan S. Fuglestvedt uten en begrunnelse. De ber meg i stedet lese kapittel 3.3.11 i Klimapanelets nye rapport.
De kan ikke ha lest det grundig, fordi der står det at «De grunnleggende årsakene til [de regionale] temperaturavvikene er uavklart («elusive») ...» Og når de peker på hvilke prosesser som må tas hensyn til i det videre arbeidet, er vanndamp som drivhusgass ikke nevnt!
De tre klimaforskerne betrakter på sin side den spesielle arktiske oppvarmingen som avklart. De betrakter den som del av «naturlige variasjoner i klimasystemet». Det er som å si, slik Aristoteles gjorde, at en stein faller til bakken fordi det er dens naturlige tilholdssted. Det ble ikke vitenskap før Galileo Galilei satte tall på hvor raskt en stein faller mot bakken.
Derfor spør jeg Samset, Storelvmo og Fuglestvedt: Kan dere gi oss tall på hvor mye temperaturen isolert sett stiger for en gitt økning i vanndamp? Jeg forventer et presist tall fordi de insisterer på at «vanndampens rolle i klimaendringene er godt forstått».
De kan imidlertid ikke lene seg på klimamodellene. Fordi luftfuktigheten varierer mye og over svært korte avstander, klarer nemlig klimaforskerne ikke å modellere hvilken effekt vanndamp har på temperaturen rundt om på kloden.
Dette erkjenner Klimapanelet som en av flere mangler ved klimamodellene. Vi vet med andre ord mer enn vi kan modellere. Jeg er imidlertid i tvil om de tre klimaforskerne gjør det. De er i alle fall uklare i talen. De innrømmer at «vanndamp utgjør en avgjørende del av Jordens drivhuseffekt», men legger frem tall som sier noe annet.
For å forklare en global temperaturstigning på 1.1°C viser de til at mer CO2 og mer metan står for henholdsvis 0,8°C og 0,5°C, mens andre drivhusgasser står for 0,2°C.
Selv om aerosoler virker avkjølende, blir det liten eller ingen plass for effekten av vanndamp – som det også er blitt betydelig mer av (Klimapanelets fagrapport AR6).
Tall på hva vanndampen betyr for temperaturen, som Samset, Storelvmo og Fuglestvedt oppgir for CO2 og metan, vil kunne avklare saken.
Per Arne Bjørkum, klimaanalytiker og professor emeritus, Universitetet i Stavanger
Ullevål sykehus er slett ikke døende
I Aftenposten 3. september spør kommentator Andreas Slettholm om senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum kan redde en døende 135-åring. Han sikter til Ullevål sykehus. Ullevål er slett ikke døende, men tvert imot landets fremste og mest komplette akuttsykehus. På Ullevål er det mange gamle bygg, men også mange nye.
Akuttmottaket til en halv milliard kroner ble åpnet så sent som i 2014. Den romslige og fleksible tomten har rommet utbygging i 135 år og kan romme nye bygg like langt inn i fremtiden.
Slettholm synes å tro at videreutvikling av Ullevål sammen med Aker vil «støvsuge landet» for fagpersonell. Det er en grunnløs forestilling. Bunner den i et så enkelt resonnement som at færre og større sykehus minsker behovet for ansatte? Realiteten er omvendt: De største enhetene krever mer personell pr. behandlet pasient.
Slettholm hopper bukk over de tyngste argumentene i saken. Videreføres Ullevål, vil Aker kunne ivareta alle Groruddalens innbyggere. Landets største akutt- og beredskapsmiljø beholdes samlet. Lavere investeringskostnader gir rom for utbygging av sykehus i hele regionen. Og Oslo vil ha en tomt som kan utvikles til formålet langt inn i fremtiden.
Erik Høiskar, overlege anestesi, vara foretakstillitsvalgt, OUS og Ståle Clementsen, overlege ortopedi, foretakstillitsvalgt, Ahus
Tvilen kommer asylsøkerne til gode
Utlendingsnemndas (Une) viktigste oppgave er at ingen returneres til forfølgelse. Er vi i tvil om asylsøkere trenger beskyttelse, gir vi asyl, selv når vi er usikre på om det er nødvendig.
André Møkkelgjerd og Marthe Sleire Engedahl skriver i Aftenposten 6. september om noe de kaller en systemfeil som kan ha rammet mange afghanere. Vi kan berolige dem og andre med at det ikke er grunn til å tro at denne «systemfeilen» har hatt betydning for utfallet i sakene.
Høyesterett kom i juni til at Une hadde brukt gyldige argumenter om svekket troverdighet på feil sted i resonnementene våre. Istedenfor å bruke «generell troverdighet» som vilkår for et avdempet beviskrav, kan «generell troverdighet» inngå i en konkret bevisvurdering. Uansett kommer tvilen asylsøkerne til gode.
Vi innretter oss selvfølgelig etter Høyesterett. Men at dette handler mer om metode enn utfall, trenger ingen å ta Unes ord for. Les hva Høyesterett skriver i dommen:
«En forutsetning for at også det avdempede beviskravet skal være oppfylt, vil normalt være at asylsøkerens forklaring er troverdig i seg selv – og dessuten at den ikke er beheftet med motsigelser eller er bygget ut eller innskrenket etter hvert på en påfallende måte. Der forklaringen i utgangspunktet er svekket av slike forhold, vil betydningen av om det er det ene eller det andre beviskravet som legges til grunn, formodentlig være nokså begrenset.»
Det hører med at Høyesterett ga Une medhold i saken de hadde til behandling.
Ketil Larsen, juridisk fagdirektør, Utlendingsnemnda
