Hallene på Ensjø bør bevares

Oslo er i rivende utvikling. På Ensjø er Stålverkshallene foreslått revet. Med dette mister Ensjøbyen ikke bare et stort kulturminne, men også muligheten for å skape et vitalt knutepunkt i den nye bydelen.

Ny bydel formes. På Ensjø skal det bygges en ny bydel. Inntil 7 000 boliger skal bygges, og over 10 000 mennesker skal i løpet av 10-20 år flytte inn i det gamle industriområdet. Fortidsminneforeningen er positiv til endringene fra næring til boliger på Ensjø, som gir byen mange nye, høyst trengte boliger. Problemet med de fremlagte planene er at man samtidig, i all stillhet, foreslår å rive ett av byens mest spektakulære industribygg.

Stålverkshallene

Stålverkshallene er et imponerende bygningskompleks som består av fem haller på totalt over 10 000 m2. De ligger sentralt i den planlagte Ensjøbyen, langs den nye hovedgaten. Stålverkshallene ble bygget i 1924 som valseverk for Christiania Staalverk. Valseverket kom aldri i drift, da den økonomiske depresjonen inntraff samtidig. Siden har byggene hatt en omskiftelig bruk, og de siste årene er hallene blitt brukt til diverse næringsvirksomhet, blant annet bilutsalg. Hallene står i dag som et gedigent monument over jobbetidens ambisjoner.Stålverkshallene er ikke bare et historisk monument over en forgangen tid, men det er også et mulighetenes byggverk, med stort gjenbrukspotensial. Det kan romme alt fra events og kulturaktiviteter, sport og helse, til handel og andre lokalsenterfunksjoner. Fra tilsvarende ombygde industriområder i Oslo, som langs Akerselva, på Aker Brygge, Kværner og Sporveisgarasjene på Bjølsen, har man samme erfaring. Bevaring og bruk av de gamle industribygg er berikende for de nye byområdene. Det gir en egenidentitet og forteller om stedets historie. Det innbyr til ny og kreativ bruk av byggene, som igjen gir positive ringvirkninger til nærområdet. Kommersielt har det vist seg å ha en positiv virkning på områdeutviklingen som helhet. Hvordan ville for eksempel Akerselva vært uten industribyggene, eller Aker Brygge vært uten verkstedhallene? Slik kunne også hallene på Ensjø bli et begrep og gi den nye bydelen en identitet.Fortidsminneforeningen ønsker at vi skal bruke historien til å bygge fremtiden. Men i planene for Ensjøbyen skal alle industrielle spor fjernes. Resultatet er at området risikerer å bli en endimensjonal soveby, bare bestående av store boligblokker som former en monoton forstadsbebyggelse.

Ensjøbyen og byutvikling

Det er presentert ambisiøse planer for byutviklingen på Ensjø. Det skal bli en vital og spennende bydel. En veileder for det offentlige rom er nylig vedtatt. Her ser man at en serie grønne parkdrag og kvartalsbebyggelse skal forme bydelen, hvor det etter planene skal syde av urbant folkeliv. Men hvor mye liv får man når et område dekkes av rekker med identiske seks etasjes boligblokker utformet etter krav til høy lønnsomhet og effektive produksjonsmetoder? Hva slags aktiviteter vil etableres her? Miljøskapende småbutikker vil vi ikke se, det vil bli for dyrt å leie lokaler i nybyggene. Erfaringen tilsier at man ender opp med ensformig forstadsbebyggelse, hvor bydelens knutepunkter blir parkene og et fåtall store butikker. Noe urbant folkeliv vil ikke de nåværende planene lede til.I en slik situasjon er det nettopp de gamle industribygg blir det vitaliserende element, hvor man slipper til urbane aktiviteter som ellers aldri vil nå den moderne sovebyen. Vi mener at garantisten for å skape en ny levende bydel ville være at hallene ble bevart og gjenbrukt. De foreslåtte planene, med gate— og park- og senterstruktur, er også utformet slik at man faktisk med få endringer kan innpasse hallene i dem. Fortidsminneforeningen mener derfor at både bevaringshensyn og byutviklingen på Ensjø er tjent med at Stålverkshallene bevares.

Prosess og utbyggingsavtaler

Planleggingsprosessen på Ensjø har ikke vært heldig. Den åpne og demokratiske prosessen man skal ha rundt riving av et kulturminne, er ikke blitt tilfredsstillende gjennomført. Tidlig i planprosessen vurderte kommunen at hallene måtte ofres for å få Ensjøplanen igjennom. Senere i planprosessen synes det som man har forsøkt å gjøre bevaring av Stålverkshallene til et ikke-tema. Det er aldri blitt gjort seriøse undersøkelser - hverken om byggenes bevaringsverdi eller om det finnes andre alternativer til riving av hallene. I planleggingsprogrammet for Ensjø fra 2004 konkluderte man med: Hvis hallene ikke var regningssvarende å bygge om til boliger, ville man ikke motsette seg riving.Men hvorfor boliger? På Ensjø skal det etableres en rekke sentrumsfunksjoner og fellesaktiviteter. Hallene ligger sentralt, midt i den nye bydelen. Byggene ville vært ideelle for slike formål, men det har aldri blitt vurdert.Samtidig har kommunen ønsket å inngå utbyggingsavtaler med grunneiere og utbyggere, som vil gi store økonomiske bidrag til bygging av infrastruktur. Det er problematisk at kommunen har så stor egeninteresse av at reguleringsplanen vedtas uendret. Dette har paralleller til utbyggingsavtalene som ble inngått i Bjørvika, hvor man så at de økonomiske avtalene nærmest overstyrte planprosessen.Fortidsminneforeningen håper at kommunen vil vurdere Stålverkshallenes skjebne ut fra hensynet til god, langsiktig byutvikling på Ensjø, og ikke ut fra ønsket om kortsiktig økonomisk gevinst. Vi kan ikke kreve at hallene bevares, men vi krever at man behandler spørsmålet om bevaring av hallene på en skikkelig måte.

Må vurderes på nytt

Fortidsminneforeningen anmoder de folkevalgte og kommunen om at man nå gjør den seriøse vurderingen som aldri er blitt gjort. En vurdering av fordeler og ulemper ved bevaring, men også av alternative utviklingsmuligheter, f.eks. ved at enkelte av hallene bevares og at det kombineres med nybygg.Man kunne fått spennende arkitektoniske løsninger i kombinasjon mellom gammelt og nytt. Vi oppfordrer alle som ønsker at Ensjøbyen skal bli en levende og mangfoldig bydel til å engasjere seg for hallene på Ensjø.