Sosial utjevning må prege hele oppvekstfeltet
Den sosiale utjevningen skjer ikke først på videregående skole. Det må skje helt fra barnet blir født.
Oslo har landets mest segregerte videregående skole. På enkelte skoler kommer du ikke inn selv om du har bare femmere på vitnemålet fra ungdomsskolen. I den andre enden av skalaen finnes det fire skoler der inntaksgrensen er null.
Vi vet at karaktersnittet ikke bare henger sammen med hvor hardt du jobber med skolearbeidet. Det henger også sammen hvor i Oslo du vokser opp, og hvor høy utdannelse foreldrene dine har.
Dermed er fordelingen av elever på videregående skoler med på å forsterke allerede store forskjeller i Oslo. Forskjeller i økonomi, levekår og ikke minst fremtidsmuligheter.
Tidlig innsats forebygger sosiale forskjeller
Dette er den viktigste grunnen til at jeg nå vurderer en helt ny inntaksmodell for videregående skole. En blandingsmodell som sender elever på ulike karakternivåer lenger frem i køen i fordeling av skoleplass.
Karoline Torkildsen i Norsk Lektorlag spør i et innlegg 27. februar om det først er på videregående skole den sosiale utjevningen skal skje. Svaret er nei. Sosial utjevning må gjennomsyre hele oppvekstfeltet, helt fra før barna blir født. La meg nevne noen eksempler.
Dette byrådet etablerte hjemmebesøksprogrammet Nye familier. Gjennom dette programmet får alle familier i Oslo som venter sitt første barn, eller som føder i Norge for første gang, hjemmebesøk av helsesykepleiere fra 28. svangerskapsuke og frem til barnet fyller to år.
Vi vet fra forskning at tidlig innsats forebygger sosiale forskjeller senere.
Gode lærere utgjør en forskjell
Sosial utjevning skjer også i barnehagen. I dag får 4800 barn i levekårsutsatte områder gratis kjernetid. Vi jobber bevisst med å rekruttere flere barn. Aldri har en så høy andel barn gått i barnehagen i Oslo. Det er særlig barn med minoritetsbakgrunn som har bidratt til veksten.
I skolen vil nok gode lærere utgjøre en forskjell. Derfor har vi ansatt hundrevis av ekstra lærere de siste årene. Vi har sørget for at alle skolene har fått mer å rutte med. Skoler med mye levekårsutfordringer får mest.
Vi er stolte av at vi har gratis fellesskole her i landet, men de fleste elevene tilbringer i tillegg store deler av dagen sin på Aktivitetsskolen (AKS). Nå får 20.000 av barn tilbud om AKS helt gratis. Dette inkluderer alle barna i bydelene der levekårsproblemene er størst.
Målbevisst skoleinnsats skal lønne seg
Jeg kunne nevnt mange andre tilbud, som gratis sommerskole, gratis skolemat, Oslohjelpa og styrket skolehelsetjeneste. Vi må tenke sosial utjevning i alt vi gjør, også når vi bestemmer hvem som skal stå først i køen i fordelingen av skoleplasser på videregående skole.
I sitt innlegg stiller Karoline Torkildsen også et annet spørsmål. Er det slik at hardt arbeid på ungdomsskolen ikke lenger skal lønne seg?
Det får meg til å lure på om hun egentlig har lest hva den foreslåtte blandingsmodellen handler om. Halvparten av elevene konkurrerer i denne modellen akkurat som før. Den andre halvparten konkurrere også, men med elever på samme nivå.
Det vil altså lønne seg å jobbe så godt du kan med skolearbeidet på ungdomsskolen. Men modellen tar hensyn til at ikke alle starter på samme startstrek. Målbevisst skoleinnsats skal lønne seg. Også i fremtiden.
Vil du delta i Oslo-debatten?
Har du noe på hjertet som du ønsker å dele? Send innlegget ditt til debatt@aftenposten.no.
Her finner du flere debattinnlegg om Oslo, og her kan du lese mer om hvordan du sender inn et debattinnlegg til oss.
