Kort sagt, onsdag 6. oktober
Eldre og bredbåndstelefoni. Forskningsformidling. Ukjent rederhistorie. Dette er dagens kortinnlegg!
Kommentatorens karikaturer
I Aftenposten 5. oktober skriver Christina Pletten en kommentar som foregir å gjengi argumentene til dem som «vil forsvare skatteparadiser».
Det er synd at Pletten ikke kan fremføre sine egne argumenter uten å karikere andres. Også i denne teksten trekker hun inn meg, og påstår at jeg mener at det er «urettferdig og direkte feil å rette oppmerksomheten mot enkelte» skatteparadis, fordi også Norge selv er et skatteparadis gjennom Norsk internasjonalt skipsregister (NIS).
Dette er ikke bare en karikatur av hva jeg mener, det er direkte usant.
Den artikkelen jeg har skrevet, og som hun linker til i Aftenpostens nettutgave, forteller tvert imot om behovet for å bekjempe skatteunndragelser og hemmelighold. At jeg og enkelte andre også forsøker å nyansere noen av Plettens ensidige og lite opplysende artikler, tror jeg er fornuftig.
Kristin Clemet, leder, Civita
Rutinene våre sviktet
I Aftenposten 3. oktober skriver Elisabet Kongsbakk om sine foreldre på 98 og 84 år og deres opplevelse med Telenor.
Vi har brukt mye tid på å tilrettelegge enkle og gode kundereiser. Men i dette tilfellet har vi ikke lykkes i å plukke opp og løse problemene for kunden.
Når vår kundeservice får inn samtaler der kunden ikke klarer å bestille, installere eller ta i bruk nye tjenester, skal våre rutiner være at henvendelsen håndteres til den er løst. Det kan brukes tid over telefon for å veilede og hjelpe. Det kan også bestilles montør ut til kunden for å installere og vise hvordan den nye tjenesten fungerer. Vi har også gjort det enklere for pårørende å opptre på vegne av sine foreldre.
Vi har få utfordringer sett i forhold til hvor mange kunder som flyttes over til nye tjenester. Når rutinene våre svikter, slik som i dette tilfellet, er det bra vi får beskjed fra kunden slik at vi kan forbedre oss.
Camilla Amundsen, leder for bredbånd og TV, Telenor Norge
Forskningsformidling er viktig
Samfunnet har store forventninger til Universitetet i Oslo (UiO). Det er bra. Det forventes blant annet:
- Fremragende forskning
- Forskning som møter samfunnets utfordringer
- Utdanningskvalitet og relevans
- Formidling i dialog med allmennheten
- Innovasjon
- Entreprenørskap
- Forvaltning av norsk historie og gjenstander (ikke minst gjennom Naturhistorisk og Kulturhistorisk museum)
- Grunnlag for kunnskapsbasert forvaltning og politikk
Og så videre – alt innenfor en arbeidstidsramme for den enkelte.
Ulike oppgaver løses av ulike personer og varierer for hver enkelt forsker over tid. Det er faser hvor man forsker mer, underviser mer eller formidler mer. Den personlige friheten er stor. Fagbøker er en svært viktig del av denne helheten. Det må balanseres med formidling i mange andre kanaler og ikke minst digitale kanaler.
I UiOs strategi frem mot 2030 fremheves formidling. Vår ambisjon er at UiO skal styrke dialogen med omverdenen. Vi skal arbeide for at kunnskap tas i bruk, og vi skal legge til rette for kunnskapsbaserte samtaler og være til stede der meningsdannelser foregår. Dette er ambisiøst.
Jeg mener det er høy bevissthet om og en god kultur for formidling ved UiO. Vi lykkes godt, men vi kan alltid bli bedre, og vi tar med oss førsteamanuensis Alexander H. Sandtorvs innspill når vi skal tilrettelegge enda bedre gjennom «trening», kanaler og annen bistand. Ikke minst er det behov for å styrke oppfølgingen av forskere som utsettes for hets og trusler.
Svein Stølen, rektor, Universitetet i Oslo
Forsker går ut mot egen arbeidsplass: – Vi går glipp av viktige bøker
En utskjelt gruppe
Rødt-politiker Sofia Rana kommenterer i Aftenposten 30. september forslaget om park mellom Børsen og Bjørvika. Hun «ble positivt overrasket over at ideen kom fra Fred. Olsen». Det er forståelig!
Skipsredere og «rikinger» er en utskjelt gruppe i dagens Norge. Da er det lett å tillegge gruppene holdninger og egenskaper som kanskje ikke stemmer med virkeligheten. Etter å ha jobbet med Fred. Olsens historie siden 2003, er jeg ikke overrasket.
Historien er full av fremadrettede tiltak knyttet til miljø, bærekraft og menneskelig utvikling og engasjement. En viktig drivkraft i arbeidet mitt har vært å vise også denne siden av skipsrederen og selskapenes virksomhet. Rana er unnskyldt, men hadde hele historien vært kjent, ville hun neppe vært overrasket over Fred. Olsens engasjement. Og det er positivt.
Harald Bråthen, medforfatter Fred Olsens historie (upublisert) med tidligere finansdirektør i Fred. Olsen & Co, Fridthjov Haavardsson
