Debatt

Oslo har drøyt 3000 gatenavn. Det er på tide å rydde opp.

  • Stein Erik Kirkebøen
    Stein Erik Kirkebøen
    Gateentusiast
Hvorfor har ikke Edvard Munch fått en gate oppkalt etter seg i Oslo, skriver kronikkforfatteren.

Hvem pokker var Professor Dahl? Og hvorfor har ikke Edvard Munch fått en staselig gate oppkalt etter seg?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Oslos gatenavn er omsider blitt et hett tema. I høst kom forfatter og kommunikasjonsrådgiver Erlend Tidemann med tjukke, lærde «Historien bak Oslo gatenavn». I februar varsles en bok om kvinner som har fått gater oppkalt etter seg og om kvinner som burde ha fått gater oppkalt etter seg. Søndag 9. januar hadde Aftenposten en stor artikkel om nye gatenavn.

I løpet av vinteren kommer også prosjektet «Gata di» som skal presentere alle Oslos 3000 gater i bilde og tekst på mange plattformer.

Det er en god unnskyldning for å sette gatenavn på dagsordenen.

Pussig prioritering

Det hender at noen gjør det. Det er ikke lenge siden det ble satt et betimelig søkelys på at det er altfor få kvinner på byens gateskilt. Det er det, men det er også mye annet rart på disse skiltene. Kanskje det hadde vært på tide med en gjennomgang av de drøyt 3000 gatenavnene i Oslo?

Kanskje bør noen av legatdonorene fra 1700- og 1800-tallet erstattes av nyere personer av begge kjønn som virkelig har gjort seg fortjent til et gatenavn?

Det er altfor få kvinner på byens gateskilt, men det er også mye annet rart på disse skiltene

Bør gatenavn som Amtmann Meinichs gate leve videre? Litt usikker på hvem han var? På 1800-tallet var Hans Thomas Meinich amtmann, «statsforvalter», i det som da het Hordaland og Oppland. Han satt på Stortinget i ett år. Sikkert en stor mann der og da. Men hva er han her og nå? Han ble hverken født eller døde her i byen. Har han noe på et gateskilt i Oslo 2021 å gjøre?

Hans bror Jørgen Meinich derimot bodde på Bjølsen gård. Han startet i 1865 landets andre tresliperi på Bjølsen og var også ordfører i Aker. Men ingen gate er oppkalt etter ham. Pussig prioritering.

Stein Erik Kirkebøen er gategutt og gateentusiast.

Verdt en diskusjon

Går det an å gjøre noe med gatenavn som har gått ut på dato, eller er de bevaringsverdige som et forminne om en tid som er forbi? Har et gatenavn historisk verdi?

Ikke vet jeg, men det kan kanskje være verdt en diskusjon?

I nyere tid har kanskje heller ikke alle lokalpolitikere og ledere av velforeninger fortjent å få en gate oppkalt etter seg? Kanskje bør det ryddes plass til noen nye? Eller blir det for mye styr?

Professor hvem?

Noe som ikke er vits i å diskutere, er at Professor Dahls gate bør få et nytt navn. Professor Dahl, hva sier det? Veldig lite. Jeg vet ikke hvor mange professor Dahl det har vært her i landet. Men en del er det, selv om det akkurat nå visstnok bare er én ved Universitetet i Oslo. Gata er ikke oppkalt etter alle sammen. Det bare virker sånn. Den er oppkalt etter én helt konkret professor.

Det er mulig det var opplagt da gaten i 1879 fikk navnet den var oppkalt etter, men i dag er det umulig å vite hvilken Dahl som er hedret.

Gaten på Majorstuen ble oppkalt etter en professor ved akademiet i Dresden. Den er oppkalt etter Johan Christian Dahl. Fortsatt ringer det kanskje ingen bjeller, men til daglig var han kjent som I.C. Dahl. «Grunnleggeren av den nasjonale malerkunst», blir det skrevet. Den første norske maleren som slo gjennom internasjonalt.

Han ble en stjerne i Europa før Edvard Munch. Og fortjener sikkert en gate i Oslo. Men den må navnes slik at alle skjønner hvem den er oppkalt etter. Erstatt «professor» med «I. C.», så gir det med ett mening. Det skal ikke alltid så mye til.

Edvard Munchs allé

Og, mens vi er inne på malere, hvorfor har ikke den norske verdensstjernen Edvard Munch fått en staselig gate sentralt i byen? Han har gitt navn til en vei på Karihaugen. Det er malernavn på mange veier der og på en plass som ser ut som en gate nede ved museet som vi alle har meninger om.

Det var selvsagt dumt at hovedgaten i det nye området Bjørvika fikk navn etter en nordtysk småkonge-datter, som «ingen» hadde hørt om før gatenavnet kom, bare fordi hun ble godt gift.

Gaten burde hatt navnet Edvard Munchs allé. Det er sent, men det er aldri for sent.

Folkets navn ble vedtatt

Og så var det Vestkanttorvet. Vet du hva det heter? Slett ikke det alle kaller det.

Det heter Amaldus Nielsens plass. Amaldus var også en maler. Sikkert flink, men han slo aldri gjennom i Europa. Men torget på Majorstuen fikk hans navn i 1934. Før det het det forresten Professor Dahls Plads. Men på folkemunne har det, helt siden det ble opparbeidet som torg for frukt og grønnsakhandel i 1916, hett Vestkanttorvet.

Kan ikke det bli det offisielle navnet?

Skjer det, så gjentar historien seg. Hundre år etter at Nytorvet ble anlagt, hadde navnet gått ut på dato. Dessuten var det ingen som brukte det. Alle kalte torget for Youngstorget etter han som eide løkka det lå på. Og i 1952 ble folkets navn vedtatt og offisielt. Det går an.

Vestkanttorvet heter Amaldus Nielsens plass.

Det er nok å ta tak i

På 1800-tallet eksploderte Christiania. Folketallet økte med noe sånt som 1600 prosent på hundre år. Det ble bygd enormt. Det ble anlagt gater, massevis av gater. De skulle ha navn. Terskelen for å få en gate oppkalt etter seg, har aldri vært så lav som på siste halvdel av 1800-tallet. Men har en gate fått et navn, så henger det ved. Altfor mange gater i Oslo er oppkalt etter middelmådigheter fra 1800-tallet.

Kanskje på tide å rydde opp?

Det har skjedd mye rart senere også. På Grefsen fikk en vei i 1955 navnet Haakon Aunes vei. Ifølge byleksikonet var han oppmålingsfullmektig. Det er det som står. Er det nok til å få en liten vei oppkalt etter seg? Litt grunnforskning viser at han også var sentral i velet og en av dem som fikk realisert Velhuset, best kjent som Svetter’n. Og da er det kanskje greit?

Eller er det på tide å rydde opp? Det er nok å ta tak i for den som orker.


Vil du delta i Oslo-debatten?
Har du noe på hjertet som du ønsker å dele? Send innlegget ditt til debatt@aftenposten.no.

Her finner du flere debattinnlegg om Oslo, og her kan du lese mer om hvordan du sender inn et debattinnlegg til oss.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Jeg skal få en gate oppkalt etter meg

  2. «Gategründer» Knut Meiner i «Mitt Oslo»: – Se, en gate som ikke finnes

  3. Oslogatenes kulturhistorie

Les mer om

  1. Navn
  2. Oslo
  3. Oslodebatt