Debatt

Kort sagt, tirsdag 16. november

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Private barnehager. Nasjonalgalleriet. Fraværsgrensen. Atomvåpen. ME. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Politikere må se helheten i barnehagefinansieringen

Det skapes uro i de private barnehagene, og den skapes av politikere som ikke ser helheten i finansieringssystemet.

I fjor kjempet vi mot kutt i pensjonstilskuddet og ble hørt. Gleden ble kortvarig, for Storberget-utvalget skapte ny uro. Vi brettet opp ermene, mobiliserte, informerte politikere og fortalte historier fra hverdagen. Vi hadde håp om forståelse, men regjeringen foreslår ytterligere kutt.

Igjen ligger vi våkne om natten. Hvor skal vi spare? Forsvinner kompetente ansatte?

Regjeringen sier de satser på kvalitet og tidlig innsats. Hvordan skal vi yte dette med gjeldende rammevilkår? Regjeringen sier gode barnehager er et viktig bidrag til en trygg og god oppvekst. Barna skal møte trygge voksne med riktig kompetanse. Vi er enige, vi gir dette hver dag. Men får vi fortsette?

Kuttene får konsekvenser. Det forventes prisvekst på 2,5 prosent i 2022, de varslede tilskuddssatsene gir en reell nedgang på 1 prosent. Dette er kritisk for mange!

Vår bønn er: Se på helheten i finansieringssystemet! Spør oss! Vi vet hvor skoen trykker!
Jennie Furulund og Line Elisabeth Dalseng, på vegne av PBL Lillehammer


Feil om Nasjonalgalleriet

Aftenpostens leder 8. november angriper forkjemperne for bevaring av Nasjonalgalleriet og beskylder dem for uvitenhet om galleriets klimaproblem. Men her er det redaktøren som er på viddene og bør beklage.

Undersøkelser rundt klimatiseringen utgjorde mye av både pressearbeidet og for øvrig også bevaringsgruppen og deres mange fagpersoner på den tiden. Det er oppsiktsvekkende at Aftenposten fortsatt tror at Nasjonalgalleriet har et uløselig klimaproblem, noe de litt feilaktig henger på «ventilasjonsanlegget».

Påstanden var at byggets vegger ikke ville tåle dagens krav til luftfuktighet for malerier.

Dette er blitt grundig tilbakevist, blant annet i Brennpunktdokumentaren «Spill for galleriet».

Det påstått uløselige klimaproblemet viste seg å være et skinnargument. Rapporten som ble brukt, var ifølge forfatterne selv kun en skisse (NRK). Den politiske prosessen, anført av Arbeiderpartiet, bar preg av en kampanje som endte med at daværende kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) fra Stortingets talerstol påsto at galleriet kun var egnet for gjenstander av glass, stein og metall.

Da den tyske arkitekten Klaus Schuwerk selv vurderte å bygge det nye Nasjonalmuseet med lignende massive mursteinsvegger à la datidens byggeskikk og Nasjonalgalleriet, burde dette satt punktum for videre påstander om Nasjonalgalleriets uegnethet.

Solberg-regjeringen anført av Venstre har da også sørget for at Nasjonalgalleriet som kunst- og bildegalleri skal bestå, slik både Sverige, Finland, Danmark og de fleste andre europeiske nasjoner har ivaretatt sine. Men hva som blir utstilt i denne hjørnesteinen i norsk nasjonsbygging, og som i dag står tom, gjenstår å se.

Karen Frivik, journalist


Elevene skal være på skolen

Nylig gjeninnførte vi unntakene i fraværsgrensen. Unntaket gjør at elever med symptomer lettere kan følge rådene om å holde seg hjemme uten å øke presset på fastlegekontorene. Elever, lærere og leger har fortalt oss at rådene vi som myndigheter gir, ikke er forenlige. Og vi har lyttet til dem.

Vi har ikke har fjernet fraværsgrensen permanent. Elevene har fortsatt en plikt til å møte opp og delta aktivt i opplæringen. De får fortsatt fravær hvis de ikke har med dokumentasjon hjemmefra eller egenerklæring for myndige elever. Elever som er mye borte i et fag, står altså i fare for å miste karakteren i faget.

På lederplass skriver Aftenposten at det var feil å gjøre endringer i fraværsgrensen for hele landet. Jeg er uenig. Elever i hele landet må forholde seg til Folkehelseinstituttets smittevernråd. Vi har sett en økning av smitte flere steder, og det er ventet en økning av luftveissymptomer utover vinteren.

Det er vanskelig å skille ulike luftveissymptomer fra covid-19. De vanlige fraværsreglene ville gjort det veldig vanskelig for elevene å overholde smittevernrådene. Av hensyn til elevene, lærerne, fastlegene og samfunnet rundt mener jeg derfor det var behov for et nasjonalt unntak.

Det er et felles mål for regjeringen at vi er konsekvente og etterrettelige. Endringer i regler og raske skifter er belastende for skolen. At unntakene i fraværsreglene nå gjelder ut året, bidrar til stabilitet og gir skolene våre arbeidsro.

Jeg vil gi honnør til alle ansatte ute i skolene som har gjort en kjempejobb under pandemien. Tall har vist at færre faktisk har droppet ut fra videregående under pandemien. Samtidig skjønner jeg godt dem som mener at fraværsgrensen er et godt virkemiddel for at elever skal møte på skolen.

Mitt mål er at alle elever skal være mest mulig på skolen. Men mitt mål er også at helsemyndighetenes råd er mulig å følge, også hvis du er elev i videregående.

Tonje Brenna, kunnskapsminister (Ap)


Feilaktig om atomvåpenforbudet

De siste ukene har motstandere av FNs atomvåpenforbud påstått at forbudet legger opp til ensidig nedrustning. Det stemmer ikke.

Det hevdes at forbudet baner vei for en verden der bare Russland, Kina og Nord-Korea har atomvåpen. Dette er skremselspropaganda ment å villede om det forbudet faktisk handler om: Å stigmatisere besittelse og bruk av atomvåpen og legge press på samtlige atomvåpenstater til å inngå forhandlinger om gjensidig nedrustning.

FNs atomvåpenforbud er en standard, multilateral avtale, som stater slutter seg til på vegne av seg selv. To eller flere stater kan bli enige om å slutte seg til samtidig.

Atomvåpenstatene står fritt til å inngå og iverksette nedrustningsavtaler før de slutter seg til forbudet. I tillegg kan de forhandle frem avtaler om nedrustning som vedtas som protokoller til forbudstraktaten.

Norsk tilslutning til forbudet betyr at Norge ikke lenger lar seg beskytte av alliertes atomvåpen. Norge vil signalisere en forventning om nye nedrustningsinitiativ og forhandlinger om gjensidig, verifiserbar og irreversibel nedrustning.

Tuva Widskjold, koordinator, ICAN Norge

Anja Lillegraven, daglig leder, Norske leger mot atomvåpen

Oda Andersen Nyborg, daglig leder, Norges Fredsråd

Nina Pedersen, daglig leder, Nei til Atomvåpen


Misvisende om ME-retningslinjer

De nye Nice-retningslinjene for behandling av ME er basert på best tilgjengelig kunnskap og vitenskap om ME som en sykdom – ikke av en såkalt «pressgruppe» med engasjerte aktivister.

Nice-komiteen besto av 17 ME-fagfolk med klinisk bakgrunn og forskerekspertise og seks lekfolk (ME-pasienter).Grunnlaget for endringen er basert på en omfattende gjennomgang av tidligere ME-studier. Konklusjonen var klar: Ingen vesentlig bedring for de fleste pasientene som deltok i behandlingen.

Det erkjennes at Get/CBT og lightning process (LP) ikke lenger skal betraktes som en kur. I tillegg har Nice tatt hensyn til internasjonal faglig konsensus om at MEs kjernesymptom er «anstrengelsesutløst symptomforverring» – ikke «fatigue».

Nice vektla også brukermedvirkning i form av spørreundersøkelse fra ME-pasienter: De fleste hadde ikke opplevd vesentlig bedring av Get/CBT – og noen hadde også opplevd psykiske og fysiske bivirkninger. Det er verdt å merke seg at brukermedvirkning i Norge er en lovfestet rettighet – det gjelder også utformingen av behandlingstilbud, ifølge Helsedirektoratet.

Ramtin Daghighi, psykolog

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Barnehage
  3. Nasjonalgalleriet
  4. Skole