Debatt

Debatten rundt rovdyrene i Norge består i økende grad av løgner og propaganda | Odden, Linnell og Krange

  • John Odden, John Linnell og Olve Krange, seniorforskere ved Norsk institutt for naturforskning
Svaret på spørsmålet om hvor mange rovdyr Norge skal ta ansvaret for, er verdibaserte politiske spørsmål. Svarene finnes ikke i vitenskapelig artikler og statistiske tester, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsbildet viser ulver i en naturpark.

Er forskningsbasert kunnskap på vikende front i rovviltdebatten?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det offentlige ordskiftet rundt rovdyrene i Norge består i økende grad av løgner og propaganda.

Forskning som ikke passer inn, blir glemt, og forskere bak «uønskede» resultater blir forsøkt stemplet som juksemakere.

Vi som jobber med å hente inn forskningsbasert kunnskap til debatten, registrerer i økende grad denne dypt urovekkende utviklingen.

Hvor er vi på vei hvis kunnskap ikke teller?

Forskningsresultater misbrukes i større grad

Forskning skal engasjere og være åpen for kritikk. Kritikk bringer nemlig forskningen fremover.

Vi som forsker på rovdyr og rovdyrkonflikter, synes det er gledelig at det er stor interesse rundt fagfeltet vårt.

Den siste tiden har vi imidlertid sett at forskningsresultater i større grad misbrukes i den betente politiske debatten rundt rovdyrene.

Artikkelforfatterne er (f.v.) John Odden, John Linnell og Olve Krange.

For rovdyrene er dette et sidespor, spørsmålet om deres være eller ikke være er spørsmål om verdier, ikke vitenskap.

Omfattende teorier uten dokumentasjon

Et eksempel er .

I årevis har representanter for ulike interesseorganisasjoner spredt konspirasjonsteorier om hvor ulvene egentlig kommer fra og hvordan de kom hit.

Dette har vokst seg til omfattende teorier uten noen form for dokumentasjon, og konspirasjonsteori fordi man tror det ligger en sammensvergelse bak. Historiene dreier seg ofte om ulovlig utsetting med bil eller helikopter og gjerne av dyr fra dyreparker.


  • Fikk du med deg at 47 norske ulver skal skytes i høst og vinter? En årsak er at for mange av ulvene får valper.

Konspirasjonsteorier som brukes om og om igjen

Et kjernepunkt i konspirasjonsteoriene er at forskningen og forskerne har skjulte motiver og ikke ønsker eller er villige til å ta til seg ny kunnskap når vi avviser slike påstander.

Teoriene brukes om igjen og om igjen som argument for å utrydde ulven.

Det er selvsagt enhver borgers rett å ha slike meninger.

Det blir imidlertid veldig feil når det påstås at konspirasjonsteoriene støttes av forskning, og det blir forskningens samfunnsplikt å forklare for det norske folk og politikere hvorfor dette ikke er tilfelle.

Ulv i Østmarka.

Gjør vi et dykk i forskningslitteraturen er det liten tvil om at summen av all kunnskap i dag peker på at ulvene i Skandinavia i dag har vandret hit fra en finskrussisk bestand. Forskningen er publisert av en rekke ulike forskergrupper i Europa.

Vi forskere sitter ikke på evige «sannheter», men presenterer rådende kunnskap som hittil ikke er motbevist.

Selvsagt ville vi formidlet kunnskap om at ulven hadde opphav fra dyreparker og utplassert av mennesker, om det bare kan dokumenteres.

Eksempelet fra Yellowstone

Kravene om dokumentasjon gjelder alle parter i debatten. Vi finner eksempler på feilaktig fremstilling av forskningsresultater også hos tilhengere av ulv.

I argumentasjonen for at vi må ha flere ulver i Norge brukes gjerne et eksempel fra Yellowstone National Park i USA.

Historien går i korte trekk ut på at deler av økosystemet forandret seg etter at ulv ble satt ut på midten av 1990-tallet etter å ha vært borte i 70 år. Ulvene påvirket antall og adferd hos hjort og prærieulver, noe som igjen påvirket vegetasjon og annet biologisk mangfold.

Det man imidlertid må være klar over, er at forskningen dette bygger på, er mye debattert i forskerkretser.

Ulvene har utvilsomt endret noen økologiske prosesser, men det er uklart i hvilken grad ulver alene har vært drivkraften til mange av de observerte endringene.

Det har nemlig skjedd andre endringer i Yellowstone samtidig som ulvene kom tilbake.

Bevisene er altså ikke så entydige som det populære media og enkelte naturvernere vil ha oss til å tro, og overføringsverdien til andre system kan diskuteres.

Liten effekt sammenlignet med menneskelig påvirkning

Historien fra Yellowstone er uansett ikke særlig relevant for den politiske debatten rundt rovdyr her på berget.

Norge er ikke en villmark, men en utmark der vi mennesker påvirker mange deler av økosystemet.

Effekten av et femtitalls ulver, et hundretalls bjørner, og 300–400 jerv og gauper på økosystemet blir liten sammenlignet med det totale omfanget av menneskelig påvirkning.

Svaret på spørsmålet om hvor mange rovdyr Norge skal ta ansvaret for, er verdibaserte, politiske spørsmål

Det er en stor grad av enighet blant skandinaviske rovdyrforskere at det ville kreve et enormt antall rovdyr for eventuelt å overstyre den overveldende virkningen mennesker har på alle nivåer i økosystemet.

I den politiske debatten gjentas likevel referansene til Yellowstone gang på gang.

Svaret på rovdyrspørsmålet handler om verdier, ikke vitenskap

De stadig tilbakevendende og feilaktige påstandene fra ulike parter i rovviltdebatten er og blir et lite fruktbart sidespor.

Vi som forskere vil fortsette å levere kunnskap om rovdyr og andre tema, men svaret på spørsmålet om hvor mange rovdyr Norge skal ta ansvaret for, er verdibaserte politiske spørsmål.

Svarene finnes ikke i vitenskapelig artikler og statistiske tester.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Ulv
  2. Forskning og vitenskap