Debatt

Når sykehjem svikter: Udugelige og inkompetente ledere må stilles til ansvar | Tore Westhrin

  • Tore Westhrin, ektefelle til sykehjemsbeboer

NTB Scanpix

To sykehjem i samme kommune kan være som natt og dag.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Når det avdekkes svikt i pleien og omsorgen på sykehjemmene, får vi ofte høre at det skyldes mangel på penger og folk. Hvorfor hører vi nesten aldri at uverdige forhold kan skyldes dårlige ledere?

«Teknisk svikt i alarmsystemet»

I radionyhetene hørte vi i vår en 93 år gammel sykehjemspasient i Kragerø fortelle at hun måtte sitte i egen avføring i en time etter at hun hadde utløst pasientalarmen. Ledelsen skyldte på teknisk svikt i alarmsystemet og avviste at ansatte hadde forsømt seg.

En forsker forklarte i NRK senere på dagen at slike hendelser oftest skjer fordi politikerne bevilger for lite penger og at ansatte må løpe for å få oppgavene gjort.

Uverdig slutt på livet

I Aftenposten beskrev pårørende til en tidligere pasient ved et helsehus i Oslo hvor uverdig de opplevde morens siste to leveuker.

Helsehuset drives av den private helseaktøren Norlandia Care, som la seg langflat for kritikken fra de pårørende. Det er til liten trøst for dem som sto midt oppe i tragedien.

Det er enkelt å si at slike hendelser skyldes for lave bevilgninger eller peke på profitthungrige helseaktører. Men hvilket ansvar har lederne for det enkelte sykehjemmet når pasientene blir dårlig behandlet? Slipper de for lett unna? Det er min erfaring.

Lite aktivitet og hjernetrim

Min kone ble pasient på Stabekk bo- og behandlingssenter i Bærum i januar 2015. Hun har Alzheimer og vi klarte ikke lenger å mestre hverdagen, selv med god hjelp fra kommunen hjemme.

Tore Westhrin

Avdelingslederen ønsket oss velkommen og sa at vi skulle føle at vi var i vårt eget hjem. En flott programerklæring å bli møtt med!

Sykepleierrutinene ble fulgt og fysiske behov ble dekket. Men hvorfor måtte middagen serveres allerede kl. 13.30?

Det var få aktiviteter som gjorde at beboerne kunne bruke seg selv aktivt. Hjernetrimmen begrenset seg stort sett til å sitte i en sofakrok sammen med et par medpasienter. Personalet hadde vaktrom og møterom hvor de åpenbart hadde mange viktige oppgaver å løse, bak en lukket dør.

Det skal sies at flere pleiere møtte oss med omsorg og varme og skilte seg markant ut fra den tunge institusjonskulturen som preget sykehjemmet.

Gjest eller smittebombe?

Min kone opplevde for første gang autoritetsangst for leger og pleiere i hvitt. Pasientene er jo fullstendig prisgitt personalet som styrer medisinering, personlig hygiene, åpner og låser dører, serverer mat og setter grenser for utfoldelsen.

Uniformene forsterker skillet mellom «oss» og «dem», de syke og avmektige og de allvitende og allmektige.

Jeg spurte om de hadde vurdert å bytte til uniformer i flere farger. Nei, det var helt utenkelig. Det ble heller ikke hjemmekoselig av at mange plakater advarte om smittefaren – jeg følte meg som en smittebombe og ikke en velkommen gjest.

Pleier nektet å hjelpe

Etter kort tid på sykehjemmet fikk min kone lungebetennelse. Jeg la meg bak ryggen hennes i sengen da hun fikk pustebesvær og panikkangst. En pleier snudde i døren og nektet å hjelpe min kone før jeg hadde kommet meg ut av sengen.

Mediene må ettergå mer enn bare mangel på penger og personell eller private helseaktørers profittbegjær

Ledelsen sa det hadde oppstått en kulturkollisjon fordi pleieren var utenlandsk. Jeg fikk råd om å henge en «Ikke forstyrr»-plakat på døren neste gang vi skulle ha fysisk kontakt. Vi føler tap, sorg og savn i stort monn fra før.

Skal vi som har levd sammen i snart 35 år også føle skam når vi viser omsorg for hverandre?

Det ble helt rutinemessig satt bleier på pasientene. Det skjedde også med min kone i en kort periode. Hun har aldri trengt bleier, hverken før eller etter dette.

Mine forslag ble avfeid

Jeg tok opp dette overgrepet og andre kritikkverdige forhold i samtaler og e-poster. Så ble jeg innkalt til et oppklaringsmøte med ledelsen.

Sykehjemmet stilte med to leger, styreren, avdelingssykepleier, primærpleieren og sekretær. Alle mine ankepunkter og forslag ble avfeid.

Jeg ble møtt med argumenter som at det jeg kalte bleier ikke var bleier, men «vitenskapelig utviklede hjelpemidler». Jeg ble bedt om å bøye meg for legenes argumenter fordi de hadde så lang utdanning.

At jeg har kjent min kone i 35 år, var irrelevant for behandlingen.

Vurderte å bruke politimakt

Min kone vantrivdes, men jeg var usikker på om andre sykehjem i kommunen kunne gi oss et bedre tilbud. En lørdag i november pakket hun ned toalettsakene og gikk ut av sykehjemmet for siste gang. Hun vandret omkring ute i kulden og nektet å bli med tilbake.

  • Jeg kom på sykehjem i hjembyen. Opplevelsen rystet meg, skriver Elisabeth Pedersen på 93 år i dette innlegget

En pleier sa på telefon til meg at de vurderte å ringe politiet for å få henne tilbake med makt. Da tok jeg et valg: Hun skulle aldri tilbake til dette sykehjemmet!

Ny plass - ny hverdag

Hun fikk så plass på Nordraaks vei bo- og behandlingssenter. Jeg var veldig spent, hvordan var hverdagen her?

Lettelsen var stor: Her gikk ingen i hvite uniformer, men i rødt, grønt og hvitt. Middagen ble servert som i de fleste hjem, kl. 17. Aktivitetstilbudet var mye bedre. De ansatte er oppsøkende og engasjerte og gjør det enklere for oss pårørende å mestre savn og sorg. Jeg kommer med ris og ros, og får beskjed om å fortsette med det.

Vi blir jo aldri perfekte, sier avdelingslederen.

Som natt og dag

Helseminister Bent Høie vil lage kvalitetsstandarder som alle sykehjem i landet skal oppfylle. Det er på høy tid, når to sykehjem i samme kommune kan være som natt og dag.

Vi skal selvsagt kreve at politikerne bevilger tilstrekkelig med penger til å drive gode sykehjem. Men vi må innse at vi kanskje ikke får så veldig mange flere ansatte i sykehjemmene fremover.

Da er det desto viktigere at de som leder sykehjemmene er faglig, personlig og etisk skikket til jobben.

Skaper de en kultur med respekt og omsorg, hvor pasientens fysiske og åndelige behov blir sett og ivaretatt?

Rekrutterer og utvikler de medarbeidere som har kunnskap og empati?

Vi kan bevilge massevis av penger, men med dårlige ledere blir det dårlige sykehjem. Sykehjemseierne har et tungt ansvar for å ansette dyktige ledere og fjerne de inkompetente.

Når mediene ukritisk formidler at overgrep mot pasienter skyldes mangel på penger og personell eller private helseaktørers profittbegjær, lar de udugelige ledere slippe altfor lett unna sitt ansvar. For det er mennesker det handler om.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Lyst til å skrive ? Les denne først: Seks tips til en Aftenposten-debattant

Les mer om

  1. Eldreomsorg
  2. Helsetjenesten
  3. Pleie og omsorg

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Over halvparten av sykehjemmene i Oslo har påvist koronasmitte. Hittil er 27 beboere smittet.

  2. DEBATT

    Gode ledere skaper gode sykehjem | Bent Høie

  3. NORGE

    Sykehjem får ikke hjelp til å isolere koronasyke med demens –nå kan de stenges inne på sitt eget rom

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Privat eldreomsorg gir større mangfold

  5. NORGE

    Sykehjemmene isoleres: Anmoder besøkende om å bli hjemme

  6. OSLOBY

    Fabian Stang raser mot at byrådet vil gjøre Manglerudhjemmet kommunalt igjen