Begrepet «selvbestemt abort» må utvides

Den som ønsker abort, bør ha rett til å velge mellom å få denne utført på sykehus, i sin kommune eller hjemme, mener innleggsforfatterne.

Vi må fjerne unødvendige barrierer og tilby abort så nær pasienten som mulig.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Dette er et svar til fastlege Kaveh Rashidis kronikk «Abort hos fastlegen? Slutt å foreslå totalt urealistiske løsninger».

Gravide bør få rett til å velge om de vil ta abort på sykehuset, i primærhelsetjenesten eller hjemme. Økt tilgang til abort vil styrke gravides rettigheter, ikke svekke dem, slik Rashidi skriver. Vi er enige med Rashidi i at det trengs flere ressurser for å gi et godt helsetilbud til dem som ønsker abort, men dette må løses uavhengig av hvordan tilbudet skal se ut i fremtiden.

Vi ønsker oss en abortlov som kan stå seg langt inn i fremtiden. Hvor selvbestemmelse utvides til å gjelde ikke bare hvor lenge, men også hvor og hvordan en abort gjennomføres.

Lik tilgang i distriktet

I tråd med Verdens helseorganisasjons retningslinjer har flere land gjort abort tilgjengelig utenfor sykehusene, i primærhelsetjenesten og hjemme. Ved å gjøre det samme i Norge, kan tilbudet bli bedre over hele landet ,og ressursene på sykehusene kan brukes på dem som trenger det.

Den som ønsker abort, bør ha rett til å velge mellom å få denne utført på sykehus, i sin kommune eller hjemme. Om det er fastlege, spesialisthelsetjeneste eller helsestasjon som står for tilbudet, bør være opp til den enkelte kommune. I tillegg bør det opprettes en nasjonal aborttelefon der kompetent helsepersonell hele døgnet kan svare på spørsmål fra pasienter og helsepersonell. Dette vil sikre at alle, uansett hvor de bor, har lett tilgjengelig rådgivning.

Helsesykepleiere ønsker å tilby abort

Helsesykepleiere forteller oss at de gjerne tilbyr abort, forutsatt at det utarbeides nasjonale retningslinjer og gis ressurser. Vi som kjenner pasientene, kan gi lavterskel- og helhetlig helsehjelp hele veien. Særlig viktig er det for dem som har lang reisevei til sykehus, har behov for diskresjon ved abort eller trenger oppfølging.

Rashidi mener at spørsmålet om hvor abortene skal tilbys, er en blindvei. Vi mener derimot at det er en stor del av svaret. Vi må fjerne unødvendige barrierer og tilby abort så nær pasienten som mulig.