Hvorfor vil ingen beskatte de enorme inntektene fra kraft, olje og gass hardere?

Med høyere elektrisitetspriser vil en stor utbygging av vindkraft til havs være en god inntektskilde for staten og fellesskapet, skriver debattanten. Bilder viser Roan vindpark på Fosen.

Har vi helt sluppet opp for radikale og visjonære politikere?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Hvorfor vil ingen beskatte de enorme inntektene fra kraft, olje og gass hardere? Hvorfor skygger politikerne unna økt skatt på oppdrett og fiske? Og hvorfor planlegger ikke myndighetene for oljeskatt på vindkraft?

Har vi helt sluppet opp for radikale og visjonære politikere? Eller lar vi oss mobbe av kraftkommuner og storkapital?

Jo høyere priser, jo mer grunnrente

I dag kan vi takke fremsynte politikere som for 50 år siden, sto opp mot amerikanske oljeselskap, og sa at superprofitten i olje og gass skulle tilfalle fellesskapet fordi «det dreier seg om inntekter fra utnyttelsen av naturressurser som er den norske stats eiendom», som det heter i forarbeidene til petroleumsskatteloven av 1975.

Mange av de samme hensynene lå til grunn for grunnrenteskatt på vannkraftverk fra 1997.

Grunnrente er den ekstraavkastningen som oppstår ved utnyttelse av knappe naturressurser. Produksjonen av olje, gass og vannkraft gir en avkastning ut over normalavkastning til kapitalen. Jo høyere priser, jo mer grunnrente.

Rett utformet er grunnrenteskatten nøytral. Den påvirker ikke selskapenes tilpasning og investeringer. Med andre ord: En perfekt skatt, omfordelende og elsket av økonomer.

Dagens skatt er lav

Høye priser på energi gjør at mye av grunnrenten nå går til petroleumsselskapene og eierne av vannkraftverk. Det er stort rom for å øke grunnrentebeskatningen i petroleum med eksempelvis 5 prosentpoeng til 61 prosent.

Dette vil også dempe noe av effektene av den unødvendige skattepakken oljeselskapene fikk, etter at koronapandemien inntraff.

I dag tilfaller titalls milliarder i ekstraoverskudd i stor grad de kommunene som «tilfeldig» er kraftverkeiere. Vannkraft bør ha like høy grunnrenteskatt som olje, justert for «konsesjonsskatt». Her er det mye å gå på. Dagens skatt er lav.

Regjeringen vil stramme til oljepengebruken for å dempe prisveksten. Her har regjeringen en gyllen mulighet til å øke inntektene for å styrke velferd og fordeling.

Fordelen med økt kraftskatt er at den går direkte inn på inntektssiden i statsbudsjettet, mens økt oljeskatt går inn i oljefondet.

Gikk glipp av 7 milliarder kroner

Det er tilsvarende grunnrente i oppdrett, fiske og havvind. Da Solberg-regjeringen i 2020 avviste forslaget om grunnrenteskatt på oppdrett, var det et klart brudd på norsk forvaltningstradisjon. Her gikk statsbudsjettet glipp av 7 milliarder kroner som i stedet gikk rett i lommen på lakseadelen.

Det ble ikke bedre av at LO, i dette tilfellet som forsvarere av det bestående, avviste forslaget. Resultatet ble en puslete avgift på 40 øre pr. kilo. Laksebaronene ler hele veien til banken.

Det samme er nå i ferd med å skje på vindkraft.

Men med høyere elektrisitetspriser vil en stor utbygging av vindkraft til havs være en god inntektskilde for staten og fellesskapet. Og når oljeselskapet Shell vil satse stort på norsk sokkel, har de sikkert gjort regnestykket.

Regjeringen Støre bør kjenne sin besøkelsestid.