Debatt

Klimasøksmålet: Alt er politikk | Morten Walløe Tvedt

  • Morten Walløe Tvedt, jurist og seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt

Klimasøksmålet innebærer ingen revolusjon i norsk rett – domstolene gjør allerede i dag en rekke politiske vurderinger.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det har ikke manglet advarsler, etter at Greenpeace og Natur og Ungdom har gått til sak mot den norske stat.

Grunnlovsstridig

Bakgrunnen for søksmålet er at miljøorganisasjonene mener at 23. konsesjonsrunde er i strid med Grunnlovens paragraf 112, som handler om statens forpliktelse til å verne om miljøet.

En domstolsprøvelse av dette fremstilles av mange som svært politisk og derfor kontroversielt. Aftenposten på lederplass kaller det en politisk beslutning, professor i rettsvitenskap Hans Petter Graver har kalt det en juridisk revolusjon. Det er imidlertid ikke noe nytt at domstolene og Høyesterett gjør politiske vurderinger.

Politiske vurderinger:

Ett eksempel er Strukturkvotedommen, som handlet om muligheten til å regulere tildelte fiskekvoter på nye måter i fremtiden.

Her uttalte Høyesterett at «en ny transaksjonsavgift bare kan legges på en tidligere handling dersom sterke samfunnsmessige hensyn gjør seg gjeldende».

Hva som er sterke samfunnsmessige hensyn, er klart en politisk vurdering.

Det samme så vi også i den såkalte Rederibeskatningsdommen, der et lite flertall av dommerne i Høyesterett kom til at skatteutsettelsen som rederne hadde nytt godt av i mange år, ikke var godt nok begrunnet. En politisk vurdering gjort fra juridisk hold.

Også den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) gjør politiske vurderinger.

I saken «Lindheim mot Norge», som handlet om balansen mellom grunneiere og tomtefestere, konkluderte Høyesterett i favør av festerne, mens EMD så annerledes på saken. Dommen er i høy grad politisk.

Beskyttelsen av miljøet fikk sin grunnlovsstatus forsterket med grunnlovsendringene i 2014 – at domstolene nå får denne typen saker på bordet, er en logisk konsekvens av grunnlovsendringen.

Det er altså svært få argumenter for at ikke også miljøbeskyttelse skal kunne håndheves av domstolene. Eller er de politiske vurderingene kun forbeholdt vern av formuer og eiendom?

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
    Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Jus
  2. Greenpeace
  3. Natur og Ungdom

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Pussig avgjørelse om inhabilitet

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Domstolene skal ikke styre klimapolitikken

  3. NYHETSANALYSE

    Trump er allerede verdens mektigste. I natt utnevnte han en mann som kan gjøre ham enda mektigere.

  4. POLITIKK

    «Høyesterett og domstolene må beskyttes mot raske lovendringer fra et knapt politisk flertall.»

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Prinsippløst angrep på domstolene fra Senterpartiet

  6. DEBATT

    Kan det ha noe med vilje å gjøre når forvaltningen ikke innordner seg EØS-avtalens forpliktelser?