Debatt

Trenger en taxisjåfør å kunne skrive norske, argumenterende tekster på pre-akademisk nivå? | Cecilie Hamnes Carlsen

  • Cecilie Hamnes Carlsen, seniorrådgiver, Kompetanse Norge

Innvandrere er overrepresentert i yrker mange nordmenn ikke vil ha - som i transportnæringen. Det spørs hvordan de skal bemannes dersom man stiller et krav om akademiske norskferdigheter, skriver artikkelforfatteren. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix

Med høye språkrav risikerer vi å skyve innvandrere fra arbeidsliv til arbeidsledighet og samtidig miste helt nødvendig arbeidskraft i viktige yrker.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Innvandrere er overrepresentert i yrker mange nordmenn ikke vil ha - som i transportnæringen. Det spørs hvordan de skal bemannes dersom man stiller et krav om akademiske norskferdigheter, skriver artikkelforfatteren. Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Stadig flere arbeidsgivere stiller svært høye språkkrav ved ansettelse av utenlandske søkere. Buskerud fylkeskommune vil kreve nivå B2 av utenlandske drosjesjåfører, og denne måneden sendte Oslo kommune et krav om nivå B2 for assistenter i barnehage, skole og SFO/AKSs på høring. De følger dermed en utvikling de siste årene hvor kravene til norsk settes høyt.

Å stille B2-krav for ansettelse kan være i strid med diskrimineringsloven.

Vi i Kompetanse Norge er bekymret for utviklingen: Dersom arbeidsgivere stiller høyere språkkrav enn det som faktisk er nødvendig for å utføre arbeidet, bryter det med diskrimineringsloven. I tillegg risikerer man å stenge døren til arbeidsmarkedet for mange gode arbeidstagere. Det er hverken god integreringspolitikk eller smart samfunnsøkonomi.

Hva er B2?

Kompetanse Norge er ansvarlig for Norskprøven for voksne innvandrere som mange arbeidsgivere krever ved ansettelse. Norskprøven måler kommunikativ kompetanse i ulike språklige ferdigheter: lytte, lese, skrive og snakke/samtale.

På nivå A1-A2 (lavere nivåer) er språkbruken gjerne knyttet til rutinepregede situasjoner og personlige, kjente emner. På nivå B1 har språkbrukeren gode nok ferdigheter til å klare seg i de fleste situasjoner, både i arbeid og sosiale sammenhenger. For svært mange yrker vil B1 være tilstrekkelig.

Nivå B2 beskriver språkferdigheter på et høyt nivå. Nivået omtales gjerne som pre-akademisk, og forskere understreker at langt fra alle er på B2-nivå skriftlig på sitt eget morsmål. På B2 kan man lese relativt kompliserte fagtekster, og man kan skrive argumenterende tekster med en klar struktur, et variert ordforråd og kompleks grammatikk.

Hvem klarer B2-kravet?

Av de 16.843 kandidatene som tok Norskprøven for voksne innvandrere i 2016, var det kun 3 %, eller ca. 500 kandidater, som fikk B2 på alle de fire delprøvene (lytte, lese, snakke/samtale og skrive). Det er særlig delprøven i skriftlig fremstilling som er utfordrende.
En stor fordel med Norskprøven er at den måler de fire språkferdighetene (lese, lytte, skrive, snakke/samtale) i helt uavhengige delprøver. Dermed får arbeidsgivere mulighet til å stille differensierte krav eller kun stille krav i noen av språkferdighetene. Et eksempel på et fornuftig språkkrav, finner vi hos Tide Buss AS i Bergen. Tide stiller krav om B1 i muntlige språkferdigheter, men de stiller ikke krav om skriftlige ferdigheter.

Når er B2 et relevant krav?

Det er en økende tendens i arbeidslivet at arbeidsgivere stiller krav om nivå B2 i alle delferdigheter selv om arbeidet som skal utføres, ikke krever akademiske ferdigheter - slik som tilfellet er for assistenter, helsefagarbeidere, renholdsarbeidere eller buss- og taxisjåfører.

Ifølge diskrimineringsloven skal særskilte språkkrav være relevante for de oppgavene den ansatte skal utføre. Trenger en taxisjåfør, norsk eller utenlandsk, å kunne skrive argumenterende tekster for å utføre jobben sin? Og er det ikke viktigst at barnehageassistenter har et godt muntlig hverdagsspråk så de kan kommunisere greit med barn, foreldre og kolleger? Da holder B1 muntlig.

Uheldige konsekvenser

Å stille B2-krav for ansettelse kan være i strid med diskrimineringsloven. Vel så alvorlig – det kan få svært negative konsekvenser. Det er bred politisk enighet om at det er viktig å legge til rette for at innvandrere kommer inn på arbeidsmarkedet. En jobb er den viktigste faktoren for vellykket integrering, i tillegg til at det utjevner forskjeller i samfunnet og reduserer fattigdom generelt og barnefattigdom spesielt.

Innvandrere er overrepresentert i yrker mange nordmenn ikke vil ha. Det spørs hvordan for eksempel barnehager, sykehjem og transportnæring skal bemannes dersom man stiller et krav om akademiske norskferdigheter. Her risikerer man altså å skyve innvandrere over fra arbeidsliv til arbeidsledighet og samtidig miste helt nødvendig arbeidskraft i mange viktige yrker.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer:

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Innvandring
  3. Diskriminering

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Fører strengere språkkrav til bedre integrering? Forskning tyder på det motsatte.

  2. A-MAGASINET

    Da hun flyktet til Norge, ga hun seg én måned på å restarte livet. Så møtte hun det norske byråkratiet.

  3. NORGE

    Varslere prøvde å rydde opp i Shell. Selv endte de på psykiatrisk avdeling.

  4. DEBATT

    Broene Islamsk Råd har lovet å bygge, er i ferd med å kollapse

  5. DEBATT

    «Når guttene gjør noe bra, blir lærerne helt ekstatiske, men når jentene gjør det, er det bare vanlig»

  6. DEBATT

    Hvorfor prioriteres ikke jentene? Berthe Annette Svenkerud