Kort sagt, 11. april

Fattigdomsbekjempelse, boligmarkedet, E18, røykeprodukter og USAs angrep mot Syria. Her er dagens kortinnlegg.

Utdanning og jobb er nøkkelen til fattigdomsbekjempelse

Av Utdanning og jobb er nøkkelen til fattigdomsbekjempelse
Av Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister (H), Anniken Hauglie, arbeids- og sosialminister (H) og Solveig Horne, barne- og likestillingsminister (FrP)
Regjeringen jobber for et samfunn som gir muligheter for alle. Det skal være din innsats og dine talenter – ikke din familiebakgrunn eller ditt bosted – som avgjør hvilke muligheter du har i livet.

Regjeringens innsats mot barnefattigdom følger tre spor. Vi gir barn fra lavinntektsfamilier bedre tilgang til offentlige tjenester og bedre muligheter til å delta i aktiviteter sammen med andre barn. Vi fører en arbeidsmarkedspolitikk som får flere foreldre ut i arbeid. Og vi lager utdanningspolitikk som gir alle barn og unge muligheter for selv å skape seg en god fremtid.

Regjeringen har, sammen med samarbeidspartiene, innført rimeligere barnehageplass for familier med lav inntekt og en nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehagen for alle barn i familier med lav inntekt fra de er tre år. Vi har sørget for at ungdommer i lavinntektsfamilier får mer i skolestipend og vi har økt nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom til et historisk høyt nivå på 193 millioner kroner, som gjør at alle barn og unge får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter og ferier.

Over halvparten av lavinntektsfamilier er nå familier med innvandrerbakgrunn. Språkpraksis mens man er i jobb, hurtigspor for flyktninger med kompetanse og et regelverk som stimulerer flyktninger til arbeid er noen løsninger.
Skolen spiller en nøkkelrolle i fattigdomsbekjempelsen. Noe av det aller viktigste vi kan gjøre er å gi barn og unge en god utdannelse.
Nå starter regjeringen det neste store løftet i norsk skole: Alle elever på 1. til 4. trinn som blir hengende etter i lesing, skriving og regning skal få tilbud om intensiv opplæring.

Vi skal skape en skole hvor alle opplever seire og mestring. Det er det viktigste vi kan gjøre for å sikre at alle barn får gode muligheter – uavhengig av sin bakgrunn.

Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister (H), Anniken Hauglie, arbeids- og sosialminister (H) og Solveig Horne, barne- og likestillingsminister (Frp)

Høyre vil ha et mangfoldig boligmarked

Høyre utfordres av Grefsen-aksjonisten Marianne Brenna i et innlegg i Aftenposten 7. april om småhusområdenes fremtid. Det er en ærlig sak at hun mener Høyre ikke fortjener én eneste stemme ved neste valg, men argumentet hennes gir med all respekt ikke mening. Etter valget i 2015 sluttet et enstemmig bystyre seg til hovedprinsippene i «Kommuneplan mot 2030» som på et overordnet plan peker ut hvor det kan bygges inntil 120.000 nye boliger i en by som vokser. Høyre har i ettertid tydeliggjort at vi ønsker områderegulering av Nedre Grefsen med lokal medvirkning. Det er ikke aktuelt med 12 etasjers blokker i dette området.

Det som var av politisk uenighet om sentrale elementer ved kommuneplanen i 2015, var at enkelte partier, i særdeleshet Arbeiderpartiet, ønsket å bygge enda tettere og høyere. Vi ser nå at de ikke har gitt seg og har fått med seg både SV og Miljøpartiet De Grønne på å kartlegge 124 stasjonsområder langs T-banen, jernbanen og trikken i ytre by med tanke på mulig fortetting i en radius av henholdsvis 500 eller 700 meter.

Det er bred enighet om at vi må bygge mer i Oslo, men nå er byens velfungerende småhusområder under større press enn noen gang tidligere. Høyre er svært opptatt av å bevare Oslos særpreg og ønsker at det også i fremtiden skal være et variert boligtilbud av rekkehus, tomannsboliger og eneboliger i tillegg til leiligheter. Derfor har vi fremmet et forslag i bystyret som innebærer at vi vil redusere fortettingen i disse småhusområdene. Om vi ikke får støtte for vårt forslag, vil byrådets hårreisende fortettingsplan vinne frem. Høyre har gitt beboere i småhusområdene et tydelig alternativ.

Pia Farstad von Hall, Høyre

God løsning for E18

Det er gode nyheter at Regjeringen i Nasjonal transportplan legger opp til en helhetlig og sammenhengende utbygging av E18 i Asker og Bærum. Dermed unngås den raseringen av boligområdet Strand i Bærum som har vist seg å bli resultatet dersom det hadde blitt et opphold mellom første og andre del av utbyggingen. En sammenhengende utbygging sikrer også at det raskt kan etableres gode og separate sykkel- og bussveier på strekningen.

Aftenposten skriver 7. april at Regjeringens løsning i praksis er i strid med avtaleteksten for Oslopakke 3-samarbeidet. Det stemmer ikke. Løsningen er i tråd med Oslopakke 3-avtalen om at ny E18 skal bygges helt til Drengsrud i Asker. I avtaleteksten slås det riktignok fast at Høvik-tunnelen og Ramstadsletta ikke skal bygges i første etappe, men det står ingenting som hindrer at første etappe uten opphold avløses av andre utbyggingstrinn.

Vi var begge med og forhandlet frem avtalen og antok at det ville bli et opphold mellom første og andre utbyggingsetappe. Når Regjeringen nå foreslår en raskere utbygging, er det udelt positivt og en overoppfylling av de lokale forventningene. Løsningen er også i tråd med avtaleformuleringen om at E18 skal bygges så snart de kommunale planprosessene tillater det. Bærum kommune har som kjent vedtatt reguleringsplanen for E18 fra Lysaker til Ramstadsletta. Det er heller ikke slik at Høvik-tunnelen øker veikapasiteten inn mot Oslo. Frem til E16 i Sandvika er ferdigstilt, vil det fortsatt være to gjennomgående bilfelt som går inn i tunnelen inn mot Oslo.

Ny E18 vil skjerme store deler av Asker og Bærum mot trafikken og slik gjøre det mulig å bygge ut store, attraktive boligområder. I tillegg styrkes mulighetene for å sykle og reise kollektivt. Regjeringen leverer det Oslo-regionen trenger.

Eirik Lae Solberg, leder for Oslo Høyres bystyregruppe og Anette Marie Solli, fylkesordfører i Akershus

En tredje vei for røykere

For at voksne røykere skal kunne stumpe røyken til fordel for e-sigaretter eller røykfrie tobakksprodukter med potensielt mindre helserisiko, må de få vite at disse produktene eksisterer.

Det er ikke mange tiår siden bilene var utformet på en måte som medførte at folk døde og fikk skader fra trafikkulykker, ulykker som i dag knapt gir deg en bulk i panseret. Bilindustrien leder selv an en teknologiutvikling som tilfredsstiller etterspørselen etter lavere risiko. Politikerne setter mål for det grønne skiftet, og er samtidig enige om at dette skiftet først skyter fart når industrien spiller på lag.

Tobakksindustrien er overmoden for et skifte fra gammeldagse sigaretter til produkter med lavere risiko, og utviklingen går raskt. Men at et produkt med sannsynlig lavere risiko produseres, er i seg selv ikke tilstrekkelig: Produkter med redusert risiko må være konkurransedyktige, slik at forbrukerne faktisk velger bort røyken. Det kreves et tilbud med forskjellige teknologi, og at røykere som ellers ikke vil slutte å røyke får balansert informasjon om alternativene.

Helseminister Bent Høie fikk rett før jul med seg Stortinget på å vedta at skadereduksjon er en del av norsk tobakkspolitikk. Nå gjenstår det å konkretisere hva dette betyr og se nærmere på folkehelsepotensialet som ligger i produkter med redusert risiko.

Claude Guiron, kardiolog og scientific engagement director i Philip Morris

USAs angrep mot Syria var ulovlig

USAs overraskende angrep på en syrisk flybase torsdag ble møtt med positive reaksjoner fra de fleste vestlige land. Norge var blant dem. Utenriksminister Brende uttrykte at Norge har «forståelse for at det ble reagert etter gassangrepet». Aftenposten erklærte at det var «riktig å reagere».

Bakgrunnen for angrepet er mer enn forståelig. Giftgassangrepet på byen Khan Sheikhoun har vakt berettiget oppsikt og tilsier en sterk internasjonal respons. Men var USAs væpnede respons lovlig? Det korte svar er nei.

Hvis vi leser Utenriksdepartementets pressemelding finner vi ikke noe om det rettslige grunnlaget for angrepet. Dette er bemerkelsesverdig når norske myndigheter regelmessig understreker hvor grunnleggende folkeretten er for verden, og for Norge. Aftenposten erkjenner at det var usikkerhet rundt «hvordan og på hvilket grunnlag en slik avgjørelse tas». Men heller ikke her nevnes folkeretten med ett ord.

Bruk av væpnet makt er forbudt etter FN-paktens artikkel 2 nr. 4. De eneste unntakene er dersom FNs sikkerhetsråd har godkjent maktbruken, dersom den skjer i selvforsvar, eller med samtykke fra vedkommende stat. Ingen av disse vilkårene for bruk av makt var oppfylt i dette tilfellet.

USA har begrunnet angrepet med at det var nødvendig for å hindre Assad fra å bruke kjemiske våpen igjen. Men folkeretten gir ikke grunnlag for slike preventive militære tiltak, selv ikke mot grove krigsforbrytelser.

NATOs bombing i Serbia ble av mange ansett som ulovlig, men legitim, fordi den tok sikte på vern mot overgrep i Kosovo. Men USA (eller Norge) har aldri anerkjent at folkeretten gir adgang til humanitær intervensjon. Storbritannia er av de meget få land som hevder at en slik intervensjon er lovlig. Dessuten var situasjonen i Kosovo forskjellig fra dagens Syria.

De politiske konsekvensene av angrepet er også uklare, både for situasjonen i Syria og i verden for øvrig. Vesten har med rette kritisert Russland for intervensjon på Krim og i Øst-Ukraina. Når USA foretar folkerettsstridige angrep uten kritikk fra NATO-landene, undergraver dette troverdigheten av den vestlige kritikken og svekker folkeretten. Dette er ikke minst av betydning for Norge, som et lite land med en stor nabo.

Professor Malcolm Langford og professor Geir Ulfstein, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo