Debatt

Ny åndsverklov til beste for kunstnerne | Linda Hofstad Helleland

  • Linda Hofstad Helleland, kulturminister

Loven skal først og fremst ivareta rettighetene til opphavere og utøvende kunstnere: De som skriver bøker, lager musikk eller står på scenen. Foto: Billion Photos / Shutterstock

Den nye åndsverkloven legger opp til en rimelig balanse mellom kunstnernes og allmennhetens interesser.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Åndsverkloven er vår viktigste kulturlov. Den er viktig fordi kunst og kultur har avgjørende betydning både for enkeltmennesker og for fellesskapet. Det vernet kunsten får gjennom denne loven, gjør det mulig å leve av skapende virksomhet. Og det legger grunnlaget for produksjon av ny kunst og kultur.

Derfor har det vært avgjørende for Regjeringen å styrke vernet om de skapende og utøvende kunstnere i forslaget til ny åndsverklov.
Loven som gjelder i dag, er fra 1961. Den har vært endret mange ganger og bærer nå preg av å være et lappeteppe. Den kan fremstå som fragmentert og vanskelig tilgjengelig.

Digitalisering

Det nye lovforslaget tar hensyn til flere vesentlige samfunnsendringer. På grunn av digitaliseringen er det nå lett for de fleste av oss å bruke og dele innhold som er beskyttet av opphavsretten. Det er blitt enklere for rettighetshaverne å formidle åndsverkene sine.

Men samtidig er det blitt vanskeligere å kontrollere hvordan de brukes og spres videre. Derfor er åndsverkloven blitt en lov som berører stadig flere – og ikke bare de profesjonelle aktørene. Derfor har det vært en viktig målsetting for oss at den nye loven skal være lettere tilgjengelig for dem som skal bruke den.

Innskrenkninger

Loven skal først og fremst ivareta rettighetene til opphavere og utøvende kunstnere: De som skriver bøker, lager musikk eller står på scenen. Den er også en viktig lov for våre kreative næringer. Samtidig skal loven balansere mange ulike interesser, slik som samfunnets og brukernes interesse i tilgang til åndsverk. Den legger opp til en rimelig balanse mellom kunstnernes interesser på den ene siden og brukernes og allmennhetens interesser på den andre siden.

  • EU-Kommisjonen: Ny europeisk åndsverklov fremlagt

Etter loven må altså opphaverne tåle visse innskrenkninger i rettighetene sine, slik at åndsverk kan brukes der det er rimelig ut fra samfunnsmessige hensyn. Dette kan for eksempel være privat bruk og bruk som ivaretar informasjons- og ytringsfriheten.

Rimelig betalt

Fremdeles vil hovedregelen være at den som surfer på nettet, ikke vil ha noe ansvar selv om materialet de ser på, er ulovlig lagt ut. Men vi foreslår et unntak fra denne hovedregelen, slik at det i visse tilfeller vil være ulovlig å strømme åndsverk og annet opphavsrettslig beskyttet innhold.

Dette kan for eksempel gjelde en film som er ulovlig lagt ut på nettet når det er åpenbart at innholdet er lagt ut i strid med åndsverkloven. Bruk av ulovlige strømmetjenester fører til at rettighetshaverne ikke får betalt for det de har laget. Det nye lovforslaget gir brukerne incentiver til å bruke lovlige tjenester i stedet.
En annen viktige endring i loven er at vi fastslår at opphaveren skal ha rimelig betalt for åndsverket sitt. Dessuten har vi blant annet løsnet på og forenklet reglene om adgang til å gjengi åndsverk i reportasjer om dagsaktuelle saker.

Internasjonal dimensjon

Så er det viktig å huske at opphavsretten er et område i stadig utvikling, særlig på grunn av den teknologiske utviklingen. Mange av de viktigste utfordringene på feltet har dessuten en internasjonal dimensjon. EU er nå i gang med å reformere regelverket på opphavsrettsområdet. Og det er grunn til å tro at dette vil ha en effekt på den nye norske åndsverkloven. Derfor er ikke den nye loven hugget i stein. Vi må vurdere om den skal tilpasses utviklingen i årene som kommer.

Det viktigste er at den er oppdatert og relevant for dem den gjelder.
Jeg mener at lovforslaget vi legger frem nå, gir Norge en enklere, mer moderne og mer teknologinøytral åndsverklov som balanserer godt mellom ulike viktige interesser. Jeg ser frem til den videre debatten om lovforslaget i tiden som kommer.

Les også:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Linda Hofstad Helleland
  2. Kultur
  3. Kunst
  4. Film
  5. Musikk

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Åndsverkloven som forsvant i det blåblå | Ingrid Kindem og Elin Erikstad Aamodt

  2. KULTUR
    Publisert:

    Vil gjøre det straffbart å strømme film og TV fra ulovlige tjenester

  3. KULTUR
    Publisert:

    Nytt kunstneropprør mot ny åndsverklov

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt 11. mai

  5. DEBATT
    Publisert:

    Åndsverkloven er blitt gammeldags og skal revideres. Hvem tjener på det? | Synne Skouen

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 19. mai