Debatt

Utvalg vil svekke samfunnsnyttig forskning | Lars Holden

  • Lars Holden, adm. dir. Norsk Regnesentral og styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA
Samfunnet ønsker at forskningen skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer som helse og klima. Det blir vanskeligere når det i større grad skal legges vekt på vitenskapelig kvalitet, som siteringer av andre forskere, uten hensyn til nytteverdi for samfunnet.

Et utvalg som har vurdert Forskningsrådet, vil svekke den tematisk orienterte forskningen som er viktig for å løse store samfunnsutfordringer og bygge kompetanse i mange forskningsgrupper.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Alle ønsker høyest mulig kvalitet i forskningen. Et regjeringsoppnevnt utvalg på tre personer som har vurdert Forskningsrådet, mener at man skal legge vesentlig mer vekt på vitenskapelig publisering og mindre vekt på om prosjektet er nyttig for samfunnet i vurderingen av hvilke prosjekter som skal få penger.

Der EUs forskningsprogram har tre målsetninger; vitenskapelig kvalitet, konkurransedyktig næringsliv og løse store samfunnsutfordringer, legger utvalget ensidig vekt på vitenskapelig kvalitet i snever forstand.

Uten hensyn til nytteverdi

I statsbudsjettet bevilges 35 milliarder kroner til forskning blant annet fordi samfunnet ønsker at forskningen skal bidra til å løse klimautfordringen, forbedre helsen, løse andre store samfunnsutfordringer og øke konkurransedyktigheten og omstillingsevnen i næringslivet.

Lars Holden, adm. dir. Norsk Regnesentral og styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA

Det blir vanskeligere når det i større grad skal legges vekt på vitenskapelig kvalitet, som siteringer av andre forskere, uten hensyn til nytteverdi for samfunnet.

Høy vitenskapelig kvalitet

Utvalget vil svekke den tematisk orienterte forskningen som er viktig for å løse disse store samfunnsutfordringene og viktig for å bygge kompetanse i mange forskningsgrupper.

Forskningsrådet vurderer i dag alle sider ved et forskningsprosjekt, og også i dag bevilges bare midler til prosjekter med høy vitenskapelig kvalitet. En betydelig andel av midlene fordeles i dag bare etter vitenskapelig kvalitet.

Overprøving av Stortingets bevilgninger

Videre foreslår ekspertgruppen at 5 prosent av alle forskningsbevilgninger skal omfordeles til søknader som har høy vitenskapelig kvalitet uavhengig av tema. Dette er en overprøving av Stortingets bevilgninger.

  • Øyvind Østerud: Maktkamp om forskning

For Klima- og miljødepartementet, som bevilger 400 millioner kroner til forskning gjennom Forskningsrådet, vil det bety at 20 millioner går til forskning innen helt andre temaer. Det vil bli mindre attraktivt for departementene å bevilge midler til Forskningsrådet når midlene går til formål utenfor departementets område.

Konkurransen svekkes

Vi hadde forventet at utvalget ville styrket konkurransen om forskningsmidlene.

Men utvalget vil faktisk svekke konkurransen ved å flytte bevilgninger som i dag konkurranseutsettes gjennom Forskningsrådet, til bevilgninger direkte fra departementet som ikke har samme kompetanse til å vurdere kvaliteten i forskningsprosjekter.

Verdensledende forskningsmiljøer

Utvalget skriver at universitets- og høgskolesektoren har høy basisbevilgning i forhold til andre land. Norge har dermed en større andel prosjekter initiert av forskere og mindre konkurranse enn sammenlignbare land.

Det ønsker utvalget å forsterke til tross for at de skriver at det faglige nivået er lavere enn ønskelig. Vi bør heller styrke konkurransen for å bygge verdensledende forskningsmiljøer innen strategisk viktige områder og som dekker både grunnleggende og anvendt forskning.

Interessert i forskningspolitikk? Her kan du lese flere artikler:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Norges Forskningsråd
  3. Klima
  4. Næringsliv
  5. Helse