Debatt

Må det en miljøkrise til for å få Hydro til å ta samfunnsansvar? | Eirin Heddeland

  • Eirin Heddeland
    Eirin Heddeland
    Student, NTNU, Master i Globalization and Sustainable Development
Det må oppfordres til at spesielt statseide selskaper som Hydro tar en mer proaktiv rolle i utsatte lokalsamfunn, og spesielt hvor de er en av de største aktørene, skriver innleggsforfatteren. Bildet viser ansatte som forlater Alunorte-raffineriet i mars 2018.

Det må bli et større søkelys på hvordan store transnasjonale selskaper bruker samfunnsansvar for å redde sitt eget skinn.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Alunorte-raffineriet avbildet i mars i fjor.

Mandag 20. mai løftet den føderale domstolen i Belém, Brasil, produksjonsembargoen mot det Hydro-eide Alunorte-raffineriet.

I februar 2018 førte kraftig regnvær i staten Pará til at raffineriet ble oversvømt. Brasilianske myndigheter beordret som følge av dette Alunorte til å redusere produksjonen til 50 prosent.

Flere uker senere innrømmet Hydro at det hadde vært utført tre ulovlige utslipp fra anlegget. Embargoen har vært en stor byrde på selskapets skuldrer, og kriseåret har kostet eierne over 40 milliarder kroner.

Nå har Hydro fått grønt lys for å kjøre full produksjon. En gledens nyhet for det delvis-statseide selskapet.

Likevel har lite blitt sagt om hvordan det brasilianske lokalsamfunnet aktivt er blitt brukt som en brikke i spillet for å løse denne krisen.

Dialog først etter utslipp

Hydro har, ifølge Institutt for fredsforskning (PRIO), vært den største operatøren i byen Barcarena siden 2011.

Byen hvor Alunorte er lokalisert, beskrives som en økologisk katastrofe. Den rangeres som den dårligste av 231 brasilianske kommuner med over 100.000 innbyggere av den brasilianske sanitær- og miljøforeningen.

PRIO publiserte i 2016 en rapport hvor de anbefalte Hydro å ha en bedre dialog med lokalsamfunnet rundt anlegget. Likevel finansierte de kun tre samfunnsutviklingsprosjekter i regionen i begynnelsen av 2018. I tillegg har Alunorte opplevd opptil flere protester fra lokalmiljøet for blant annet mangel på ansettelse av lokale og forurensning av nærmiljøet.

Først etter 11. mars 2018, da Hydro innrømmet ulovlige utslipp fra Alunorte, begynte selskapet i betydelig grad å ty til dialog med lokalsamfunnet og økte samfunnsinvesteringer.

Engasjement etterspurt

Dette tyder på at en miljøkrise må til for å få Hydro til å ta samfunnsansvar.

9. april 2018 bevilget Hydro 214 millioner kroner (BRL 100 millioner) til Barcarena for å støtte samfunnsutvikling. Enda en samfunnsavtale kom i stand 5. september 2018. Selskapet innvilget da 321 millioner kroner (BRL 150 millioner) til samfunnsprosjekter i Pará. Denne avtalen ble anerkjent som en milepæl for å kunne gjenoppta produksjonen ved Alunorte.

Det vil si fra februar 2018 til september 2018 har norske skattebetalere til dels vært med å finansiere forskjellige samfunnsprosjekter i Brasil, til en svimlende sum av 535 millioner norske kroner (BRL 250 millioner). Et større engasjement fra Hydro i regionen har vært etterspurt siden 2016, men ble først realisert etter tre ulovlige lekkasjer fra deres raffineri var oppdaget.

Proaktiv rolle

Jeg er ikke negativ til at mine skattepenger blir brukt til å skape positiv samfunnsutvikling i andre land. Tvert imot, det synes jeg skal forventes av våre statseide utvinningsbedrifter. Spesielt ettersom deres operasjoner er ødeleggende for lokalmiljøet og ofte driftes i land som mangler grunnleggende nødvendigheter og et stabilt styresett. Dette er også tilfellet i Barcarena, Brasil.

Det jeg setter spørsmålstegn ved, er Hydros hensikter med å utøve samfunnsansvar i etterkant av Alunorte-krisen.

Jeg ønsker å se norske transnasjonale selskaper som er forut sin tid. Selskaper som konstant bidrar til bærekraftig utvikling og miljø, ikke kun når de blir tatt med «buksen nede» i Brasils regnskog.

Lokalsamfunnet rundt Alunorte-anlegget er blitt brukt som en brikke i et spill, hvor målet for Hydro er å få Alunorte til å produsere med full kapasitet.

Det må bli et større søkelys på hvordan store transnasjonale selskaper bruker samfunnsansvar for å redde sitt eget skinn. Dette er på ingen måter bærekraftig.

Det må oppfordres til at spesielt statseide selskaper som Hydro tar en mer proaktiv rolle i utsatte lokalsamfunn, og spesielt hvor de er en av de største aktørene.

Vi har et samfunnsansvar, du og jeg. Det er at vi som skattebetalere krever at våre statseide selskaper skal unngå miljøkriser før de skjer. Ikke at de kun skal reparere skadene etterpå.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Utslipp
  2. Hydro
  3. Alunorte
  4. Brasil