Debatt

Ny undersøkelse: Dette bekymrer nordmenn mest og minst. Noen av svarene overrasker oss | Tone Fløtten og Sissel C. Trygstad

  • Tone Fløtten
    daglig leder, forskningsstiftelsen Fafo
  • Sissel C. Trygstad
    forskningssjef, forskningsstiftelsen Fafo

Det er de unge som er klart mest bekymret for klimaendringene, viser den nye undersøkelsen. Bildet er fra klimademonstrasjon foran Stortinget 22. mars. Stein J. Bjørge

Tre forhold er slående.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Globalisering, teknologiske endringer og migrasjon vil endre arbeidsliv og velferdsstat. Klimaendringene kan påvirke selve livsgrunnlaget og gi ringvirkninger vi ikke aner rekkevidden av.

Det er med andre ord grunn til bekymring. Men en undersøkelse Respons har gjennomført i forkant av årets Fafokonferanse, tyder ikke på at den norske befolkningen er naget av bekymringer.

I temperaturmålingen av bekymringsgraden er tre forhold slående.

Tone Fløtten er daglig leder i forskningsstiftelsen Fafo. Sissel C. Trygstad er forskningssjef.

Ikke veldig klimabekymret

For det første bekymrer vi oss mest for klimaendringer og velferdsstatens bærekraft. At drøyt halvparten av oss er bekymret for klimaendringene er ingen overraskelse. Det er kanskje mer overraskende at klimabekymringen ikke er større.

På en skala fra null til ti, plasserer seks prosent av befolkningen seg på null, det vil si at de overhodet ikke er bekymret for klimaendringene. Tolv prosent plasserer seg på ti. Det er daglige medieoppslag om hvor fort endringene skjer, og om hvor utilstrekkelige dagens klimatiltak er for å nå Parisavtalens mål.

I lys av dette kunne vi forventet at flere bekymret seg mye. Men også andre undersøkelser har vist at klimabekymringene ligger stabilt på dette nivået, så omtrent halvparten av befolkningen er altså ikke veldig klimabekymret.

Les også

Sjekk hvilken klimasone du bor i. Det har betydning for om planter og vekster overlever.

Overraskende om innvandring og velferd

En drøy tredjedel bekymrer seg for velferdsstatens bærekraft. Mest bekymret er vi for hvordan det skal gå med de eldre. Seks av ti bekymrer seg for at vi ikke vil ha nok penger til eldreomsorg.

Litt mer enn halvparten er bekymret for at vi ikke vil ha økonomi til å sikre eldre en anstendig levestandard. Minst bekymret er vi for at vi ikke skal ha råd til et godt utdanningssystem og for at innvandrere skal belaste velferdsstaten for mye.

At såpass få bekymrer seg for innvandringens betydning for velferdsstaten, er noe overraskende gitt den store oppmerksomheten akkurat dette har fått i mediene, offentlige utredninger og politiske diskusjoner.

Les også

Det er bare å venne seg til tanken: Fortidens rike land vil igjen ruve. Europa er i tilbakegang.

Mer bekymret for andres jobb enn egen

For det andre er bekymringen uventet liten når det gjelder endringer i arbeidslivet. Det er forventet at mange arbeidsplasser vil forsvinne som følge av ny teknologi. De dystreste anslagene tilsier at én av tre jobber kan bli borte på noen års sikt.

Til tross for dette er det bare ni prosent av oss som er bekymret for å miste jobben. Det er heller ikke mer enn femten prosent som tror at deres egen kompetanse vil bli utdatert i nær fremtid. Tvert imot, fire av ti tror at teknologien vil gjøre jobbene deres vil bli mer spennende og enda flere tror at jobben vil bli enklere å utføre.

Vi ser imidlertid ut til å være mer bekymret for at andre skal rammes av de teknologiske endringene. Selv om nesten ingen frykter for egen jobb, er det én av tre som tror at ny teknologi vil føre til tap av arbeidsplasser generelt.

Kvinner mer bekymret enn menn

For det tredje er bekymringene ulikt fordelt i befolkningen. Bekymring ser i stor grad ut til å være kvinnenes lodd. Uansett om vi spør om klimaendringer, ulikhet, eldres fremtid eller tap av arbeidsplasser, er kvinner mer bekymret enn menn.

Det eneste området der menn synes å bekymre seg mest, er når vi spør om innvandring vil belaste den norske velferdsstaten for mye. Som sagt er ikke dette en veldig stor bekymring, men det bekymrer flere menn enn kvinner. Begge kjønn er for øvrig like bekymret for at innvandrere ikke skal komme i jobb. Dette bekymrer nesten halvparten av oss.

Hvorfor kvinner gjennomgående bekymrer seg mer enn menn, vet vi ikke. Men også andre undersøkelser av ulike former for bekymring viser at kvinner kommer nesten alltid ut med høyest bekymringsgrad.

Les også

Kristin Skogen Lund: Menn diskrimineres i arbeidslivet

Unge mest bekymret for klimaendringene

For øvrig er det bekymringsforskjeller mellom unge og eldre, mellom høyt og lavt utdannede og etter partiskillelinjer.

Unge er for eksempel klart mest bekymret for klimaendringene, mens bekymringen for velferdsstatens bærekraft øker med alder. De høyt utdannende er mest klimapessimistiske, mest jobboptimistiske og mest velferdsstatsoptimistiske.

De største partiforskjellene finner vi i klimabekymringene. Men at 95 prosent av miljøpartivelgerne frykter klimaendringene, mens bare 8 prosent av fremskrittspartivelgerne gjør det samme, er neppe uventet for noen.

Les også

Greta Thunbergs strid: Når frykt og håp skiller lag

Politikerne har en stor utfordring

Det vil være delte meninger om vi bekymrer oss for mye eller på for lite, men vi ser ikke ut til å bekymre oss til døde. På noen områder er bekymringsgraden uventet liten, gitt den offentlige oppmerksomheten utfordringene får.

En mulig forklaring kan være resignasjon. Men det kan også være en tiltro til at det finnes politiske løsninger. Noen setter sin lit til at teknologien kan bidra til å løse klimautfordringer og gjøre velferdsstaten mer effektiv. Noen har stor tiltro til vår omstillingsevne. Blant dem vi spurte, var det et stort flertall som mente at den norske modellen kan være godt egnet til å finne løsninger på klimaproblemene.

Den store utfordringen ligger likevel i at politikerne skal finne løsninger på mange problemer samtidig. Effektive klimatiltak må ikke gå på bekostning av trygge arbeidsplasser, folks velferd og sosial rettferdighet. Vi trenger bare å se til Frankrike for å ane konsekvensene dersom man glemmer ulikheten i forsøket på å løse klimautfordringene.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Sykefravær
  2. Inkludering
  3. Arbeidsledighet
  4. Eldrebølge
  5. Bærekraft

Relevante artikler

  1. NORGE

    Nordmenn øverst på listen over klimaskeptikere - sammen med USA og Saudi-Arabia

  2. KRONIKK

    Derfor er ungdom på Oslo øst flinkest på smittevern

  3. DEBATT

    Jeg er bekymret for at arbeidsfolks stemme blir stadig svakere

  4. DEBATT

    Vi er midt i et kappløp for våre liv, og vi taper. Klimastreikerne bør inspirere oss til å handle.

  5. A-MAGASINET

    De fikk stempel som lettkrenkede, likegyldige skjermjunkies. Så kom opprøret.

  6. NORGE

    Bare USA og Saudi er mer klimaskeptiske enn nordmenn. Eksperter tror oljen og mediene har noe av skylden.