Kort sagt, tirsdag 14. januar

Fritt skolevalg. Foreldrepermisjon. Dette er dagens kortinnlegg!

Elevene må få velge skole selv

Alle elever, uansett hvilket fylke de bor i, bør få større mulighet til å velge hvilken videregående skole de vil gå på. Det er elevenes valgfrihet som har vært det sentrale når regjeringen har sendt ut to ulike modeller på høring.
14 av de 19 gamle fylkene hadde helt eller delvis fritt skolevalg. Det er med andre ord få fylker som ikke har praktisert fritt skolevalg fra før. Regjeringen er opptatt av at det skal være mulig for alle elever å ha mer enn én skole med samme utdanningsprogram å velge seg til.

Gjennom regionreformen har fylkespolitikerne fått et større ansvar for kompetansepolitikken. Det handler om å løfte kvaliteten, men også skape muligheter for å lære hele livet. Her er videregående opplæring helt sentralt.

Lederartikkelen i Aftenposten lørdag 11. januar legger til grunn at fylkene ikke har mulighet til lokale tilpasninger når fritt skolevalg vedtas. Det stemmer ikke. De to alternativene i høringen ivaretar både elevenes valgfrihet og fylkenes handlingsfrihet.

I det ene alternativet kan fylkene selv velge mellom fritt skolevalg i hele fylket, eller dele inn fylket i flere inntaksregioner som gir reelt fritt skolevalg. Det betyr at elevene må kunne velge mellom minst to skoler med samme utdanningsprogram.

I det andre alternativet er hovedregelen at det skal være fritt skolevalg i hele fylket, og at de kun skal kunne velge inntaksregioner, som likevel sikrer reelt fritt skolevalg, så lenge det er på grunn av store avstander eller spesielle utfordringer i trafikken.

Det kan være mange grunner til at elevene velger som de gjør. Noen kan velge seg bort på grunn av fagtilbudet, andre på grunn av mobbing i nærmiljøet, og for noen kan det handle om at de har hørt at en skole har godt miljø og gode lærere. Valget om skole bør ligge hos elevene, ansvaret for å skape gode skoler må og skal ligge hos fylkespolitikerne.

Jan Tore Sanner, kunnskaps- og integreringsminister (H)

Verdensmester i foreldrepermisjon

Tirsdag skrev Gro Nylander at den norske foreldrepengeordningen er i strid med EØS-regelverket. Det er feil. Norge har en av de rauseste permisjonsordningene i verden. Unicef slo i sommer fast at Sverige, Norge og Island er verdens mest familievennlige land, basert på mors og fars rett til foreldrepermisjon og på barnehagedekning.

EØS’ barselregulativ sier at en kvinne som har født, skal ha 14 ukers øremerket barselpermisjon før den delbare permisjonen starter. Påstanden fra Nylander om at Norge regelrett saboterer dette, er vanskelig å forstå. Både mor og far har rett til minst 15 uker med foreldrepenger hver – fem uker mer enn for to år siden. I tillegg kan de fordele minst 16 uker fritt mellom seg.

Disse rause kvotene er et resultat av Venstre-gjennomslaget tredelt foreldrepermisjon. Den nye permisjonsordningen sikrer likestilte foreldre helt fra starten av. Mor er godt ivaretatt, men den største forskjellen er at fars rettigheter styrkes betydelig.

Samtidig som Nylander ikke ser ut til å ha fått med seg at mors kvote nylig er utvidet fra 10 til 15 uker, mener hun også likestillingspoenget er hovedproblemet. Nylander mener det er urettferdig at kvinner kanskje må «tigge og be» om å få felleskvoten av partneren, i stedet for å ha rett på den. Men slik har fedre hatt det i alle år – og tapt. Jeg har til gode å møte en kvinne som har måttet kjempe for å få uker fra fellespermisjonen fra far.

Mor må ha en raus fødselspermisjon til restitusjon, tilknytning og med tid og ro til å amme. Men også fedrenes rettigheter må sikres. God tilknytning mellom far og barn fra begynnelsen av er viktig for barnets psykiske helse. Et likestilt samfunn forutsetter at menn og kvinner får lov til å ta like aktivt del på hjemmebane som i arbeidslivet. Vinnerne er barna, som får vokse opp i frihet, ubundet av gamle kjønnsroller.

Guri Melby, stortingsrepresentant (V)

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter