Debatt

Hva er sannheten om politidekningen? | Nordsletten og Johnsen

Er sannheten to polititjenestepersoner pr. 1000 innbyggere, eller 0,22?

Målet om to polititjenestepersoner pr. 1000 innbyggere har vært en politisk ambisjon siden Politireform 2000, skriver Christine Sætre Nordsletten og Rune Christian Johnsen. Heiko Junge / NTB scanpix

  • Christine Sætre Nordsletten
    Politioverbetjent og politifaglærer, Politihøgskolen Oslo
  • Rune Christian Johnsen
    Politioverbetjent og politifaglærer ved Politihøgskolen Oslo

«President, det blir mye tall i en slik redegjørelse, men fakta er ofte tall når man spør etter beredskap og bemanning» (justisminister Jøran Kallmyr til Stortinget, 24.10.19).
Målet om to polititjenestepersoner pr. 1000 innbyggere har vært en politisk ambisjon siden Politireform 2000. Det er et lavt mål i europeisk sammenheng, men ble ansett som tilstrekkelig under forutsetning av at politiet var lokalt forankret. Et lokalt forankret nærpoliti innebærer færre politiutdannede enn det reaktive beredskapspolitiet vi får med Nærpolitireformen. Dagens politimodell krever derfor flere politiutdannede.

Nå målet i 2020?

I Stortinget redegjorde Kallmyr nylig for bemanningssituasjonen i politiet. Han opplyste at man vil nå målet om to pr. 1000 i 2020. Leder av justiskomiteen, Lene Vågslid, var uenig og sa at forståelsen avhang av tellemåten. Vi er enige med Vågslid og mener at justisministerens beregninger bør nyanseres og problematiseres.

Dersom forslaget til statsbudsjett vedtas, har regjeringen i løpet av to år redusert studentinntaket til politiutdanningen fra 720 til 400 – begrunnet i at målet om to pr. 1000 er nådd. Vi må tilbake til 2005 for å finne så lave opptakstall som regjeringen nå foreslår. Da var befolkningstallet trekvart millioner lavere enn i dag. Vi må også tilbake til tidlig på 2000-tallet for å finne tilsvarende lave forholdstall mellom befolkning og opptak av studenter som regjeringens forslag innebærer.

Hva er det Kallmyr ikke sier om tallenes tale og som Stortinget og befolkningen bør vite, skriver innleggsforfatterne Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Langt unna tilstrekkelig

Det er mye som tyder på at vi er langt unna tilstrekkelig politidekning i Norge. Tillitsvalgte i hele landet uttrykker bekymring over ressursknappheten. De operative mannskapene forteller at de ikke har hender og hoder nok til å bekjempe kriminaliteten. I Oslo politidistrikt har politipatruljene mistet 100 personer de siste to årene.

Fra talerstolen fremhevet Kallmyr at politidekningen i Oslo politidistrikt nå er på 2,48 politifolk pr. 1000 innbyggere og at alle politidistrikt i Norge har fått en klar styrking av antall politiårsverk sammenlignet med 2013. Ved gjennomgang av tallmaterialet finner vi det samme som Kallmyr, men vi finner også mye mer. Hva er det Kallmyr ikke sier om tallenes tale og som Stortinget og befolkningen bør vite?

Kallmyr sier ikke at politidekningen faktisk har gått ned i fire av tolv distrikt, dersom man sammenligner tall for 2017 med tall for 2019. Selv om alle politidistrikt har hatt en økning sammenlignet med 2013, har altså en tredjedel hatt en nedgang i politidekningen siden utgangen av 2017. Og det er vel mer interessant enn at den har økt siden 2013?

Politiet.no

Regner med alle stillinger

Kallmyr sier heller ikke at ti av tolv politidistrikt (83 prosent) har politidekning under to pr. 1000. Faktisk er det bare Oslo og Finnmark som har dekning over to pr. 1000. Eksempelvis er tallet for Vest, Møre og Romsdal og Sør-Øst under 1,5 pr. 1000, mens tallet for Øst, Trøndelag og Innlandet er under 1,6. I tillegg må man være klar over at alle politistillinger inngår i beregningsgrunnlaget. Det betyr at vi som er faglærere ved Politihøgskolen, inngår i tallet. Det samme gjør alle politiførstebetjenter, politioverbetjenter, lensmenn, politistasjonssjefer og politiinspektører uten påtalekompetanse. Langt flere enn dem som driver med utøvende oppgaver knyttet til operativt politiarbeid, etterforskning og forebygging.

Vi må tilbake til 2005 for å finne så lave opptakstall som regjeringen nå foreslår, skriver innleggsforfatterne. Bildet viser en vitnemålsseremoni for Politihøgskolen i Oslo i 2015. Gorm Kallestad / NTB scanpix

Nedadgående

Når det gjelder den totale politidekningen, uavhengig av distrikt, legger Kallmyr og regjeringen til grunn at politidekningen pr. 1000 innbyggere har økt fra 1,71 i fjerde kvartal 2013 til 1,95 i første kvartal 2019. Det formidles derimot ikke at det presenterte tallet for politidekning også inkluderer alle særorgan. Heller ikke at dekningstallet for andre kvartal var lavere enn tallet for første kvartal 2019.

Hadde man benyttet tall for politidekning hvor særorganene var holdt utenfor, ville tallet for politidekning for første kvartal 2019 vært på 1,75, og ikke 1,95 som Kallmyr bruker. Også dette beregningsgrunnlaget viser reduksjon fra første til andre kvartal 2019. Den totale politidekningen synes altså, uavhengig av beregningsgrunnlag, å være nedadgående allerede nå, før det siste nedtrekket av politistudenter er iverksatt.

Diagrammet viser politidekningen for alle politistillinger og særorgan i perioden 2013–2019. Politiet.no

Hva er egentlig politidekning?

Når regjeringen konkluderer med at målet om to pr. 1000 er innfridd neste år, legges det til grunn tall over alle politistillinger i alle politidistrikt og i alle særorgan. Det som ikke formidles, er hvilken politidekning dette gir i form av antall politi på jobb til enhver tid. Forskergruppen Politireform har beregnet at en politidekning på to pr. 1000 innebærer at det kun er 0,22 politiansatte pr. 1000 innbyggere på jobb til enhver tid.

Og da blir spørsmålet: Hva er egentlig politidekning? Er det antall ansatte i politietaten eller antall politi på jobb – to pr. 1000 eller 0,22 pr. 1000? Eller handler det om at politiet settes i stand til å løse samfunnsoppdraget, og at innbyggerne får de polititjenester de skal kunne forvente å få i en rettssikkerhetsstat?

Vi finner oss ikke i at justisministeren presenterer deler av et tallgrunnlag og henviser til en kommende Stortingsmelding som svært få kjenner innholdet av.

Her står man i fare for å svekke Politihøgskolens faglighet, politiberedskapen og befolkningens trygghet på sviktende, mangelfullt, eller i verste fall uriktig grunnlag. Denne saken gjelder spørsmål av stor betydning for hele det norske samfunnet, og krever grundige utredninger i tråd med demokratiske prinsipper og Grunnlovens § 100.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Jøran Kallmyr
  2. Samfunnet
  3. Bemanning
  4. dekning

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Feil om politimangel

  2. DEBATT

    Hvem tar feil om politidekningen, justisminister?

  3. POLITIKK

    Kallmyr inn på teppet om politireformen

  4. VERDEN

    Politiutdannelsen i Louisiana, USA, tar ni uker. Det tar tolv uker å bli negldesigner.

  5. KOMMENTAR

    Nå har hun tatt livet av nærpolitireformen også

  6. OSLOBY

    Natteravn-leder mener Raymond Johansen bagatelliserer voldsproblemene i Oslo